Evangeliets klassikere
Lignelsen om skattkammeret
Hva er en sjels verdi? Den er uvurderlig og må forvares trygt.
I nyhetene nylig ble det rapportert om et innbrudd, der noe skjedde som er uvanlig i kriminallitteraturen. Sikkerhetshvelvet i et engrosfirma med smykker og edelstener var målet for innbruddet. På grunn av den omhu og de ferdigheter tyvene hadde lagt for dagen i sine planer, var det tydelig at de var erfarne i sin forbrytervirksomhet.
De planla å skjule seg inne i bygningen og ble innelåst da de tunge dørene med gitter ble stengt for natten. De visste at det store stål- og murhvelvet var solid bygd og garantert innbruddssikkert. De visste også at det inneholdt skatter av enorm verdi, og de stolte på at de skulle lykkes på grunn av sin tålmodighet, utholdenhet og dyktighet, som var blitt ervervet gjennom mange tidligere, skjønt mindre, bedrifter i forbindelse med å bryte opp hvelv. De hadde komplett utstyr, som besto av driller, sager og annet verktøy, beregnet på å kunne trenge gjennom det herdede stålet i den massive døren, som var den eneste inngang til hvelvet. Bevæpnete vakter var stasjonert i korridorene i bygningen, og de holdt flittig vakt med alle som nærmet seg hvelvet.
Gjennom den lange natten arbeidet tyvene, boret og saget rundt låsen. Den kompliserte låsmekanismen, som var tidsinnstilt, kunne ikke engang betjenes av en som kjente kombinasjonen, før det innstilte tidspunktet kom. De hadde regnet med at de ved vedvarende arbeid ville ha tid nok gjennom natten til å bryte opp safen og sikre seg alt de kunne bære av verdisakene. Deretter ville de stole på hell, dristighet eller styrke til å komme seg unna. De ville ikke nøle med å drepe hvis de møtte motstand. Selv om det ble vanskeligere enn ventet, lyktes de erfarne kriminelle med redskaper og sprengstoff å komme til låsens indre. Så rev de bort boltene og tvang de massive dørene opp.
Hva så de der inne? Skuffer fylt med edelstener, brett med diamanter, rubiner og perler? Dette og mer til hadde de vært sikre på å finne og sikre seg. Men i stedet ble de møtt av en indre safe, med en dør som var tyngre og mer motstandsdyktig enn den første, med en mekanisk lås som var enda mer intrikat konstruert enn den de hadde arbeidet så iherdig med. Metallet i den andre døren var av så ypperlig kvalitet at deres solide verktøy ble ødelagt. Hvor hardt de enn prøvde, klarte de ikke å lage en skramme i den. Deres feil anvendte energi var bortkastet. Deres nedrige planer var feilslåtte.
Vårt omdømme er som den ytre døren i skattkammeret. Vår karakter er som den indre porten. Et godt navn er et sterkt forsvar, men selv om det blir angrepet og endog skadet eller brutt ned, er den sjel den vokter trygg, så sant den indre karakter er ugjennomtrengelig.
Illustrert av Daniel Lewis