Et lysende håp da vi skuer
Dere kan våkne hver dag … med et skinnende klart håp, fordi dere har en Frelser.
Noen dager før vårt eldste barnebarn ble født, lurte hennes foreldre på om det ville bli gutt eller pike. I kirken den påfølgende søndagen sang de disse ordene: «Et lysende håp da vi skuer» (Salmer, nr. 17). Med plutselig kunnskap vendte de seg mot hverandre og sa: «Det er en pike!» Da barnet ble født, kalte de henne Hope.
Hope, med sitt meget passende navn, er nå fem år gammel. Hun våkner hver dag og ser frem til nye eventyr. Hun går sitt første år på skolen, og det er så mye hun ønsker å lære. Hennes «klare håp» stråler fra øynene hennes (se 2. Nephi 31:20).
I løpet av de siste ukene har jeg truffet mange av dere unge kvinner. Jeg har snakket med dere om deres talenter, deres motgang og deres drømmer for fremtiden. Jeg kan ennå se for meg ansiktene deres. Jeg ser det glade åsynet til den unge kvinnen som bare har vært medlem av Kirken i seks måneder. Jeg ser det ensomme ansiktet til en pike som er det eneste medlemmet av Kirken i sin familie, og som venter alene på busstoppet. Jeg ser det bekymrede ansiktet til en pike som spurte: «Kan jeg noensinne bli verdig til å komme i templet?» Og jeg ser de trette ansiktene til unge kvinner som sto opp grytidlig for å gå på Seminar. Noen av dere fryder dere over livet, og noen av dere er bekymret over deres utfordringer og deres fremtid. Mens jeg snakket med dere, så jeg etter om lysets klare håp skinte i øynene deres.
Jeg lurer noen ganger på om dere husker at dere er døtre av en himmelsk Fader som elsker dere. Da dere ble døpt, fulgte dere Frelserens eksempel, og dere gikk inn på veien tilbake til deres himmelske hjem. Nephi sier at dere nå er «på den rette, smale sti som fører til evig liv, ja, dere har gått igjennom porten» (2. Nephi 31:18). Siden dere allerede er på veien, gjelder det bare å holde seg på den, og for å gjøre det, må dere ha håp, et klart håp som smiler til dere og lyser opp veien forut.
Mormon spør: «Og hva … skal dere håpe på?» Hans svar vitner om tre store håp: «Dere skal håpe ved Kristi forsoning og hans oppstandelses kraft på å bli oppreist til evig liv» (Moroni 7:41).
Da dere ble døpt, ble dere deltakere i det første store håp, Jesu Kristi forsoning. Hver gang dere verdig tar del i nadverden, har dere anledning til å begynne på nytt og gjøre det litt bedre. Det er som å begrave den gamle, uverdige delen av dere selv og begynne et nytt liv.
Jeg snakket med to unge kvinner som bokstavelig talt begravet sine gamle liv. De hadde noen klær som ikke holdt normen for Guds døtre i pakten, så de gravde et dypt hull i bakken, la alle sine upassende klær i hullet og begravde dem!
Deres håp og tro på Frelseren vil øke når dere omvender dere og gjør personlige endringer som tilsvarer å begrave deres egne synder. Det kan også være ønskelig med hjelp fra foreldre og biskopen i deres anstrengelse for å forbedre dere. Når dere omvender dere og tar verdig del i nadverden, kan dere så «vandre i et nytt liv» (Romerne 6:4). Det er et lysende håp foran dere på grunn av Kristi forsoning. Fordi dere er døpt, er dere allerede på vei til evig liv. Bare hold dere på veien!
Det andre store håpet er oppstandelsen. Dere har alle løftet at dere vil oppstå gjennom vår Frelser Jesus Kristus, og dere vet at det ennå er mye mer liv igjen å leve når dette livet er slutt.
