2003
Lojalitet
Mai 2003


Lojalitet

Vær lojale mot det beste i dere selv. Vær tro og sanne mot de pakter som er knyttet til Guds prestedømme.

Ikke noe annet møte i hele verden kan sammenlignes med dette møtet. Hvor vi enn er, hvilket språk vi enn snakker, er vi alle menn som har fått hender lagt på våre hoder for å motta Guds prestedømme. Enten vi er gutter som har mottatt det mindre, eller Det aronske prestedømme, eller menn som har mottatt det høyere eller Det melkisedekske prestedømme, har vi alle blitt skjenket noe stort og fantastisk, noe svært essensielt og guddommelig.

Jeg gjentar, det finnes ingen forsamling i hele verden som denne. Vi kommer sammen i broderskapets bånd, i en enorm forsamling av menn som har blitt begavet med en bestemt kraft eller myndighet, beæret med det privilegium å tale og handle i Den allmektiges navn. Himmelens Herre og Gud har sett det gavnlig å overdra oss noe som ene og alene tilhører ham. Jeg undres noen ganger på om vi er verdige til det. Jeg undres om vi virkelig verdsetter det. Jeg undres over det uendelige i denne kraften og myndigheten. Den angår liv og død, familie og kirke og Guds og hans evige verks strålende og ufattelige natur.

Brødre, jeg hilser dere som medlemmer av quorumer i det hellige prestedømme. Jeg hilser dere som tjenere av den levende Gud, som har pålagt hver av oss et ansvar som vi ikke må og ikke kan unnvike.

I tråd med denne hilsenen har jeg valgt å snakke om forskjellige aspekter ved ett ord. Ordet er lojalitet.

Jeg tenker på lojalitet som å være tro mot en selv. Jeg tenker på det som å være fullstendig tro mot den livsledsager vi har valgt. Jeg tenker på det som å være fullstendig lojal mot Kirken og dens mangesidige aktivitet. Jeg tenker på det som å være urokkelig trofast mot himmelens Gud, vår evige Fader, og hans elskede Sønn, vår Forløser, den Herre Jesus Kristus.

Vi må være tro mot det aller beste i oss. Vi er Guds sønner som er gitt den ære å ha hans guddommelige myndighet. Men vi lever i en ugudelig verden. Det er en konstant nærværende makt som trekker oss ned og innbyr oss til å ta del i ting som er fullstendig uforenelige med det guddommelige prestedømme vi bærer. Det er interessant å legge merke til at løgnens far, denne listige morgenrødens sønn som ble kastet ut av himmelen, alltid har midlene og evnen til å lokke, til å innby, til å få over på sin side alle som ikke er sterke og årvåkne. Ganske nylig ble en viss kinofilm kåret til årets beste. Jeg har ikke sett den, og heller ikke regner jeg med å gjøre det, men jeg er blitt fortalt at den er full av sex og banning fra ende til annen.

Pornografi er en av de tingene som peker seg ut i vår tid. Produsentene tjener seg rike på godtroenheten til alle som ser på den. I de første linjene i åpenbaringen vi kaller Visdomsordet, erklærer Herren: «På grunn av ondskap og uttenkte planer som er og vil være i renkefulle menneskers hjerter i de siste dager, har jeg advart eder, og advarer eder på forhånd ved å gi eder dette visdoms ord ved åpenbaring» (L&P 89:4).

Deretter går han over til å tale om maten vi putter i munnen. Det samme språket kan anvendes på det som vi tar inn i vårt sinn hvis vi innlater oss på pornografi.

Brødre, enhver mann og gutt innen rekkevidde av min røst vet hva som er nedbrytende. Dere trenger ikke veikart for å forutsi hvor synd og last vil føre dere. Sett det opp mot den skjønnhet, den fred og den gode følelsen som kommer ved å leve nær til Herren og heve seg over den snikende, dyssende praksis som foregår overalt omkring oss.

Dette angår dere, mine kjære gutter som er på dette møtet. Dere er en spesiell målgruppe for den onde. Hvis han kan få tak i dere nå, vet han at han kan vinne dere for livstid. Dere er fra fødselen gitt store evner og instinkter i en guddommelig hensikt. Men når disse blir fordervet, blir de ødeleggende istedenfor oppbyggende.

Jeg er inderlig takknemlig for den styrke våre unge har. Men jeg vet også at noen glir bort fra oss. Hvert tap er en tragedie. Vår Herres rike trenger dere. Vær verdige til det. Vær lojale mot det beste i dere selv. Nedlat dere aldri til å gjøre noe som ville frata dere styrken til å stå imot.

