Bare digitalt
Kristi nåde i overflod
Når du føler deg bundet, stol på den nåde Jesus Kristus tilbyr gjennom sin forsoning.
Det er nøyaktig én lærdom jeg husker fra fysikk-klassen min på høyskolen. Det var den eneste klassen jeg nesten ikke besto, og etter alle disse årene er Newtons tredje lov det eneste jeg tilsynelatende fikk med meg. Loven lyder omtrent som dette: Enhver kraft har alltid en like stor motkraft.
I mitt liv har jeg sett hvordan denne loven synes å være sann med åndelige erfaringer, ikke bare fysiske ting. Jeg har sett hvordan Herren kompenserer for den ondes krefter med sin nådes kraft. Der synd florerer på grunn av fallet, florerer også nåde på grunn av Kristus og hans forsoning.
Kristi nåde i overflod.
Jeg har følt hans nåde. Håndgripelig. Tykk. Mektig nok til å gjennomtrenge et hjerte. Paulus beskrev det vet å si: “Der synden ble stor, ble nåden enda større” (Romerne 5:20). Jeg har vært vitne til denne sannheten. Selv om jeg på en mektig måte har følt hans nåde i templer og kirkesaler, har jeg også følt Frelserens enorme nåde innenfor dørene i et fengsel.
Jeg er tiltrukket av fengselslignende steder – kanskje fordi jeg har en sønn som var en innsatt, eller kanskje fordi jeg vet hvordan det er å føle seg bundet av noe du ikke er i stand til å overvinne på egenhånd. For mange år siden kjørte jeg gjennom Gerasener-landet. Det var et rolig sted med grønne, bølgende åser. Mens jeg kjørte, forestilte jeg meg hvordan det må ha føltes fengselslignende for én person i Det nye testamente.
I Markus 5 og Lukas 8 leser vi om et sted som ble kalt “gravene”. En mann uten klær ble plaget natt og dag. Da Jesus så ham, spurte han om mannens navn.
“Legion”, svarte mannen og antydet at han var besatt av mange djevler (Markus 5:9; Lukas 8:30). Men Jesus visste hvordan han skulle fjerne det som holdt denne mannen fanget. Det var griser og et stup og en innsjø, og så … en helbredet mann som satt ved sin Frelsers føtter. Kledd og i sitt rette sinn. Jeg kan ikke annet enn å undres over hvilke tanker og følelser som gikk gjennom denne mannens sjel, da han endelig hadde fått fred.
Da Kristus gikk ombord i en båt for å dra, tryglet mannen om å få bli med ham. Kanskje han følte seg ekstra trygg i nærheten av Herren. Men Herren hadde en annen misjon i tankene for ham. Jesus ba mannen om å dra hjem og fortelle vennene sine om hva som hadde skjedd. Så mannen gikk, og vitnet i hele byen om “alt det Jesus hadde gjort for ham” (Lukas 8:39).
Jeg prøver å forestille meg mannens liv før Jesus, før han opplevde hans nåde og kraft. “Hele tiden, natt og dag, fór han omkring i gravene og fjellene, og han skrek og slo seg selv med steiner” (Markus 5:5). Så dukket Kristus og hans nåde opp, nøyaktig på det sted hvor han var bundet. Og et liv med lenker – fangenskap og å løpe fra demoner – ble erstattet med et vitnesbyrd om Jesu Kristi barmhjertighet og kraft.
Føler du noen ganger at fortiden kan ødelegge deg? Det er én som ser det gode i deg, uansett hvordan ditt liv har vært. Han vet hva du heter. Han har store ting i vente for dem som søker Herren. På det stedet hvor du føler deg bundet, be om hans nåde. Ha tillit til at den er tilgjengelig i overflod.
Jesus Kristus ser deg.
Han kan hjelpe deg å overvinne.
Jeg så ham forandre livet til min sønn.
Han kan, og vil, gjøre det samme for alle som vender seg til ham.