2003
De gylne år
Mai 2003


De gylne år

Verdsett de eldre for det de er, ikke bare for det de kan gjøre.

En julaften for mange år siden mistet en slektning av meg en fem år gammel gutt i en plutselig lungebetennelse. Familien samlet seg rundt kisten for å holde familiebønn. Et lite teppe, laget av hans mor, lå brettet over den lille guttens føtter.

Idet de skulle lukke kisten, trådte min mor frem, la armen rundt den sørgende moren og hjalp henne med å brette ut teppet og legge det rundt den lille gutten. Siste gang foreldrene så sin lille sønn, var det som om han sov, dekket av sitt yndlingsteppe. Det var et svært gripende øyeblikk. Det er det bestemødre gjør!

Vi returnerte til Brigham City til begravelsen til min hustrus far, William W. Smith. En ung mann jeg kjente som Seminar-elev sto ved kisten, sterkt beveget. Jeg visste ikke at han kjente min svigerfar.

Han sa: «En sommer jobbet jeg for ham på gården. Bror Smith snakket med meg om å reise på misjon. Min familie hadde ingen mulighet til å betale for en misjonær. Bror Smith ba meg be om det, og sa: “Hvis du bestemmer deg for å dra, skal jeg betale for misjonen din,” og det gjorde han.»

Hverken min hustru eller hennes mor visste det. Det er en av de tingene bestefedre gjør.

Vi har 10 barn. En urolig søndag mens familien vår var ung, var min hustru på nadverdsmøtet. Jeg var som vanlig bortreist på søndag. Våre barn fylte store deler av en rad.

Søster Walker, en skjønn, gråhåret bestemor som hadde hatt 12 barn, kom stille flere rader bakfra og satte seg blant våre rastløse barn. Etter møtet takket min hustru henne for hjelpen.

Søster Walker sa: «Du har hendene fulle, ikke sant?» Min kone nikket. Søster Walker klappet henne på hånden og sa: «Hendene fulle nå, hjertet fullt senere!» Hvor profetisk hennes lavmælte kommentar var. Det er det bestemødre gjør!

Vi presiderte over New England misjon. En av våre misjonærer giftet seg og fikk fem barn. Han gikk for å skaffe en større bil til familien sin, og kom aldri tilbake. Hans legeme ble senere funnet under en veiovergang. Bilen var stjålet.

Jeg ringte stavspresidenten hans for å tilby familien hjelp. Han hadde allerede tilbudt seg.

Bestefaren sa: «Vi vet hva som er vår plikt. Vi trenger ikke hjelp fra Kirken. Vi vet hva som er vår plikt.» Det er det bestefedre gjør!

Jeg har tenkt å tale til dere om og til besteforeldrene – bestefedrene og bestemødrene – og til andre eldre medlemmer som ikke har egne barn, men som trår til som besteforeldre.

Skriftene forteller oss: «Hos gråhårede er visdom, og langt liv gir forstand» (Job 12:12).

En gang på et stavsmøte la jeg merke til at det var flere eldre medlemmer enn vanlig. De fleste av dem var enker. Jeg nevnte for stavspresidenten hvor imponert jeg var over dem.

Presidenten svarte: «Ja, men de er ikke aktive i Kirken,» eller med andre ord, de virket ikke som ledere eller lærere. Han snakket som om de var en byrde.

Jeg gjentok ordene hans: «Ikke aktive i Kirken?» og spurte: «Er de aktive i evangeliet?» Han skjønte ikke helt forskjellen til å begynne med.

Som så mange av oss, konsentrerte han seg så mye om hva folk gjør, at han overså hva de er, nemlig en uvurderlig ressurs når det gjelder erfaring, visdom og inspirasjon.

Vi står foran en foruroligende ufordring. Verdens befolkning er i nedgang. Fødselstallene i de fleste land synker mens levetiden øker. Familiene er mindre – bevisst begrenset. I noen land vil det om få år være flere besteforeldre enn barn. Befolkningens aldring har omfattende konsekvenser økonomisk, sosialt og åndelig. Det vil påvirke Kirkens vekst.

Vi må lære våre unge å trekke nærmere de eldre bestefedrene og bestemødrene.

Det første presidentskap instruerte nylig unge kvinner som nærmer seg voksen alder, om å slutte seg til mødrene og bestemødrene i Hjelpeforeningen (se brev fra Det første presidentskap, 19. mars 2003).

