Omsorgstjeneste for personer som sitter i fengsel
Verdien av en persons sjel reduseres ikke av kriminalitet.
Foto av gitter: Peggy Marie Flores. Foto av et par som går tur: Nancy Ann Kirkpatrick. Andre fotografier: Getty Images
I dette øyeblikk sitter mer enn 10 millioner mennesker i fengsel over hele verden.1 Jesus Kristus, som elsker hver enkelt og forstår alle vanskeligheter, ber oss betjene alle vår himmelske Faders barn – også dem som sitter i fengsel. “Da skal de rettferdige svare ham og si: Herre, når så vi deg … i fengsel og kom til deg?
Og kongen skal svare og si til dem: Sannelig sier jeg dere: Alt dere gjorde mot én av disse mine minste brødre, det gjorde dere mot meg” (Matteus 25:37–40).
Hvordan kan vi gjøre det Frelseren ber oss om og trygt betjene dem som sitter i fengsel? Denne artikkelen gir grunnleggende prinsipper som et utgangspunkt. Drøft ydmykt med lokale ledere i Kirken hva som er passende og klokt for deres område.
De er Guds barn
Selv om rettssystemene er forskjellige, er utfordringen med fengselsstraff felles på tvers av nasjoner og kulturer. Doug Richens leder oppsøkende arbeid for innsatte medlemmer av Kirken. Han koordinerer også med andre trossamfunn og samfunnsgrupper for å hjelpe dem som sitter i fengsel, uavhengig av deres bakgrunn eller religiøse syn.
“En vanlig stereotypi av dem som sitter i fengsel, er at de alle er upålitelige, voldelige og farlige,” sa bror Richens. “Men jeg har oppdaget at de fleste ikke er slik. De fleste angrer på det de har gjort. De prøver å heve seg over fortidens dårlige valg og leve et godt liv.”
I noen land har så mange som halvparten av alle innbyggere et nært familiemedlem som sitter i fengsel.2 Disse fengslede søsknene, foreldrene og barna er – uavhengig av enhver jordisk relasjon – også Guds barn.
Jordisk og evig dom
Selv om livet krever at vi anvender vår dømmekraft, er vår himmelske Fader og Jesus Kristus de eneste som fullkomment kan dømme noen på grunnlag av deres situasjon, handlinger og ønsker (se 1 Samuelsbok 16:7). Denne fullkomne dommen vil utvilsomt ta hensyn til omstendigheter mennesker blir født inn i som gjør fengsling mer sannsynlig, for eksempel familietraumer, fattigdom i generasjoner, en kultur for narkotikabruk osv. Mange andre faktorer kan påvirke en persons evne til å ta gode valg, herunder helse og velvære.3 Selv om det er viktig for samfunnet å håndheve lover som gjør det trygt å bo og ferdes der, kan vi gjøre det med medfølelse og et evig perspektiv, og være oppmerksomme på at det er mye vi ikke forstår.
“Tenk på hva du ville føle hvis du resten av livet ble dømt basert på det verste du noensinne har gjort”, sa Tanja Schaffer, et medlem av Kirken som arbeidet på et advokatkontor før hun startet en støttegruppe for innsatte. “Det er opp til Gud å tilgi den han vil tilgi, men han befaler oss å tilgi alle” (se Matteus 18:21–22).
Prinsippet om Guds fullkomne dom kan også være en kilde til trøst for ofre for kriminalitet. Noen ganger blir de som skader andre, aldri straffet på jorden. Ofrene kan lide lenge etter at forbryternes fengselsstraff er over. Mange som er rammet av fengselsstraff, har vært både offer og gjerningsperson til forskjellige tider, noe som minner oss om at livet er et komplisert nett av relasjoner og avgjørelser som påvirker andre. Vi kan finne trøst i å stole på at vår himmelske Fader og Jesus Kristus forstår alt sammen. Deres dom vil være fullkommen. Den helbredelse de tilbyr – til både uskyldige og angrende – vil være fullstendig (se Johannes’ åpenbaring 21:4).
Lederes kjærlige eksempel
Eldste Gerrit W. Gong i De tolv apostlers quorum beskrev et møte hvor alle rundt ham var kledd i hvitt. Det var sang og bønn, og Guds kjærlighet fantes i rikt mål.4 I motsetning til hva mange av oss kanskje forestiller oss, var ikke dette et tempelmøte. Dette var et omsorgsbesøk i et fengsel hvor hvite kjeledresser var standarduniformen.
“Kirkens ledere bryr seg om alle som har blitt rammet av kriminalitet og fengsling”, vitnet bror Richens og beskrev hvordan én leder gir sitt eget eksemplar av et tidsskrift fra Kirken til en han besøker i fengsel hver måned. “De besøker ofte de innsatte, støtter familiene deres og viser ofrene kjærlig omsorg.”
