«Gjør dette til minne om meg»
Måtte vi bli fylt av Herrens ånd når vi deltar verdig i nadverden.
Som ung misjonær i Canada for mange år siden gjorde et skriftsted som en håndverker så dyktig hadde skåret ut foran på nadverdsbordet i grenen i Montreal, inntrykk på meg: «Gjør dette til minne om meg» (Lukas 22:19).
Både i påkledning og adferd minnet medlemmene av Det aronske prestedømme i denne lille grenen, de hellige på Frelserens belæring om denne høyst betydningsfulle og hellige ordinans. Disse innrissede ordene sitter fremdeles i mitt sinn hver søndag når nadverden blir utdelt: «Gjør dette til minne om meg.»
Som Herrens paktsfolk kommer vi til nadverdsmøtet noen minutter før det begynner, for å vise ærbødighet og tenke over denne hellige ordinans. I denne stunden, når vi kommer til kirken forberedt til å delta, følger vi Paulus’ formaning til de hellige i Korint: «La hvert menneske prøve seg selv, og så ete av brødet og drikke av kalken» (1. korinterbrev 11:28).
Innstiftelsen av nadverden
Nadverden symboliserer Jesu Kristi sonoffer. Den er en hellig ordinans som skal forrettes på en foreskrevet måte av verdige prestedømsbærere og inntas av verdige siste-dagers-hellige. På en verdig måte rettes det omhyggelig oppmerksomhet mot forberedelse, velsignelse og utdeling av nadverden.
Paulus minnet de hellige om at nadverden var blitt innstiftet på et avgjørende tidspunkt i tidenes midte da Jesus satt til bords sammen med sine tolv apostler under påskehøytiden.
«For jeg har mottatt fra Herren det som jeg også har overgitt til dere, at Herren Jesus den natt da han ble forrådt, tok et brød,
takket, brøt det og sa: Dette er mitt legeme, som er for dere. Gjør dette til minne om meg.
Likeså tok han også kalken etter aftensmåltidet og sa: Denne kalk er den nye pakt i mitt blod. Gjør dette, så ofte som dere drikker den, til minne om meg!» (1. korinterbrev 11:23-25).
Den gamle loven, Moseloven, skulle nå bli oppfylt, idet den nye pakt – en høyere lov – skulle bli innstiftet. Nadverdens ordinans vil minst fortsette til Jesu Kristi annet komme, da vår Frelser vil delta i nadverden med sine hellige (se 1. korinterbrev 11:26; L&p 27:5-14).
Offerlammet som ble tilberedt til det siste måltid, var en viktig del av den årlige påskehøytid. Da de tolv apostlene spiste, tok Jesus, påskelammet selv, brød, velsignet det, brøt det og ga det så til sine disipler (se Matteus 26:26).
Etter at den oppstandne Herre hadde vist nephittene naglegapene i sine hender og føtter, innstiftet han nadverden i den nye verden og sa:
«Og dette skal dere alltid se til å gjøre på samme måte som jeg har gjort, slik som jeg har brutt brød og velsignet det og gitt det til dere.
Og dette skal dere gjøre til minne om mitt legeme, som jeg har vist dere. Og det skal være et vitnesbyrd for Faderen at dere alltid husker meg. Og hvis dere alltid husker meg, skal min Ånd være hos dere» (3. Nephi 18:6-7).
Om kalken sa han: «Og dette skal dere alltid gjøre for dem som omvender seg og blir døpt i mitt navn. Og dere skal gjøre det til minne om mitt blod som jeg har utgytt for dere, så dere kan vitne for Faderen at dere alltid husker meg. Hvis dere alltid husker meg, skal min Ånd være hos dere» (3. Nephi 18:11).
Frelseren sa også til nephittene: «Den som spiser av dette brød, spiser av mitt legeme til sin sjel, og den som drikker av denne vin, drikker av mitt blod til sin sjel. Og hans sjel skal aldri hungre eller tørste, men bli mettet.» Opptegnelsen forteller oss at etter at folkemengden hadde tatt del i nadverden, «ble de fylt med Ånden» (3. Nephi 20:8-9).
Delta verdig
Eldste L. Tom Perry i De tolv apostlers quorum har sagt:
«Før verden ble organisert, la Gud en plan for å velsigne sine barn på betingelse av deres lydighet til hans bud. Han forsto imidlertid at vi noen ganger ville bli distrahert av det som hører verden til, og ville trenge å bli påminnet regelmessig om våre pakter og hans løfter…
Hensikten med å ta nadverden er naturligvis å fornye de paktene vi har inngått med Herren…
“… Ved verdig å ta del i nadverden får vi anledning til å vokse åndelig…
“… Hvis vi skulle bli lettsindige i vår deltakelse i nadverden, ville vi miste muligheten til fornyet åndelig vekst.»1
Paulus sa til den unge kirken i Korint at dens medlemmer kunne være «svake og syke» og at mange «sovner inn» fordi de deltar uten å akte «på Herrens legeme» (1. korinterbrev 11:29, 30). Frelseren erklærte: «Den som spiser og drikker mitt kjød og blod uverdig, spiser og drikker fordømmelse over sin sjel» (3. Nephi 18:29).
«Se, jeg er Alfa og Omega, ja, Jesus Kristus.
Derfor, la alle mennesker vokte seg for hvordan de tar mitt navn i sin munn» ( L&p 63:60-61 ).
Spiser og drikker vi til frelse for vår sjel? Er vi fylt når vi går fra dette «hellige øyeblikk på et hellig sted»2 ?
Delta ofte
Herren har sagt: «Det er tjenlig at medlemmene møter ofte sammen for å nyte» nadverden (L&p 20:75). Hvis det er tjenlig for Herren, er det absolutt vesentlig for oss!
Ved å rense vårt indre kar vil vår Frelser ikke la oss forbli tomme, svake og syke, men vil fylle oss med sin kjærlighet og kraft til å motstå fristelse. De som kommer til Kristus, blir som Kristus når de utøver tro på ham og tar del i «livets brød» og «det levende vann» (Johannes 4:10; 6:35).
Den 6. april 1830, da de første hellige i denne evangelieutdeling møttes for å organisere Kirken, innlemmet de nadverdens ordinans i sitt første offisielle møte, slik Herren hadde forklart (se L&p 20:75-79).
Som medlemmer av Kirken forstår vi at vår personlige forløsning bare skjer gjennom vår Frelser, Jesus Kristus. Vi erklærer og vitner for verden at han sonet for våre synder ved fullkommen lydighet mot Faderens vilje. Vi kan motta Guds største gave, evig liv, ved lydighet mot lovene og ordinansene i det gjengitte evangelium.
Vi forstår også far Lehis undervisning da han sa til sin sønn Jakob: «Hvor viktig er det ikke derfor å gjøre dette kjent for jordens innbyggere, så de kan vite at intet kjød kan bo i Guds nærhet uten at det skjer ved Den Hellige Messias’ fortjeneste, barmhjertighet og nåde» (2. Nephi 2:8).
Måtte vi spise og drikke så vi ikke lenger hungrer og tørster åndelig. Og måtte vi bli fylt av Herrens ånd hver sabbatsdag når vi deltar til minne om ham, så vi kan være hele og ett med ham.
Det siste måltid, av Simon Dewey
Kristus viser seg for nephittene, av Simon Dewey, © 2003 IRI
Detalj fra Kristi annet komme, av Grant Romney Clawson; fotoillustrasjon: Marina Lukach