Noen unge kvinner trekker seg bort. De vil heller være sammen med noen på sin egen alder.

Unge kvinner: Ikke vær så tåpelige å gå glipp av dette samværet med de eldre søstrene. De vil kunne tilføre deres liv større verdi enn mange av de aktivitetene dere er så opptatt av.

Ledere: Lær pikene å trekke nærmere sine mødre og bestemødre og de eldre kvinnene i Hjelpeforeningen. Der vil de kunne ha et samkvem i likhet med det unge menn har i prestedømsquorumene.

All oppmerksomheten vi gir våre unge vil være ufullstendig om vi ikke lærer dem formålet med gjenopprettelsen. Prestedømmets nøkler ble gjengitt, beseglingsmyndigheten åpenbart og templer bygget for å knytte generasjonene sammen. Gjennom alle åpenbaringer fra fordums tid av løper den evige, gylne tråd: «Vend fedrenes hjerte til barna, og barnas hjerte til deres fedre» (Malaki 4:6).

Biskop: Er du klar over at noen problemer du bekymrer deg over når det gjelder ungdommen og andre, kunne løses om de ville holde seg nær sine fedre, mødre og besteforeldre, de eldre?

Hvis du tynges av mye rådgivning, finnes det eldre søstre, bestemødre, i menigheten som kan øve innflytelse på de unge gifte kvinnene og fungere som bestemødre for dem. Og det finnes eldre bestefedre for de unge mennene. Eldre mennesker har en ro, en uforstyrrelighet som kommer med erfaring. Lær å benytte denne ressursen.

Profeten Joseph Smith sa: «Måten å løse viktige spørsmål på er å omgi dere med kloke menn [og kvinner], erfarne og tilårskomne menn [og kvinner], som kan hjelpe dere i rådsforsamlinger hver gang vanskeligheter oppstår.» (Profeten Joseph Smiths læresetninger, s. 225.

Vi prøver å samle de unge, men glemmer å samle generasjonene. Eldre medlemmer kan gjøre så mye. Hvis du ser på eldre medlemmer som inaktive i Kirken, så spør deg selv: «Er de aktive i evangeliet?»

Overse ikke den store kraften i foreldrenes og besteforeldrenes bønner. Husk at «et rettferdig menneskes bønn har stor kraft og virkning» (Jakobs brev 5:16).

Alma den yngre var en opprører. Han ble slått til jorden av en engel som fortalte ham: «Se, Herren har hørt sitt folks bønner og sin tjener Almas, din fars, bønner også, for han har bedt i stor tro for deg om at du måtte bringes til kunnskap om sannheten. Derfor, i denne hensikt har jeg kommet for å overbevise deg om Guds kraft og myndighet, så hans tjeneres bønner kunne bli besvart i forhold til deres tro» (Mosiah 27:14).

Min hustru og jeg har sett våre besteforeldre og deretter våre foreldre, forlate oss. Noen erfaringer som vi først så på som byrder eller problemer, har for lengst blitt omdefinert som velsignelser.

Min hustrus far døde hjemme hos oss. Han trengte konstant pleie. Sykepleiere lærte våre barn hvordan de skulle pleie vår sengeliggende bestefar. Det de lærte, er av stor verdi for dem og for oss. Hvor takknemlige vi er for at han var nær oss.

Vi ble gjengjeldt tusen ganger i form av den innflytelsen han hadde på våre barn. Det var en stor livserfaring for dem, en som jeg selv opplevde som gutt, da bestefar Packer døde i vårt hjem.

Verdsett de eldre for det de er, ikke bare for det de kan gjøre.

Har dere noen gang lurt på hvorfor Herren organiserte Det første presidentskap og De tolv apostlers quorum slik at Kirkens øverste ledelse alltid vil bestå av eldre menn? Dette mønsteret med ansiennitet legger vekt på det verdifulle ved visdom og erfaring fremfor ungdom og fysisk energi.

Gjennomsnittsalderen i presidentskapet og De tolv pr. i dag er 77 år. Vi er ikke særlig spenstige. Vi er nok over vår beste alder. Likevel har Herren bestemt at det skal være slik.