Til dere menn har jeg en utfordring. Flykt fra det tarvelighetens tidevann som vil oversvømme dere. Flykt fra verdens ugudelighet. Vær lojale mot deres bedre jeg. Vær lojale mot det beste i dere selv. Vær tro og sanne mot de pakter som er knyttet til Guds prestedømme. Dere kan ikke velte dere i vellystighet, dere kan ikke lyve, dere kan ikke snyte, dere kan ikke benytte dere av andre på en urettmessig måte uten å gi avkall på det guddommelige som hver av oss mottok da vi ble født. Jeg ville be med all min styrke, brødre, om at vi må heve oss over det og være lojale mot det beste i oss selv.

Vær lojal i forholdet til familien. Jeg har sett meget av både det beste og det verste i ekteskap. Hver uke har jeg hatt ansvaret for å treffe tiltak i forbindelse med anmodninger om opphevelse av tempelbeseglinger. Skilsmisse har blitt et svært vanlig fenomen over hele verden. Selv der det ikke er tillatt, bryter menn og kvinner rett og slett loven og lever sammen. Jeg er takknemlig for å kunne si at skilsmisse forekommer mindre hyppig blant dem som er viet i templet. Men selv blant dem skjer det langt flere skilsmisser enn det burde.

Brud og brudgom kommer til Herrens hus og erklærer sin kjærlighet til hverandre. De inngår høytidelige og evige pakter med hverandre og med Herren. Deres forhold blir beseglet i en evig overenskomst. Ingen forventer at alle ekteskap skal fungere knirkefritt. Men man kan forvente at ethvert ekteskap som er inngått i Herrens hus, vil bære med seg en pakt om lojalitet overfor hverandre.

Jeg har lenge vært av den oppfatning at den viktigste faktor i et lykkelig ekteskap er stor omtanke for ektefellens ve og vel. I de fleste tilfellene er egoisme den styrende faktor med hensyn til krangel, separasjon, skilsmisse og knuste hjerter.

Brødre, Herren forventer noe bedre av oss. Han venter noe bedre enn det som finnes i verden. Glem aldri at det var du som valgte din ektefelle. Det var du som følte at det ikke fantes noen annen i hele verden som henne. Det var du som ønsket å få henne for evig. Men i altfor mange tilfeller blekner erindringen om tempelerfaringen. Begjær kan være årsaken. Man finner feil istedenfor å rose. Når vi ser etter det verste i noen, vil vi finne det. Men hvis vi vil konsentrere oss om det beste, vil nettopp det elementet vokse til det glitrer.

Jeg er ikke uten personlig erfaring. Søster Hinckley og jeg vil snart ha vært gift i 66 år. Jeg vet ikke hvordan hun har holdt ut med meg hele denne tiden. Nå har vi blitt gamle. Men hvor takknemlig jeg er for henne! Jeg er så opptatt av å se til at hun har det bra. Jeg ønsker bare det aller beste for henne. Hvilken god ektefelle hun har vært. Hvilken flott hustru og fantastisk mor, bestemor og oldemor.

Dere har sikkert hørt om mannen som hadde nådd godt opp i moden alder og ble spurt av journalister hva han tilskrev sin høye alder. Han svarte at da han og hans hustru giftet seg, bestemte de at hvis de kranglet, skulle den ene forlate huset og gå utenfor. Han sa: «Mine herrer, jeg tilskriver min høye alder det faktum at jeg har fått så mye frisk luft i løpet av alle disse årene.»

Brødre, vær lojale mot deres ektefelle. Måtte deres ekteskap være velsignet med kompromissløs lojalitet overfor hverandre. Finn lykken hos hverandre. Gi din ektefelle anledning til å vokse innenfor sine interesser, til å utvikle sine talenter, til å utvikle seg på sin måte og til å føle at hun selv utretter noe.

La meg så si litt om lojalitet til Kirken.

Vi ser mye likegyldighet. Det er dem som sier: «Kirken kan ikke diktere hva jeg skal mene om det ene eller det andre eller hvordan jeg skal leve mitt liv.»

Nei, svarer jeg, Kirken vil ikke diktere noen hva man skal mene eller hva man skal gjøre. Kirken vil peke ut veien og innby hvert medlem til å etterleve evangeliet og glede seg over de velsignelser som kommer ved det. Kirken vil ikke diktere noen, men den vi rettlede, den vil overtale, den vil oppfordre og den vil forvente lojalitet fra dem som hevder å være medlem av den.

Da jeg studerte ved universitetet, sa jeg ved en anledning til min far at jeg følte at generalautoritetene hadde gått utover sine rettigheter når de tok til orde for en viss sak. Han var en meget klok og god mann. Han sa: «Kirkens president har belært oss, og jeg oppholder ham som profet, seer og åpenbarer, og jeg tenker å følge hans råd.»

