Liahona
Daneto Forde – Saint Catherine på Jamaica
Nedlastinger
Hele boken (PDF)
Fotnoter

Hide Footnotes

Tema

Deneto Forde

St. Catherine på Jamaica

Foto: Christina Smith

Jeg gikk ikke så mye på skolen, så jeg kunne ikke lese eller skrive så bra. Det eneste jeg kunne, var å skrive navnet mitt. En venn jeg jobbet sammen med, ga meg et telefonnummer og sa jeg skulle ringe det. Jeg ringte, og det var en dame som var lærer på videregående. Hun inviterte meg til et lesekurs. Etter en stund inviterte hun meg til kirken og aktiviteter.

Jeg gikk i kirken en dag og møtte misjonærene. De sa de ønsket å undervise meg i evangeliet. Noe som vekket min oppmerksomhet, var frelsesplanen. Jeg følte meg tom innvendig fordi jeg alltid sa til meg selv at livet måtte være noe mer enn det jeg så.

Jeg hadde spørsmål. “Hvor begynte alt dette?” “Hvor kommer jeg fra?” Misjonærene sa: “Du levde før dette livet. Du levde sammen med din Fader i himmelen. Du kom hit som en prøve for å se om du ville gjøre det som kreves for å vende tilbake for å bo hos ham.” Dette besvarte spørsmålene mine!

Misjonærene lærte meg også at Jesu Kristi evangelium har blitt gjengitt. Det visste jeg ingenting om. Det eneste jeg visste, var at Jesus Kristus døde for meg. Etter en måned ble jeg døpt som 25-åring.

Jeg ønsket å reise på misjon. Et år etter dåpen reiste jeg til Den dominikanske republikk for å motta min begavelse i Santo Domingo Den dominikanske republikk tempel, fordi det ikke finnes noe tempel på Jamaica. Hvis det fantes et tempel i nærheten av meg på Jamaica, ville jeg dratt dit hver dag om jeg kunne.

Jeg gikk på opplæringssenteret for misjonærer i Den dominikanske republikk og lærte hva jeg skulle gjøre for å bli en bedre misjonær. Jeg kom tilbake til Jamaica og virket i to år. Jeg skulle gjerne ha gjort det om igjen hvis jeg kunne, for det var fantastisk. Det er opp- og nedturer på en misjon, og det er mye å lære, men jeg likte det.

Da jeg reiste på misjon, kunne jeg knapt lese Mormons bok eller Bibelen. Når ledsageren min og jeg studerte sammen, pleide jeg å be ham hjelpe meg å lese et skriftsted jeg ikke forsto. Han hjalp meg å lære hva det betydde. Med tiden lærte jeg mer og mer. På slutten av misjonen hadde jeg lest gjennom Mormons bok, Det nye testamente, noe av Det gamle testamente og Forkynn mitt evangelium. Nå kan jeg lese hva som helst noen gir meg. Jeg kan hjelpe meg selv og fortsette å lære mer om evangeliet. Jeg vet at det er en velsignelse jeg har fått fordi jeg reiste på misjon.

Evangeliet gir meg en grunn til å fortsette og se etter bedre tider.

Det er fantastisk å kunne dele det med andre. Noen ganger møter jeg noen som har en dårlig dag, eller noen som er bekymret for livet. Kanskje bestemoren, faren eller en som sto dem nær, er død. Jeg kan snakke med dem om gjenopprettelsen og presentere frelsesplanen for dem. Det er på grunn av gjenopprettelsen at vi kjenner til frelsesplanen.