Bare digitalt
Vi kan alle finne glede i våre personlige fengsler
På grunn av Kristus kan våre mørkeste stunder være de lykkeligste kapitlene i vår historie.
“For jeg har lært å være fornøyd med det jeg har” (Filipperne 4:11). Dette er de ord Paulus skrev i et brev til folket i Filippi. Men å være fornøyd uansett hvor vi er eller hva vi gjennomgår er lettere sagt enn gjort.
Det er spesielt forbløffende at Paulus, av alle mennesker, var i stand til å være fornøyd i den tilstanden han befant seg i. Han skrev disse ordene mens han var i fengsel – og det var heller ikke som de fengslene vi tenker på i dag. I dag er fengslene vanligvis et rom av betongklosser, et toalett, mat og rene klær, og muligheter til å arbeide og samhandle med andre, i det minste til en viss grad. Men Paulus var i et fengsel som historikere beskriver som “3,6 m dypt ned i jorden” og “avskyelig på grunn av skitten, mørket og stanken.” Dette rommet, som var 2 meter høyt, 9 meter langt, og 7 meter bredt, var der “innsatte som var blitt dømt til å dø enten ved kvelning eller sult, ble kastet”.1
Det var der Paulus var.
Og likevel, på et eller annet vis, på denne forferdelige plassen, skrev han det mange kristne kaller den lykkeligste boken i Bibelen. Han uttrykte takknemlighet (se Filipperne 1:3), håp (se Filipperne 1:20) og tillit til Herren (se Filipperne 2:19). Han viste til glede og til å glede seg, over 15 ganger bare i dette brevet.
I motsetning til Paulus, tilbringer de fleste av oss ikke våre dager innenfor fengselsmurer. Men så mange av oss kan være innelåst i en sinnstilstand som minner om et fengsel – fanget i en prøvelse som synes å overmanne oss. Våre fengsler kan være å ha mistet en jobb, at en av våre nærmeste har gått bort, ensomhet, frykt, økonomisk usikkerhet, avhengighet, smerte eller angst. Når vi føler oss innelåst i våre personlige fengsler, fyller vi da, i likhet med Paulus, vårt hjerte og vår tale med takknemlighet, håp, tro, tillit og glede? Kan vi se tilbake på vår tid i fengsel og se på det som det lykkeligste kapittelet i vårt liv? Hvordan er dette mulig?
Dette blir mulig når vi tror det Paulus trodde, da han sa: “Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk” (Filipperne 4:13). Det er gjennom Jesus Kristus at vi, selv i våre tyngste stunder, kan være fylt med glede og “være fornøyd med det jeg har” (Filipperne 4:11).
Paulus oppfordret folket i Filippi: “Vær ikke bekymret for noe,” – med andre ord, ikke vær unødig bekymret for noe, “men la i alle ting deres bønneemner komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takk” (FIlipperne 4:6). Paulus fortsatte: “Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus” (Filipperne 4:7). Når vi er i våre fengsler og ber med all vår kraft, takker vår himmelske Fader for alt han har gjort, kan vi virkelig være sikre på at alt vil ordne seg på grunn av Jesus Kristus.
Bare husk at det var på grunn av Kristus at Paulus skrev den lykkeligste boken i Bibelen, da han var i fengsel. Våre egne fengsler kan også være våre lykkeligste kapitler. Som president Russell M. Nelson underviste: “Når vårt livs fokus er på Guds frelsesplan … og [på] Jesus Kristus og hans evangelium, kan vi føle glede uavhengig av hva som skjer – eller ikke skjer – i vårt liv.”2 Vi kan være lykkelige og styrket gjennom Jesus Kristus, uansett hvilken tilstand vi er i.