2003
Jeg kan be til min himmelske Fader når som helst, hvor som helst
Mai 2003


Jeg kan be til min himmelske Fader når som helst, hvor som helst

Jeg vet at vi kan be til vår himmelske Fader når som helst, hvor som helst, og jeg er så takknemlig for dette.

Mine unge brødre og søstre, kan dere huske sist dere fikk svar på deres bønner? Var det da dere hadde mistet noe? Var det da dere var redde? Kanskje dere var syke eller noen dere var glad i, var syk. Jeg har også bedt i slike stunder.

Hvor var dere sist dere holdt bønn? Jeg har bedt mange steder. Jeg har bedt på stranden, i fjellet, i kirken, på lekeplassen. Jeg har bedt hjemme, på fly og på sykehuset. Jeg vet at jeg kan be til min himmelske Fader når som helst, hvor som helst. Jeg vet han hører meg.

La meg fortelle dere en historie om to barn – en gutt på seks år og en pike på litt over syv. En varm sommerdag dro de på kjøretur sammen med faren i bestefarens gamle jeep. Da de hadde kjørt i en og en halv time, begynte bilen å lage rare lyder. Motoren stanset helt idet de rullet inn på en bensinstasjon i neste by. «Vi kan reparere den,» sa mannen som jobbet der, og ba dem om å gå til den andre siden av byen for å kjøpe deler. I butikken var det mye å se på for barna, og de la ikke merke til at faren gikk inn på bakrommet med butikksjefen. Alt de visste var at de ikke kunne se ham. De kikket ut og så en mann nede i gaten med en hatt som lignet farens. Han rundet akkurat hjørnet, så de løp etter ham og ropte: «Pappa! Pappa!»

Da de omsider forsto at det ikke var faren, hadde de gått seg vill. De kunne ikke finne butikken, de visste ikke hvor de var, og de kjente ingen i den byen. Piken ville gå den ene veien, mens gutten syntes de skulle gå den andre veien. Hvordan kunne de finne faren, eller i det minste bilen? Hun sa: «Vi må be.» Han følte seg forlegen over å skulle be i offentlighet, men da de hadde bedt, begynte de begge å gå i samme retning. De fant bensinstasjonen, satte seg i bilen og ventet. Etter noe som for dem fortonet seg som en lang stund, kom faren. Han hadde også bedt om at han måtte finne dem, og det raskt.

I Skriftene finnes mange historier om svar på bønn – kan dere huske noen av dem? Nephi ble fortalt hvordan han skulle bygge et skip; Daniel ba om beskyttelse mot løvene; Enos ba hele dagen og langt ut på natten om tilgivelse for sine synder; Hanna ba om at hun måtte få barn. Min yndlingshistorie om bønn er historien om en ung gutt som ønsket å få vite noe. Han ønsket å vite hvilken kirke han skulle slutte seg til. Hans venner og familie sluttet seg til forskjellige kirker. Han visste bare ikke hvilken kirke som var den rette. Han var bare 14 år gammel.

En dag leste Joseph Smith i Bibelen, og dette er det han leste: «Men om noen av dere mangler visdom, da må han be til Gud – for Gud gir alle, villig og uten bebreidelse – og så skal han få den» (Jakobs brev 1:5). Dette skriftstedet gjorde så sterkt inntrykk på ham! Han hadde aldri bedt høyt før, men han trengte svar, og han trodde på skriftstedet. Ydmykt gikk han til et skogholt nær sitt hjem og knelte ned og begynte å be. Denne bønnen var så viktig at mørkets makter truet med å tilintetgjøre denne sterke, unge gårdsgutten, men han ropte til Gud om hjelp. Da han gjorde dette, steg et lys ned over ham, og mørket forsvant. Gutten så to personer stående i lyset. En av dem sa til ham, idet han pekte på den andre: «Dette er min elskede Sønn. Hør ham!» (Joseph Smith – Historie 1:17). Det var Gud Faderen og hans Sønn, Jesus Kristus.

Når jeg tenker på denne historien, tenker jeg på mine egne barn. Alle har vært på misjon utenfor USA. Alle måtte lære et nytt språk. Noe av det de lærte å fortelle på sine nye språk, var historien om Joseph Smiths bønn. Hvorfor lærte de den? Fordi menneskene de underviste trengte å vite at vår himmelske Fader og Jesus valgte Joseph Smith til å være den profeten som skulle gjenopprette evangeliet og Jesu Kristi Kirke på jorden. Dessuten trengte de å vite at akkurat som Joseph Smith fikk svar på sin bønn, kunne de be til sin himmelske Fader og motta svar på sine bønner. Han vil svare på deres bønner også. Jeg vet at vi kan be til vår himmelske Fader når som helst, hvor som helst, og jeg er så takknemlig for dette.

Her er mitt vitnesbyrd på fingrene på én hånd:

  1. Jeg vet at Gud er vår Fader i himmelen og at han elsker oss.

  2. Jesus Kristus er hans Sønn, vår Frelser og Forløser.

  3. Joseph Smith er en Guds profet. Han oversatte Mormons bok ved Guds gave og kraft.

  4. Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige er Herrens kirke på jorden i dag.

  5. Den levende profeten er president Gordon B. Hinckley.

I Jesu Kristi navn, amen