Marias nye kjole
«Tilbe Gud i ånd og i sannhet uansett hvor dere måtte være» (Alma 34:38).
Maria hvirvlet rundt i den vakre nye søndagskjolen som bestemoren hadde laget til henne. Den var rosa med hvite bånd. Det var den vakreste kjolen Maria hadde hatt, og hun følte seg veldig pen i den. Hun smilte til seg selv i speilet og hvirvlet rundt igjen for å få skjørtet til å folde seg ut. Maria gledet seg til å gå i kirken på søndag og vise vennene sine den nye kjolen.
I kirken likte Maria å høre alle vennene si noe pent om kjolen. I Primær lekte hun med båndene på kjolen istedenfor å lytte til søster Sánchez’s leksjon.
Maria lyttet heller ikke til vitnesbyrdene som folk bar på nadverdsmøtet. Hun var opptatt med å knytte opp og knytte igjen alle sløyfene på kjolen om og om igjen.
Da møtet var over, la hun merke til at noen hadde tårer i øynene da de gikk fra møtesalen.
«Hvorfor gråter de, mamma?» spurte Maria.
«De følte Ånden i dag,» sa mamma og tørket selv bort en tåre. «Og noen ganger får dette oss til å felle tårer. Vitnesbyrdene var strålende, ikke sant?»
Maria svarte ikke. Hun husket ikke noe noen hadde sagt.
Om kvelden da mamma hjalp Maria til sengs, spurte Maria: «Hvorfor følte ikke jeg Ånden i kirken i dag, mamma?»
«Ånden taler med en lav, stille røst,» svarte mamma. «Vi må være oppmerksomme for å legge merke til den. Når vi er i kirken, må vi tenke på vår himmelske Fader og Jesus Kristus – da kan vi føle Ånden.»
Maria tenkte over hva hun hadde tenkt på i kirken den dagen. Hun hadde tenkte på den nye kjolen, ikke på vår himmelske Fader og Jesus Kristus.
Neste søndag hadde Maria igjen på seg sin pene rosa kjole i kirken. Men hun lyttet til søster Sánchez i Primær. På nadverdsmøtet prøvde hun å tenke på sin himmelske Fader og Jesus Kristus. Maria følte Ånden i sitt hjerte da hun gikk fra kirken. Hun var glad hun hadde kommet til kirken ikke bare for å vise frem den nye kjolen.
Illustrert av Natalie Malan