Medlem-misjonærarbeidets viktige rolle
Vi må forberede oss til å hjelpe misjonærene å finne de av vår himmelske Faders barn som vil ta imot gjenopprettelsens budskap.
Brødre og søstre, i påsken fokuserer den kristne verden på og gleder seg over vår Herre og Frelser Jesu Kristi oppstandelse. Dette ene øyeblikket i historien forandret alt for all fremtid. Frelseren fjernet enhver hindring som sto i veien for at vi kunne vende tilbake til en kjærlig himmelsk Fader. Til gjengjeld ber han oss «gå … og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn,
og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!» (Matteus 28:19-20).
En mer personlig versjon av det samme budskapet finnes i Johannes’ evangelium. På bredden av Genesaretsjøen spurte Jesus Peter tre ganger: «Elsker du meg?» Hver gang var Peters svar det samme: «Du vet at jeg har deg kjær.» Og hver gang sa Frelseren til Peter: «Fø mine får … Fø mine får … Fø mine får» (Johannes 21:15-17).
Frelserens ettertrykkelige befaling om å «fø hans får» er fortsatt like bindende i dag. I likhet med Peter og hans brødre i fordums tid, har Herren Jesu Kristi apostler i dag blitt befalt å forkynne evangeliet for hele verden. Denne befalingen unnslipper sjelden våre tanker. Enhver generalautoritet har det ansvar å være en misjonær.
Men Frelseren talte ikke bare til apostlene. Han henvendte seg også til enhver som har blitt velsignet ved å høre evangeliet og er medlem av hans kirke. I en åpenbaring til profeten Joseph Smith uttrykker Herren det svært enkelt: «Det tilkommer enhver som er advart, å advare sin neste» (L&P 88:81).
På forrige generalkonferanse utfordret vi våre unge menn til å forberede seg bedre til å tjene Herren Jesus Kristus. Vi ba dem om å være verdige, kvalifiserte, åndelig energiske misjonærer. Med de urolige tilstandene som råder i verden i dag, må de være «den største generasjonen av misjonærer i Kirkens historie». (Se M. Russell Ballard, «Den beste generasjon misjonærer», Liahona, nov. 2002, s. 47.) Vi forventer ikke at de skal være fullkomne, men de må være ivrige, villige og innstilt på å tjene så de kan nå nye åndelige høyder som forkynnere av evangeliet. De må kjenne budskapet om gjengivelsen av Jesu Kristi evangelium og forkynne det med kraft og sine egne ord, under veiledning av Den hellige ånd.
Over hele Kirken arbeider vi hardt for å hjelpe alle våre misjonærer til å bli mer åndelig modne. Denne verdensomspennende innsatsen har blitt betegnet som «å heve listen» eller «å høyne normen». Vi takker dere foreldre, biskoper og stavspresidenter for deres støtte i denne innsatsen. Vi takker også Kirkens trofaste ungdom for deres villighet til å leve opp til Herrens normer. Måtte han fortsette å velsigne dere i deres forberedelser for å tjene Ham i denne urolige verden.
Men når vi øker forventningene til våre misjonærers prestasjoner, må vi også øke forventningen til at alle Kirkens medlemmer utfører sine misjonærplikter. Vi trenger deres hjelp, brødre og søstre, til å støtte og hjelpe våre misjonærer med å finne og døpe mange flere av vår himmelske Faders barn. Vi trenger dere til å våke over, beskytte og inspirere misjonærene, som er Herrens tjenere. Hvis normen skal heves, så heves den for oss alle. Vi må være mer trofaste. Vi må være mer på bølgelengde åndelig. Vi må forberede oss til å hjelpe misjonærene å finne de av vår himmelske Faders barn som vil ta imot gjenopprettelsens budskap.
Husk, mine brødre og søstre, at vi ikke markedsfører et produkt. Vi selger ingenting. Vi prøver ikke å imponere noen med vårt antall eller vår vekst. Vi er medlemmer av Jesu Kristi gjenopprettede kirke og er bemyndiget og sendt ut av Herren selv for å finne, nære og bringe trygt inn i hans kirke de som søker etter sannheten.
Sett fra dette evige perspektivet blir det vi gjør så enkelt og klart, men jeg vet at medlem-misjonærarbeid kan være utfordrende og noen ganger skremmende. La meg foreslå tre enkle ting vi kan gjøre for å bidra til dette guddommelig forordnede ansvaret.
