Liahona
Hjelpe våre kjære å takle spørsmål og tvil om tro
Nedlastinger
Hele boken (PDF)
Fotnoter

Hide Footnotes

Tema

Bare digitalt: Unge voksne

Hjelpe våre kjære å takle spørsmål og tvil om tro

Det kan være utfordrende å takle tvil om tro. Her er noen tips for å hjelpe dine nærmeste gjennom det.

En venn ringte meg en kveld mens jeg kjørte hjem fra jobben, og da han spurte hvordan det gikk med meg, boblet alle slags følelser opp til overflaten. Jeg hadde bekymret meg angående noen spørsmål jeg hadde. Visse aspekter av Kirken virket ulogiske for meg. Jeg følte meg frustrert over at det ikke fantes tydelige svar på mine spørsmål. Og selv om jeg vanligvis ikke er en sint person, følte jeg meg sint og opprørt. Jeg hadde kjempet med spørsmålene mine en stund, og jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre.

Da jeg svingte inn i oppkjørselen min, kom alt ut. Jeg fortalte ham om spørsmålene som plaget meg og hvordan jeg hadde følt meg. Etter samtalen vår følte jeg meg mye bedre. Og det var ikke fordi han ga meg alle svarene – det gjorde han ikke. Han var imidlertid villig til bare å lytte til meg. Han aksepterte følelsene mine og hjalp meg til å forstå at jeg ikke var den eneste personen som hadde spørsmål. Mine spørsmål var ikke et speilbilde av mangel på tro fra min side, og det var greit å være usikker.

Å ha spørsmål om evangeliet kan være en utfordrende og livsendrende opplevelse. Og det å prøve å hjelpe en av våre kjære å navigere gjennom denne prosessen kan være smertefullt og forvirrende. De føler kanskje at de ikke hører til, eller at de er den eneste som noen gang har kjempet med spørsmål.

Men du kan hjelpe dem og la dem forstå at de hører til, og at de ikke er alene i tider med usikkerhet.

Hva du kan gjøre når du skal hjelpe en venn som har spørsmål

Når venner eller våre kjære har spørsmål, tvil eller kjemper med troen, ønsker vi å gjøre alt vi kan for å hjelpe. Men det kan være vanskelig å vite hva som faktisk vil være nyttig. Her er noen forslag til hjelp for deg når du skal hjelpe dine kjære:

  • La Ånden lede deg. Be for å finne ut hvordan du kan hjelpe andre og hva du kan si, og stol deretter på Herren.

  • Ha empati. Still spørsmål om hva din venn erfarer og lytt for å forstå. Vis aksept for at denne typen erfaring er utfordrende, og la vedkommende få vite at du er der for å hjelpe der du kan.

  • Bare vær tilstede for denne personen. Kanskje alt vedkommende trenger, er at du skal være en god lytter og en barmhjertig venn som ikke er snar til å dømme.

  • Husk at du ikke er ansvarlig for å reparere eller løse det din venn kjemper med. Du kan lytte og hjelpe – men dette er vedkommendes reise, ikke din. Det vedkommende bestemmer seg for er ikke et speilbilde av deg eller din tro.

  • Hvis dine kjæres spørsmål eller bekymringer uroer deg, kan du prøve å være rolig og hjelpe dem å føle fred, når de er sammen med deg. Når noen har spørsmål, kan de føle seg utilpass, forvirret eller opprørt. Så når du reagerer rolig istedenfor skarpt, kan du være mye mer hjelpsom.

  • Husk at du ikke trenger å ha alle svarene. Du kan gi tanker og perspektiv, men det er også greit å si: “Jeg er ikke sikker på det,” eller å ta deg tid til å tenke eller studere før du gir et svar.

  • Unngå umiddelbart å tilby en “hurtigløsning”. Folk trenger ofte bare noen å lytte til dem før de hører forslag.

  • Hvis et svar eller et forslag du gir, ikke hjelper eller ikke høres greit ut for dem, så la det gå. Vi må alle selv finne svar på vår egen måte og vi mottar alle åpenbaring forskjellig.

  • Be og fast for dine kjære. Bønn på vegne av andre kan bringe himmelens kraft inn i deres liv. Alma den yngre ble tross alt ledet til omvendelse på grunn av sin fars bønner (se Mosiah 27:14). Undervurder aldri hva din tro kan gjøre for andre!

  • Uansett hva som skjer, husk at du er glad i denne personen. Når noen vi er glad i, bestemmer seg for å tro på noe annet enn vi gjør eller tar avgjørelser vi ikke forstår, kan vi likevel velge å respektere deres handlefrihet og være glad i dem.

Husk først og fremst på at det er greit å ha spørsmål eller føle seg usikker på ting – det er en viktig del av prosessen med å vokse her i jordelivet. Eldste Dieter F. Uchtdorf i De tolv apostlers quorum underviste: “Det er naturlig å ha spørsmål – eikenøtten av oppriktige spørsmål har ofte spiret og vokst til en stor eik av forståelse. Det er få medlemmer av Kirken som ikke på ett eller annet tidspunkt har kjempet med alvorlige eller ømtålige spørsmål. Et av Kirkens formål er å gi næring til og dyrke troens frø – selv om det noen ganger vokser i sandjord i form av tvil og usikkerhet. Tro er å håpe på noe som ikke er sett, men som er sant.”1

Jeg har fortsatt ikke svar på alle mine spørsmål. En av de største tingene min venn hjalp meg å gjøre, var å innse at jeg ikke trenger å få alle svarene med en gang. Etter hvert som tiden har gått, har jeg fått svar bit for bit. Jeg stoler på at Gud har svarene og at han passer på meg. Jeg har håp om at svarene vil komme når jeg trenger dem. Og det er nok for meg akkurat nå.