Lær å lytte
«Lytt til mine ord, gå frem i min Ånds saktmodighet, og du skal ha fred i meg» (L&p 19:23).
Da jeg var ni år gammel, ble det holdt et slektstreff hjemme hos oss i Coimbra i Portugal. Mine foreldre var travelt opptatt med å underholde våre slektninger. Alle pratet og lo. Mens de voksne var opptatt, bestemte jeg meg for også å ha litt moro.
Hjemmet mitt lå i nærheten av Mondego-elven, og jeg mente det ville være morsomt å dra dit og fiske. Jeg ville ikke gå alene, så jeg tok med meg min fire år gamle søster. Jeg hadde en følelse av at jeg burde fortelle mor og far hvor vi gikk. Men de var opptatt med å snakke, så jeg bestemte meg for å gå uten å si noe til dem.
Vi spaserte langs elven til vi fant et godt sted. Jeg ga min søster noen småsteiner til å kaste i vannet mens jeg moret meg med å fiske.
Snart oppdaget mine foreldre at min søster og jeg ikke var hjemme. De kjørte rundt i hele byen og lette etter oss. Mange timer senere la far merke til at fiskeutstyret mitt manglet. Så han og mor lette langs elven til de fant oss.
Mine foreldre var lettet over å finne oss, men de var ikke fornøyd med meg. Det var veldig farlig å leke langs elven uten våre foreldre, spesielt for min lillesøster.
Av denne opplevelsen lærte jeg at vi alltid må snakke med våre foreldre – og lytte til dem. De ønsker det beste for oss. Jeg lærte også at det er viktig å lytte til Den hellige ånd. Den hellige ånd prøvde å fortelle meg at jeg ikke skulle gå og fiske uten å si det til mine foreldre. Men jeg lyttet ikke. Selv om vi hadde det morsomt, var min søster og jeg i fare. Hvis vi lytter omhyggelig til våre foreldre og Den hellige ånd, vil vi være trygge.
Illustrert av Casey Nelson