Min niese Katie var en håpefull 20 år gammel universitetsstudent med mange talenter og planer for fremtiden. For fire år siden døde Katie i en bilulykke. Selv om familien vår ennå savner henne veldig, vet vi at vi vil få være sammen med henne igjen, og vi er ikke bekymret for henne. I Katies lommebok lå tempelanbefalingen hun hadde fått av biskopen så hun kunne døpe seg for sine forfedre. Katie var verdig. Ikke lenge før hun døde, skrev hun disse ordene: «Hvis dette var min siste dag på jorden, er dette den opptegnelsen jeg ville etterlate. Gjør hver dag betydningsfull … Hold deg nær til Herren. Skaff deg all den kunnskap du kan om Skriftene, evangeliet – Herrens skaperverk… . Gi av deg selv … husk alltid Kristus for hans eksempel og hans forsoning, og streb hver dag etter å bli som ham» (Katie Bangerter). Hun hadde kommet inn på veien til evig liv, og hun hadde holdt seg på den.
På grunn av Kristus er det et «lysende håp» foran dere, og dere behøver ikke bekymre dere stort for sykdom, død, fattigdom eller andre lidelser. Herren vil ta vare på dere. Deres ansvar er å holde budene, fryde dere ved Kristi ord og holde dere på veien til deres himmelske hjem.
Med håpet om forsoningen og oppstandelsen har dere et tredje stort håp, nemlig håpet om evig liv. Fordi dere har en Frelser, kan dere planlegge for en fremtid som går ut over dette livet. Hvis dere holder budene, har dere løftet om evig liv. Dere kan også forberede dere ved å studere og lære, og ved å bli «kjent med alle gode bøker, og … språk, … og folk» (L&P 90:15). Dere forstår at «hvilket som helst intelligent prinsipp vi tilegner oss i dette liv, vil være med oss i oppstandelsen» (L&P 130:18).
Jeg har vært velsignet med en mor som har brukt hele livet på å forberede seg til å møte Gud. Hun forstår prinsippene rundt det å skape, lære og tjene i dette livet. Hennes motto har vært: «Ønsk oppgaven som får deg til å gjøre noe utover ditt ordinære selv, velkommen, og du vil vokse.» La meg trekke frem noen høydepunkter fra hennes eventyrlige liv. I sin ungdom bodde hun i de uberørte Uintah-fjellene, hvor hennes far arbeidet. Hun lærte å felle store trær, fiske og campe utendørs. Om vinteren gikk hun på skolen i byen, spilte på et basketballag og lærte å spille trompet. Hun gikk på universitetet og ble sykepleier. Etter at hun giftet seg, reiste hun på misjon sammen med sin mann til Brasil, der hun lærte å snakke portugisisk. Hun har reist til mange land og forkynt evangeliet for tusener. Hun studerer Skriftene daglig, har skrevet flere slektshistoriske bøker, arbeider i templet, holder orden på 62 barnebarn og kan lage 600 smultboller på én morgen!
Min mor har holdt seg på Frelserens sti med urokkelig tro på ham (2. Nephi 31:19) hele sitt liv. Hun våkner hver dag og ser frem til nye eventyr. For henne er livet så interessant, og hun har ennå så mye å lære.
Fordi dere har en Frelser, tror dere også på et lykkelig liv som består i å skape, tjene og lære. Dere er allerede på den rette og smale sti, og dere har et lysende håp foran dere.
For noen år siden var jeg hos min 97 år gamle bestemor. Hun satt sammenkrøkt i rullestolen sin, svak og nesten blind, og snakket fredelig om sitt liv. Jeg sa: «Vi lever i en ugudelig verden. Det er så mange fristelser og utfordringer. Er det mulig å holde seg verdig og vende tilbake til vår himmelske Fader?» Hun rettet seg sakte opp til hun satt rak og høyreist og sa med myndig stemme: «Ja! Det må du! Det er derfor du er her!» Takk, bestemor, for at du lærte meg om håp.
I likhet med Katie, min mor og fem år gamle Hope, kan dere våkne hver dag og se frem til nye eventyr med et skinnende klart håp, fordi dere har en Frelser. Dere er døpt i hans kirke, Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Dere må bare holde dere på veien og strebe fremover med et lysende håp mot deres himmelske hjem, i Jesu Kristi navn, amen