Kirketjenester i kriminalomsorgen er stavspresidentens ansvar, idet han samarbeider med menighetens ledere om å dekke behovene til dem som bor i deres område. Hva gjør stavens ledere for å betjene og dele oppbyggende budskap med innsatte medlemmer? Noen steder kan Kirkens medlemmer kalles til å besøke og undervise innsatte. Bror Richens sa at medlemmer som blir kalt til å yte støtte, ofte er nervøse til å begynne med, men så finner de kallet så meningsfylt at de aldri ønsker å bli avløst.
“Det er ren religion”, sa han (se Jakobs brev 1:27).
Selv om vi ikke skulle føle oss presset til å besøke innsatte vi ikke kjenner, er det andre måter vi trygt kan hjelpe på. Her er noen:
-
Ta innsatte personer med i bønnene dine, spesielt dem du kjenner ved navn. Bønn er kraftfullt!
-
Spør lokale fengsler om de trenger donerte ting. Lesing, håndverk som hekling, kunstprosjekter og slektsforskning er tillatt i mange fengsler.
-
Hvis du kjenner noen som sitter i fengsel, kan du vurdere å skrive oppmuntrende brev til dem. Gjør trygge, kloke valg når dere kommuniserer. Følg Ånden og oppretthold passende grenser.
-
Behandle familiemedlemmene til innsatte – særlig barn – med kjærlighet, respekt og inkludering. Husk at familiemedlemmer vanligvis også er uskyldige ofre. Den hellige ånd kan hjelpe oss å vite hvordan vi best kan hjelpe alle familiens medlemmer.
Den hellige ånd er ikke begrenset
Et fengselsopphold kan være en ufattelig vanskelig tid i en persons liv. Men Den hellige ånd er ikke begrenset av vegger, gitter eller lenker. Bønn, skriftstudium og ydmykhet kan innby hans betryggende nærvær like raskt i en fengselscelle som utenfor. På grunn av dette kan mirakler skje i fengsel.
Portia Louder, et medlem av Kirken som skrev blogginnlegg mens hun satt i fengsel, beskrev det som en vanskelig reise i tro og selvransakelse. “Jeg har vært gjennom noen ganske alvorlige kamper i livet mitt, men jeg kan føle at jeg blir helbredet ved hjelp av en kjærlighet som er ubeskrivelig”, skrev hun fra fengselet. “Uansett hvilken utfordring du står overfor akkurat nå, uansett hvor du er på din egen reise, vær så snill ikke å gi opp!”
Garff Cannon, som var grenspresident i et fengsel, beskrev hvordan Ånden tilskyndet ham til å tale vennlig til en hardhjertet fengslet mann som hadde levd et vanskelig liv. “Det du nettopp sa til meg, er de vennligste ordene jeg noensinne har hørt”, sa denne mannen. “Jeg kan ikke huske at jeg noensinne har blitt tiltalt med vennlighet og omsorg. Takk skal du ha.” De avsluttet samtalen med den første bønnen denne mannen hadde hørt på mange år.
“Ja, Den hellige ånd er definitivt i fengslene”, vitnet bror Cannon. “Guds barn er der, og han ønsker å få dem tilbake.”
Gud gir mektige løfter til alle som velger å følge ham, enten vi først lærer om ham i Søndagsskolen eller i et fengsel. I Esekiel 36:26 står det: “Jeg vil gi dere et nytt hjerte, og en ny ånd vil jeg gi i dere.”
Å komme tilbake til samfunnet er ekstremt utfordrende
En persons sjel blir ikke mindre verdt ved kriminalitet (se Lære og pakter 18:10). Når noen ønsker å forandre seg til det bedre, lar vi dem vokse og få tilgivelse?
“Guds nåde og medfølelse er enorm”, sa bror Richens. “Noen ganger føler innsatte seg tilgitt av Herren lenge før de blir tilgitt av myndighetene, samfunnet eller til og med noen medlemmer av Kirken.”
Det er vanskelig å vende tilbake til samfunnet etter å ha sonet i fengsel. De som har sittet i fengsel, har ofte problemer med å få arbeid eller bolig. Vi kan hjelpe dem å finne trygghet på sunne steder og ha sunne hobbyer. Kanskje det viktigste vi kan gjøre, er å være en positiv og styrkende venn. Da Joseph Smith talte om fengselsreform da han stilte til valg som USAs president, sa han at “strenghet og avsondring aldri vil gjøre like mye for å reformere menneskers tilbøyeligheter som fornuft og vennskap.”5
Medlidenhet gjør en forskjell
Judas oppfordret de hellige til å “tale til rette” (Judas 1:22). Hans ord gjenspeiler Frelserens bønn om å minnes dem som er i fengsel. Hvordan vil vi reagere på disse oppfordringene? La oss gjøre en innsats for å gi næring til dem som soner i fengsel – og deres familier – med Guds godhet. Vår medfølelse kan være utslagsgivende.
Foto av gitter: Peggy Marie Flores. Foto av et par som går tur: Nancy Ann Kirkpatrick. Andre fotografier: Getty Images
Foto av garn: Auralie Jones