Ord å leve etter
En vellykket ferd gjennom livet, med livets sanne hensikter for øyet, velsigner oss både i dette livet og det neste.
Verden er full av ord. Mange er uvennlige og anklagende, og mange er sarkastiske. Tilsammen utgjør de støy, og vi hverken lytter til dem eller tar særlig hensyn til dem. Så, en gang iblant, hører vi kostelige ord gjennom larmen, som på denne konferansen, ord å leve etter.
President Thomas S. Monson sa på generalkonferansen i april 1988:
«Vi setter stor pris på følgende inspirerte tanke:
Gud er en Fader.
Mannen er en bror.
Livet er en misjon
og ikke en karriere.»
(Sitat fra Stephen L Richards i «Et tilbud om opphøyelse», Lys over Norge, juli 1988, s. 50.)
Dette er ord å leve etter.
Gud er vår himmelske Fader. Vi er hans åndelig avlede barn. Kunnskapen om vårt forhold til Gud gir oss en bedre forståelse av hvor vi kommer fra og hva våre evige muligheter er. Når vi kjenner ham, blir vi bedre i stand til å nærme oss ham og leve slik at det er til behag for ham. Vår jordiske ferd er en del av en guddommelig plan for lykke, utviklet av ham, som kaller på oss til å leve ved tro, tilegne oss jordiske erfaringer og kvalifisere oss gjennom lydighet og forsoningens kraft til å vende tilbake til hans nærhet for alltid.
Vi lever i en verden preget av rikt mangfold: forskjellige land, kulturer, raser og språk. Iallfall til en viss grad må man anta at det var slik Gud ville at det skulle være. Evangeliet lærer oss at uavhengig av disse forskjellene, er vi alle barn av den samme himmelske Fader. Menneskeheten er én familie, og derfor er vi alle brødre og søstre.
Som søsken må vi forstå at vår himmelske Fader elsker sine barn like høyt, slik enhver god jordisk far ville. Høflighet, omtanke, generøsitet og tilgivelse er alle elementer i passende adferd mellom familiemedlemmer. Tenk dere hvilken skuffelse en fullkommen, kjærlig Fader må føle, som ser sine barn behandle hverandre dårlig.
Livet er kort. «Dere er jo bare en røk som viser seg en liten stund og så er borte» (Jakobs brev 4:14). På den dyrebare tiden vi har i jordelivet, er det mange ting som skal gjøres. Noen av disse tingene er viktigere enn andre, og vi må ta kloke valg. Enkelte ting er åpenbart gale. Noen er gode. Men noen er avgjørende om vi skal innfri vår Faders forventninger og lykkes i vår jordiske prøvestand.
Faderens forventninger går langt utover det å skaffe oss et levebrød eller å nyte denne jordens skjønnhet og gleder, selv om Herren har forsikret oss: «Og det behager Gud at han har gitt alle disse ting til menneske; for i denne hensikt ble de til for å nyttes med måte, ikke med overdådighet» (L&P 59:20).
En vellykket ferd gjennom livet, med livets sanne hensikter for øyet, velsigner oss både i dette livet og det neste. Ved å være lydig mot budene, holde hellige pakter og «arbeide ivrig for en god sak» (L&P 58:27) kan vi ta del i den gleden som er formålet med vår jordiske eksistens (2. Nephi 2:25).
Herren har gitt oss denne tilleggsforsikringen: «Men lær at den som gjør rettferdige gjerninger, skal få sin lønn, ja, endog fred i denne verden, og evig liv i den tilkommende» (L&P 59:23).
Vår jordiske misjon har altså ikke mye å gjøre med vår verdslige karriere. Den har imidlertid alt å gjøre med forberedelse for vår udødelige fremtid.
Jeg vitner om at et gudfryktig liv vil føre oss tilbake til Faderen, som ga oss liv her og som vil ønske oss velkommen tilbake til evig liv.
Mange av Guds barn lever livet som om morgendagen ikke kommer, som om dommens dag aldri kommer. De fyller livet med jakten på komfort, vinning og nytelse. Om slike sa Nephi: «Ja, og det skal være mange som skal si: Spis, drikk og vær glad, for imorgen dør vi, og det skal bli vel med oss» (2. Nephi 28:7). Mange forverrer denne feilberegningen ved å konkludere: «Men frykt Gud likevel, han vil rettferdiggjøre deg om du begår en liten synd. Ja, lyv litt, dra fordel av en annen for hans ords skyld, grav en grav for din neste, det er ikke noe galt i det. Ja, gjør alt dette, for imorgen dør vi, og hvis vi skulle være skyldige, vil Gud gi oss noen få slag, og til slutt blir vi frelst i Guds rike» (2. Nephi 28:8).
Som et resultat av denne feilaktige tankegangen er verden full av glorete og pirrende attraksjoner. Vi ser unge menn som nekter å gifte seg, unge kvinner som tåpelig oppgir sin dyd i jakten på begjærlige forhold, par som bevisst unnlater å få barn eller velger å få kun ett barn fordi en større familie ville legge hindringer i veien for eventyr, fritid og maksimal økonomisk vinning.
Samtidig er det millioner av trofaste brødre og søstre over hele verden som daglig anstrenger seg for å «leve ved hvert ord om utgår fra Guds munn» (L&P 84:44). De planlegger og lever sine liv i henhold til vår himmelske Faders åpenbarte ord. De arbeider hardt, studerer hardt og ber hardt. De vet hvordan de skal være alvorlige og hvordan de kan ha det morsomt. De lytter til ordet, og de adlyder ordet. De kjenner betydningen og velsignelsene av å etterleve offerloven. Disse trofaste menneskene hjelper andre og viser dem respekt. De elsker og yter omsorg for små barn og de eldre. Gode manerer og høy moral er deres kjennetegn, og de leder ved eksempel i sine hjem, nabolag og lokalsamfunn. Gud elsker og velsigner dem. Hans ord er de ordene de lever ved, ord som «står fast og er sannferdige» (L&P 64:31).
Ord å leve etter. De er vanligvis enkle og rett på sak. De hjelper oss å huske. De holder oss på rett spor. De vil lede oss tilbake til vår himmelske Fader og hans hvile.
Måtte vi minnes:
Gud er en Fader.
Mannen er en bror.
Livet er en misjon
og ikke en karriere.
I Jesu Kristi navn, amen