2021
En lapp og en gnist i min sjel
Januar 2021


Bare digitalt

En lapp og en gnist i min sjel

Gjennom en jeg aldri hadde møtt, begynte alt å snu seg for meg.

Artikkelforfatteren bor i Idaho i USA.

På misjonen min var jeg i en bilulykke som ga meg smerte og hukommelsestap. Da jeg kom hjem, begynte jeg å studere, men jeg kjempet. Jeg kunne ikke huske enkle ting, og jeg kunne ikke ha mer enn en notatbok og en penn i ryggsekken på grunn av smertene.

Jeg var sint. Jeg hadde brukt 18 måneder på å tjene Gud og gi ham alt. Hvorfor helbredet ham meg ikke? Hvor var han?

Etterhvert som den intense smerten fortsatte, begynte jeg å føle at jeg ikke kunne vende meg til Gud. Jeg begynte å tvile på om han ville – eller kunne – hjelpe meg. Og hvis han ikke kunne hjelpe meg, tenkte jeg at skriftstudium og tilstedeværelse i tempelet heller ikke ville hjelpe meg. Jeg vendte meg bort fra Gud fordi livet var for vanskelig, og jeg kunne ikke se noen utvei.

På en spesielt vanskelig dag hadde jeg strøket på enda en prøve etter å ha studert i flere timer, og smerten i ryggen var verre enn noensinne. Jeg gikk ut, satte meg ned og gråt.

Noen minutter senere kom en jente bort til meg og smilte. Hun ga meg en lapp der det sto: “‘Vær da ikke bekymret for morgendagen. For morgendagen skal bekymre seg for seg selv.’ [Matteus 6:34]. Vår himmelske Fader våker over deg. Jeg ba ham om det. Han elsker deg.”

Ånden flommet over meg. Jeg hadde ikke følt Guds kjærlighet til meg på veldig lenge. Men jenta som ga meg lappen tente en gnist av følelser i min sjel, bragte meg tilbake til min tros begynnelse, og minnet meg på mine mange tidligere erfaringer med Ånden.

Jeg begynte å vende meg oftere til min himmelske Fader i bønn. Selv om jeg ikke kunne se enden på min smerte, ba jeg ham om å lindre den eller gi meg styrke til bare å klare meg gjennom dagen. Jeg konsentrerte meg mer om skriftstudium og tilstedeværelse i tempelet.

Selv om hukommelsen min og smertene ikke er fullstendig helbredet, har jeg lært å holde meg nær til Herren. Selv om jeg ikke kan se alt som ligger foran meg, vet jeg at han er der. Jeg kan se fremover med tro på ham.