For det første skulle vi utøve vår tro og be enkeltvis og som familier om hjelp til å finne måter å forkynne Jesu Kristi gjenopprettede evangelium på. Be Herren om å åpne veien. Bestem ved hjelp av bønn en dato da dere skal ha noen hjemme hos dere som misjonærene kan undervise. Husk, brødre og søstre, at dette er Herrens kirke. La ham lede dere gjennom konstant bønn. Snakk med alle dere kan, med en bønn i hjertet. Ikke døm på forhånd. Hold ikke tilbake de gode nyhetene fra noen. Snakk med alle, og stol på løftet om at Ånden vil gi dere de ordene dere skulle si. La dem avgjøre om de vil godta eller forkaste din invitasjon. Etter hvert vil Herren sende dere de som søker sannheten. Han er Den gode hyrde. Han kjenner sine får, og de vil gjenkjenne hans røst, uttalt gjennom deg, og de vil følge ham (se Johannes 10).
President Gordon B. Hinckley sa nylig: «Det vil bli en stor dag når vårt folk ikke bare ber for misjonærene rundt i verden, men ber Herren hjelpe dem å hjelpe misjonærene som virker i deres egen menighet» («Misjonærtjeneste», Det første verdensomspennende opplæringsmøte for ledere, jan. 2003, s. 19).
For det annet må lederne være et eksempel. Ånden vil tilskynde og lede dere til de som er interessert i budskapet. Deres personlige verdighet vil gi dere mot og åndelig styrke til å inspirere medlemmene til aktivt å hjelpe misjonærene.
For noen år siden ble en trofast konvertitt, bror George McLaughlin, kalt til å presidere over en liten gren med 20 medlemmer i Farmingdale i Maine. Han var en ydmyk mann som levde av å kjøre en melkebil. Gjennom faste og oppriktig bønn lærte Ånden ham hva han og medlemmene i grenen måtte gjøre for å øke Kirkens vekst i deres område. Gjennom sin store tro, konstante bønn og sitt mektige eksempel lærte han medlemmene hvordan de skulle forkynne evangeliet. Det er en fantastisk historie, en av de store misjonærhistoriene i denne evangelieutdelingen. På bare ett år var det 450 konvertittdåp i grenen. Det neste året kom det enda 200 konvertitter. President McLaughlin sa: «Min oppgave som grenspresident var å lære [de nye konvertittene] å være siste-dagers-hellige. Jeg måtte lære dem å holde taler og leksjoner i kirken. Jeg måtte lære dem å undervise sine barn i evangeliet. Jeg lærte de nye medlemmene å bli sterke medlemmer.» Ganske enkelt.
Bare fem år senere ble Augusta Maine stav organisert. Mange av lederne i den nye staven ble hentet fra disse konvertittene i Farmingdale gren. Vi kan lure på årsaken til slik fremgang den gangen, og svaret kan være det presserende behovet for å styrke Kirken. Jeg kan forsikre at det haster akkurat like mye i alle Kirkens enheter, i dag som den gang.
Det første presidentskap og De tolv apostlers quorum har gjort det klart at misjonærarbeidet skal sentreres i menigheten. Stavspresidenter og biskoper har ansvaret for å hjelpe medlemmene å finne de rene av hjertet og forberede dem til dåp og et liv i tjeneste i sine menigheter og staver. President Hinckley har også sagt: «Jeg har lyst til å foreslå at enhver biskop i Kirken gir sitt folk følgende motto: “La oss alle arbeide for menighetens vekst”.» («Finn lammene, fø fårene», Liahona, juli 1999, s. 120.)
En biskop i delstaten Washington har ydmykt fulgt dette rådet. Han gjør følgende: Gjennom prestedømmets og hjelpeorganisasjonenes ledere koordinerer menighetsrådet misjonærarbeidet i menigheten. Misjonærene inviteres til menighetsrådsmøtene for å snakke om sitt arbeid. Medlemmer får i oppdrag å besøke undersøkere sammen med misjonærene. Medlemmer og misjonærer besøker også mindre aktive familier og familier hvor ikke alle er medlemmer. I fjor døpte og bekreftet denne menigheten 46 nye medlemmer, og andel medlemmer de har beholdt, er svært høy. De som kommer inn i Kirken eller som kommer tilbake til full aktivitet i denne menigheten, har allerede venner, fordi prestedømmet og hjelpeorganisasjonene tar del i omvendelsesprosessen, under ledelse av biskopen gjennom menighetsrådet (se «Ward Council Is Secret of Centralia Ward Success», Church News, 1. febr. 2003, s. 5).
