Liahona
Hjemmesentrert kirke langt hjemmefra
Nedlastinger
Hele boken (PDF)
Fotnoter

Hide Footnotes

Tema

Hjemmesentrert kirke langt hjemmefra

Hvordan kunne jeg hjelpe barna mine å bygge en grunnvoll i evangeliet når jeg var bortreist?

Fotografiet ble stilt til rådighet av artikkelforfatteren. Andre bilder fra Getty Images

Da president Russell M. Nelson beskrev en hjemmesentrert kirke under generalkonferansen i 2018, og da programmet Barn og ungdom ble bekjentgjort i 2019, ble familien vår begeistret.

Da 2020 nærmet seg, møtte vi imidlertid en betydelig hindring. Fra og med januar måtte jeg reise bort på et seks måneder langt utenlandsoppdrag. Jeg visste at min hustru og jeg hadde et hellig ansvar for å sentrere læring av evangeliet i vårt hjem for våre fem barn, men jeg lurte på hvordan jeg kunne gjøre min del mens jeg var bortreist.

Våre barn begynte å foreslå mål som ville hjelpe dem å vokse “i visdom og alder og i velvilje hos Gud og mennesker” (Lukas 2:52), akkurat slik Frelseren gjorde. Min åtte år gamle datter fortalte meg at et av hennes mål var å lære å lage mat sammen med pappa. Med et sønderknust hjerte måtte jeg omdirigere målet hennes mot noe hun kunne gjøre en stund uten min hjelp. Sønnene mine ønsket å bli bedre på basketball og løping – to ting vi liker godt å holde på med sammen. Jeg oppmuntret dem i deres mål, vel vitende om at jeg ville gå glipp av anledninger til å hjelpe dem. Som familie forberedte vi oss så godt vi kunne.

Det er alltid en prøvelse når noen må være borte fra familien, men kombinasjonen av teknologi og veiledning fra en levende profet gjorde meg likevel i stand til å ta del i familiens læring av evangeliet.

Vi følte oss forenet, selv om vi var 10 tidssoner fra hverandre, mens vi studerte Kom, følg med meg. Når tiden tillot det, tok jeg en videosamtale tidlig om morgenen under familiens kveldsstudium av Skriftene og snakket om kapitlene i Mormons bok som vi hadde studert. Over telefonen snakket jeg med barna om Mormons bok-videoene, og min hustru og jeg drøftet ideer til familiens hjemmeaften.

For å hjelpe barna med Barn og ungdom satte jeg mine egne mål og sendte dem håndskrevne notater hver uke som fortalte om min fremgang og spurte dem om deres mål. Ved hjelp av regelmessige telefonsamtaler kunne jeg til og med noen ganger delta i familiebønn.

Under min adskillelse fra familien så jeg raskt velsignelsene ved å følge profetens veiledning. Jeg oppdaget også at det var mulig å skape et hjem som bærer preg av læring av evangeliet, selv da jeg var en halv verden unna!