Jeg har nå sittet i rådsforsamlinger på generalplan i denne kirken i 45 år. Jeg har vært assistent til De tolv, medlem av De tolv, rådgiver i Det første presidentskap og har nå vært president i åtte år. Jeg ønsker å gi dere mitt vitnesbyrd om at selv om jeg bokstavelig talt har sittet i tusenvis av møter hvor Kirkens fremgangsmåter og programmer har blitt drøftet, har jeg aldri vært på ett hvor ikke Herrens veiledning ble søkt, og heller ingen hvor det fremkom noe ønske fra noen av de tilstedeværende om å ta til orde for eller gjøre noe som ville være til skade eller tvang for noen.

Åpenbaringens bok erklærer: «Jeg vet om dine gjerninger, at du er verken kald eller varm. Det hadde vært godt om du var kald eller varm.

Men fordi du er lunken, og verken kald eller varm, vil jeg spy deg ut av min munn» (Joh. Åp. 3:15-16).

Jeg lover dere, mine kjære brødre, at mens jeg virker i mitt nåværende ansvarsområde, vil jeg aldri samtykke i eller fremme noen fremgangsmåte, noe program, noen lære som vil være annet enn til beste for medlemmene i Herrens kirke.

Dette er hans verk. Han opprettet det. Han har åpenbart dets lære. Han har fastsatt dets praksis. Han har opprettet dets styreform. Det er hans verk og hans rike, og han har sagt: «De som ikke er med meg, er imot meg» (2. Nephi 10:16).

I 1933 var det en bevegelse i USA for å omgjøre loven om omsetning av alkohol. Da det kom til avstemning, var Utah den avgjørende delstaten.

Jeg var på misjon og arbeidet i London da jeg leste avisoverskriftene som lyste mot meg: «Utah dreper forbudet».

President Heber J. Grant, Kirkens daværende president, hadde innstendig frarådet vårt folk å stemme for opphevelse av forbudet. Det knuste hans hjerte at så mange av Kirkens medlemmer i denne delstaten hadde ignorert hans råd.

Ved denne anledning skal jeg ikke snakke om det gode eller dårlige ved forbud, men heller om kompromissløs lojalitet overfor Kirken.

Jeg er så takknemlig, mine brødre, så inderlig takknemlig for den sterke tro som utvises av mange siste-dagers-hellige som, når de står overfor en større avgjørelse som Kirken har tatt standpunkt til, følger dens standpunkt. Og jeg er spesielt takknemlig for å kunne si at blant dem som er lojale, er det menn og kvinner som utmerker seg, som utretter ting, høyt utdannet, innflytelsesrike, sterke – høyst intelligente og dyktige mennesker.

Hver av oss må ta et standpunkt – enten er Kirken sann, eller så er den et bedrag. Det er ikke noe midt imellom. Den er Guds kirke og rike eller ingenting.

Takk, mine kjære brødre, dere menn med stor styrke og stor trofasthet, stor tro og stor lojalitet.

Til slutt, lojalitet overfor Gud vår evige Fader og hans elskede Sønn, den Herre Jesus Kristus.

Enhver mann i denne Kirken er berettiget til kunnskapen om at Gud er vår evige Fader og at hans elskede Sønn er vår Forløser. Frelseren ga oss nøkkelen til slik kunnskap. Han sa:

«Om noen vil gjøre hans vilje, da skal han kjenne om læren er av Gud, eller om jeg taler av meg selv» (Johannes 7:17).

Judas Iskariot har gått inn i historien som den store forræder som solgte sin lojalitet for 30 sølvpenger (se Matteus 26:15).

Hvor mange i vår tid, for å sitere Paulus, «korsfester Guds Sønn på nytt … og gjør ham offentlig til spott» med banning og blasfemisk tale? (se Heb. 6:6).

Dere er kjent med banning i skolegården og på gaten. Unngå det. La det aldri komme over deres lepper. Vis at dere er lojale mot himmelens Gud og mot verdens Forløser ved å holde deres navn hellig.

Be til deres himmelske Fader i den Herre Jesu Kristi navn, og vis alltid i alle situasjoner, deres lojalitet og kjærlighet ved deres livsførsel.

Hvem er for Herrens sak?

Nu vil det vise seg.

Vi spør nu uten frykt:

Hvem er for Herrens sak?

(Salmer og sanger, nr. 89.)

Må himmelens velsignelser være med dere og deres familier, mine kjære brødre. Måtte hver og en av oss alltid bli funnet sanne og trofaste, menn og gutter med integritet og fullstendig lojalitet, er min bønn i Jesu Kristi navn, amen