For en konferanse eller to siden sa Joseph Wirthlin at han skulle utfordre De tolv til et løp. Jeg tenkte en gang: «Ja, jeg vil ta utfordringen.» Men så tenkte jeg det ville være tryggere å konkurrere mot 96 år gamle bror David Haight. Ved nærmere ettertanke kunne imidlertid David få meg til å snuble i stokken sin, slik at jeg ville tape. Så jeg oppga tanken!

Når presidentskapet og De tolv møter sammen, representerer vi en samlet levetid på 1161 år med et forbløffende spekter av erfaringer. Vi har til sammen 430 år som generalautoriteter i Kirken. Nesten hva som helst vi snakker om, har en av oss opplevd! Gjort det – innbefattet militære aksjoner!

Vi lever nå i en urolig tid. I våre unges levetid vil aldri uroen bli mindre, snarere tilta. Eldre mennesker har en sikker kunnskap om at ting kan utholdes.

Våre barn har giftet seg og forlatt hjemmet på jakt etter lykken.

En familie kjørte av sted med en gammel bil og sine små barn. Min hustru gråt. Jeg trøstet henne og sa: «Kirken er deres bestemmelsessted. Det vil være en bestemor der som kan besvare hennes spørsmål om matlagning eller pleie, og en bestefar som kan lære ham praktiske ting.»

En adoptivbestemor kan finnes i Hjelpeforeningen. Og en bestefar finnes i prestedømsquorumene. Men alle bestefedre og bestemødre er ikke i Kirken.

Én sønn kjøpte et lite hus i en delstat langt unna. Han viste meg mursten på et hjørne av grunnmuren som var i ferd med å forvitre. Han spurte hva han skulle gjøre.

Jeg visste ikke, men jeg spurte: «Bor det et eldre par i nærheten av dere?»

«Ja,» sa han, «over gaten, noen hus lenger ned, bor et pensjonert ektepar.»

«Kan du ikke spørre ham om han vil komme og se på det. Han kjenner klimaet.»

Det ble gjort, og han fikk råd av en eldre mann som hadde sett lignende problemer og mange andre. Det er det adopterte bestefedre kan gjøre.

«Hedre din far og din mor, så dine dager må bli mange i det landet Herren din Gud gir deg» (2. Mos. 20:12).

Apostelen Paulus sa at «eldre kvinner» må undervise unge kvinner, og «eldre menn» må formane unge menn. «Vis deg selv i alle ting som et forbilde i gode gjerninger» (se Titus 2:1-7).

Vi er nå gamle, og når tiden er inne, vil vi bli kalt til den andre siden av sløret. Det motsetter vi oss ikke. Vi prøver å lære de praktiske tingene vi har lært opp gjennom årene til dem som er yngre – til vår familie og til andre.

Vi kan ikke gjøre det vi en gang gjorde, men vi har blitt til mer enn vi noensinne har vært. Livserfaringer, noen av dem svært smertefulle, kvalifiserer oss til å rettlede, korrigere og til og med advare våre unge.

I dine gylne år er det så mye å gjøre, så mye å være. Pensjoner dere ikke fra livet. For noen ville det være unyttig, og til og med egoistisk. Dere har kanskje vært på misjon og blitt avløst, og anser dere som ferdige med deres tjeneste i Kirken. Men dere blir aldri avløst fra å være aktive i evangeliet. «Hvis dere har et ønske om å tjene Gud, da er dere kalt til arbeidet» (L&P 4:3).

Kanskje vil dere til sist, når dere er gamle og skrøpelige, innse at den viktigste oppgaven av alle er å styrke deres egen og andres familie og besegle generasjonene.

Jeg forkynner et sant prinsipp. Jeg forkynner doktrine. Det står skrevet at «Prinsippet stemmer helt overens med den lære som er gitt dere som befaling i åpenbaringen» (L&P 128:7).

I salmen «Så sikker en grunnvoll», som ble utgitt i 1835 i de siste-dagers-helliges første salmebok, finner vi disse ordene:

Selv om du blir gammel, må du da forstå

min evige kjærlighet aldri forsmå.

Når bøyet av år og du priser mitt navn,

jeg går deg i møte og tar deg i favn.

(Salmer, nr. 42, v. 6.)

Hold flammen i ditt vitnesbyrd om det gjengitte evangelium og vår Forløser så sterk at våre barn kan varme sine hender på din tros flammer. Det er det bestefedre og bestemødre skal gjøre! I Jesu Kristi navn, amen