Vis vei
Da Calderón-barna sluttet seg til Kirken, viste de vei til store forandringer for familien.
Barna i familien Calderón startet en stor overgang for sin familie. Jared, 15 år, var den første til å bli medlem av Kirken. Et år senere ble han etterfulgt av sin søster, Angie, 13 år. Deres foreldre ble medlemmer av Kirken tre år etter Angies dåp.
Til å begynne med ante ikke denne familien fra Costa Rica hvor mye Jesu Kristi evangelium ville forandre deres liv. De ble gjort kjent med Kirken av et familiemedlem i 2002, og i mange måneder etterpå inviterte familien Calderón regelmessig misjonærene hjem til seg for å lære mer. Mens de gjorde dette, opplevde familien en forvandling – en sann omvendelse.
Et rikere åndelig liv
Før familien sluttet seg til Kirken, var ekteparet Calderón bekymret for at Jared og Angie hadde en vanskelig tid med sin moralske og åndelige opplæring i en verden som legger liten vekt på religion.
De oppdaget at evangeliet hadde løsninger på problemene deres. «Da vi forsto evangeliet og begynte å anvende dets læresetninger, forandret denne kunnskapen vår livsførsel,» sier bror Calderón. «Vi lærte hvem vi er og hvordan vi kan vende tilbake til vår himmelske Fader. På grunn av det vi fant har vi hatt et rikere åndelig liv.»
Det var ikke alltid lett å akseptere det de lærte av misjonærene med det samme, men etter hvert som de prøvde ut prinsipper i evangeliet, fikk de et vitnesbyrd om dem. «Etter hvert som vi lærte om evangeliets normer,» sa søster Calderon, «prøvde vi å holde oss innen grensene for verdighet. Jeg sluttet å drikke kaffe. (Jeg drakk store mengder kaffe tidligere!) Som familie satte vi oss som mål å ikke banne, å snakke vennlig til hverandre og etterleve andre gode prinsipper.»
«Det største offeret var vår stolthet,» fortsetter hun. «Vi måtte lære å være ydmyke, men etter hvert som vi har prøvd å lære å leve med ydmykhet, har vi mottatt mange velsignelser og hatt stor fremgang som enkeltpersoner, som ektepar og som familie.»
De beslutter å bli døpt
Jared Calderón var den første i familien som sluttet seg til Kirken. Han ble døpt i juni 2003. Angie fulgte etter i juli 2004. Foreldrene ble døpt i april 2007. Og til slutt, kort tid etter at den yngste i familien Calderón, James, fylte åtte år i 2007, ble han døpt.
Familien begynte deretter å forberede seg til flere pakter og ordinanser i templet. «Vi visste at dåp bare var det første steg,» sier søster Calderón. «Vi satte oss som mål å fortsette å gjøre fremgang, innbefattet å reise til templet og bli beseglet som familie, slik at vi en dag kan leve sammen med vår himmelske Fader.»
Se hen til templet
Som forberedelse til sin tempelbesegling ba og fastet hele familien. Jared deltok også flere ganger i å utføre dåp for de avdøde. Den 10. mai 2008 ble så familien beseglet i San José Costa Rica tempel.
Jared minnes hva han følte den dagen. «Da jeg kom inn i beseglingsrommet, var Ånden så mektig. Det føltes så riktig å være der sammen med familien,» sier han.
Hans bror, James, husker at han måtte vente lenge før han kunne gå inn i beseglingsrommet, men, sier han, det var verdt det: «Jeg følte stor glede og lykke. Jeg er fortsatt lykkelig over å vite at jeg kan være sammen med min familie for evig.»
Pakters innflytelse
Selv om familien foretok mange forandringer i livet for å forberede seg til tempelordinanser, oppdager de at ordinansene faktisk forandrer dem. For eksempel husker Angie at hun før familien ble beseglet, sa til sin mor at hun ikke ønsket å bli gift i templet. «Jeg forsto ikke løftene da,» sier hun. «Nå ser jeg det store bilde, og jeg har et større mål. Jeg ønsker å gifte meg i templet. Jeg ønsker å få min egen familie en dag og leve sammen med dem for evig.»
En annen forandring Angie har opplevd, er at hun har fått et sterkere ønske om å utføre slektshistorisk arbeid og tempelarbeid for sine avdøde forfedre. Hun og hennes mor besøker slektshistorisk bibliotek i sitt lokale møtehus for å forske etter disse navnene. Angie føler stor kjærlighet til sine forfedre. Hun er alltid villig til å utføre slektshistorisk arbeid.
Jared har også merket at han behandler sin familie annerledes. Han forklarer: «Når man reiser til templet, ser man tingene klarere. Jeg har følt Ånden lede meg til å behandle mine foreldre og søsken bedre, å ha et godt forhold til dem. Til tider har jeg vært irritert og vært overbevist om at den andre personen tok feil, men når jeg husker at vi er en evig familie, innser jeg at det ikke er verdt å krangle om bagateller.
«Dessuten,» tilføyer han med et skjevt smil, «hvis jeg skal leve sammen med dem for evig, er det best å bli vant til dem.»
Stor lykke
Familien Calderón innser at å inngå pakter ikke er nok – det er også nødvendig å holde dem. De prøver å fortsette å lese i Skriftene og fortsette å be sammen. De går i kirken og utfører sine kall og støtter hverandre. «Disse tingene hjelper oss å huske hva vi har lovet, og de gir oss mange velsignelser, både åndelige og timelige,» sier søster Calderón.
Familien har fortsatt og vil fortsette å møte utfordringer i livet, men pakter har gjort en stor forskjell i deres perspektiv. Bror Calderón ser tilbake på avgjørelsene familien har tatt, og føler stor lykke: «Etter hvert som vi har lært om evangeliet og etterlevd det, har vi blitt overbevist om, er sikre på, at dette er Jesu Kristi evangelium, og dets rettledning hjelper oss å ta viktige avgjørelser på riktig måte. Vår familie kommer nærmere Frelseren. Vi har gjort fremgang åndelig sett, og vi har aldri vært så lykkelige som nå.»
Foto: Melissa Merrill
Jared (t.v.) var den første i familien Calderón som ble medlem av Kirken, i 2003. Hans søster, Angie (under), fulgte et år senere. Deres foreldre og yngste bror ble døpt i 2007.
«Vi har aldri vært så lykkelige som nå,» sier bror Calderón om forandringene som evangeliets pakter har ført til for hans familie.