2010
Syng en ny salme
Februar 2010


Til vi ses igjen

Syng en ny salme

En kjent salme som ble sunget til en ukjent melodi, lærte meg at jeg kunne fortsette å gjøre og lære det jeg alltid hadde gjort, eller jeg kunne utvikle meg på måter som bare Herren kunne tenke seg.

Da biskopen leste navnene på medlemmene i menigheten som var blitt avløst fra sine kall den søndagen, sukket jeg og så ned på mine uvirksomme hender. Jeg ble avløst som førsterådgiver i Hjelpeforeningens presidentskap. Det var vanskelig å tenke på å forlate dette kallet som jeg virkelig hadde likt, og miste det nære forholdet til de andre søstrene i presidentskapet.

Da jeg hørte navnene til det nye presidentskapet, følte jeg Åndens bekreftelse som lot meg vite at alt var som det skulle være. Disse nye søstrene var blitt valgt av Herren til å gjøre dette arbeidet. Da jeg løftet hånden for å oppholde dem, visste jeg at de ville gjøre en strålende jobb, og at det var andre måter jeg kunne tjene på. Jeg var takknemlig for å ha funnet fred.

Så var tiden kommet for å synge nadverdssalmen. Biskopen kunngjorde en annen versjon av en gammel velkjent salme, «Når vi i nadverden tar del» (Salmer, nr. 113). Da jeg lyttet til organisten som spilte forspillet, følte jeg at min fred forsvant. «Hvorfor kan vi ikke bare synge den kjente versjonen?» undret jeg i stillhet. «Jeg liker den mye bedre.» Men da jeg begynte å synge, rørte skjønnheten i den ukjente melodien meg, og jeg innså at denne melodien var fantastisk sammen med denne teksten. Melodien fikk meg til å tenke over meningen i salmen på en ny måte.

Plutselig koblet jeg denne salmen sammen med at jeg var blitt avløst, gjennom et kraftfullt inntrykk fra Ånden. Det nye presidentskapet ville gjøre det samme arbeidet som jeg hadde gjort, men med andre hender og et friskt perspektiv – akkurat slik salmen hadde det samme budskapet, men en annen melodi. Og jeg ville få et nytt kall som passet til min melodi. Denne forandringen ville hjelpe meg å utvikle meg på måter jeg ikke ville ha tenkt meg hvis jeg jeg hadde blitt værende på det samme gamle stedet.

Jeg hadde alltid visst at evangeliet og Kirkens organisasjon velsigner hvert medlem på mange, mange måter. Vi lærer å lede så vel som å støtte, og denne læreprosessen gjentas gjennom hele livet. Men jeg forsto på dette nadverdsmøtet at så lenge vi lytter til Ånden, vil vi i hver forandring oppdage det mirakuløse og konstante i vår himmelske Faders plan for oss.

Fotoillustrasjon: John Luke