Biskoper, engasjer hele menigheten i å forkynne evangeliet. Dere vil oppleve at Herren vil velsigne dere og deres medlemmer med mange flere konvertitter og mange flere som vil komme tilbake til full aktivitet. Misjonærarbeidet skulle ikke bare stå på menighetsrådets møteplaner, men også møteplanene til eldstenes quorum, Hjelpeforeningen og andre quorummer, grupper og hjelpeorganisasjoner. Det skulle legges vekt på å døpe og beholde fedre og mødre aktive sammen med sine barn. Derfor skulle misjonærarbeidet som prestedømmets og hjelpeorganisasjonenes ledere gjør, koordineres av menighetens misjonsleder og biskopen gjennom menighetsrådet. Og ved å gjøre dette vil konvertittene være fullt aktive medlemmer i wardet.
Akkurat nå har dere medlemmer en spesiell anledning til å forkynne evangeliet ved hjelp av DVD-en «Vi finner tro på Kristus» som lå vedlagt april-nummeret 2003 av Ensign. Inviter deres naboer og venner til å tilbringe en kveld sammen med dere i påsken, for sammen å se på vår Herre Jesu Kristi liv, virke og strålende oppstandelse. Det kan også passe at misjonærene er tilstede for å undervise om hvordan Herren har gjenopprettet sin kirke gjennom profeten Joseph Smith.
For det tredje, medlem-misjonærarbeidet krever ikke at det utvikles strategier eller reklameknep. Det krever tro – ekte tro og tillit til Herren. Det krever dessuten oppriktig kjærlighet. Det første store bud er å «elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand … Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv» (Matteus 22:37, 39).
La så kjærlighetens kraft veilede oss når vi forkynner evangeliet for familiemedlemmer, venner, naboer, forretningsforbindelser og hvem som helst vi møter i livet. Så å si alle ønsker å nyte fred og lykke. Det er et naturlig ønske hos mennesket. Folk ønsker å finne svar på de problemene de står overfor. Dette blir stadig mer aktuelt i den verden vi nå lever i.
Yrkesforfremmelse, økt inntekt, større hus eller nyere biler og fritidsutstyr gir ikke varig fred og lykke. Lykke kommer av å forstå Gud og vite at han har en plan for vår evige glede og fred. Lykke kommer av å kjenne og elske Frelseren og leve våre liv i harmoni med hans læresetninger. Lykke kommer av sterke forhold i familien og Kirken, basert på evangeliets verdier.
Noen medlemmer sier: «Jeg er redd for å fortelle om evangeliet fordi jeg kan fornærme noen.» Erfaring viser at folk ikke blir fornærmet når forkynnelsen er motivert av oppriktig kjærlighet og omtanke. Hvordan kan noen bli fornærmet når vi sier noe slikt som: «Jeg elsker måten kirken min hjelper meg på», og så legger til det Ånden måtte diktere. Det er når det ser ut som vi bare utfører et oppdrag og vi ikke klarer å formidle ekte interesse og kjærlighet, vi fornærmer andre. Glem aldri, brødre og søstre, at dere og jeg har i vår besittelse nettopp de læresetningene som vil lede mennesker til Herren. Jesu Kristi gjenopprettede evangelium bærer i seg kraften til å gi menneskesjelen dyp og varig lykke – noe som vil bli verdsatt og skattet i tid og all evighet. Vi forsøker ikke bare å få folk til å slutte seg til vår kirke. Vi meddeler dem fylden av Jesu Kristi gjenopprettede evangelium. Men så sterkt som vårt budskap enn er, kan det ikke påtvinges noen. Det kan kun meddeles – hjerte til hjerte, sjel til sjel, ånd til ånd – ved å være gode naboer og vise omtanke og kjærlighet. Vi må være oppmerksomme overfor hverandre og hjelpe hverandre. Og når vi gjør dette, vil evangeliet gjenspeiles i vårt liv, og det vil utstråle til menneskene de velsignelsene evangeliet har å tilby.
La oss følge profeten Joseph Smiths formaning: «Etter alt som er sagt, er [vår] største og viktigste plikt å forkynne evangeliet» (History of the Church 2:478).
Vi kan og må gjøre det langt bedre, brødre og søstre. Jeg ber om at Herren må gi hver av oss tro og mot til å øke vår innsats for å støtte våre heltidsmisjonærer i å forkynne det gjengitte evangelium for alle Guds barn over hele verden. I Jesu Kristi navn, amen