Jazmín og sabbatsdagen

Jazmín og sabbatsdagen

Da min manns lønn plutselig ble redusert med 30 prosent for noen år siden, begynte jeg å tenke på hvordan jeg kunne hjelpe til med å betale familiens utgifter.

Jeg hadde ofte organisert fødselsdagsselskaper for mine to barn, bl.a. ved å kle dem ut som klovner, finne på leker og vise dukketeater, og slektninger hadde spurt hvorfor jeg ikke gjorde dette til en jobb og påtok meg å gjøre dette for andre. Nå så det ut til at tiden var inne til å følge deres forslag.

Jeg begynte med å sette opp plakater i lokale forretninger. Kort tid etterpå fikk Klovnen Jazmín sitt første oppdrag.

Men det var ingen lett start. De første seks månedene ble de fleste selskapene jeg ble bedt om å organisere, holdt på en søndag. Det virket som alle trengte en klovn på sabbaten! Jeg hadde lovet Herren at jeg aldri skulle arbeide på sabbaten, men det var skuffende å måtte avslå arbeid når jeg trengte det så sårt.

En gang fikk jeg tilbud fra byens myndigheter om å hjelpe til med markeringen av Barnas dag, som skulle foregå på en søndag. Jeg ble tilbudt god betaling, men jeg kunne ikke bryte mitt løfte. Noen av vennene mine sa at jeg aldri ville gjøre det bra hvis jeg ikke ville arbeide på sabbaten, men jeg visste at jeg ikke kunne skuffe Herren. I denne motgangen prøvde jeg å fokusere på løftene han har gitt dem som helligholder sabbaten (se L&p 59:9-13).

Med tiden begynte det å gå bedre. Nå, noen år senere, har jeg en mengde arbeid på lørdager og ukedager. Jeg har til og med klart å overtale noen av mine kunder til å forandre dag for selskapene deres fra søndag til lørdag.

Til å begynne med lurte jeg på om jeg ville ha noe hell med meg når det virket som så mange behandlet søndagen som alle andre dager i uken. Men nå forstår jeg at når vi viser Herren at vi er villige til å holde hans bud og gjøre vår del, vil han finne en utvei for oss.

Marcela Colaberardino de Mitillo er medlem av Roque Sáenz Peña menighet, Río Cuarto Argentina stav.