Mitt løfte til Herren

Juan Manuel Magaña Gómez, Guerrero, Mexico

For en del år siden gjennomgikk min familie en vanskelig tid. Mine foreldre var skilt, og familien begynte å glemme Guds kjærlighet.

Heldigvis så en av min mors venner vårt behov for å komme nærmere Gud og presenterte oss for heltidsmisjonærene. Da de underviste oss i evangeliet, forsto vi at Gud hadde en plan for oss, og tross våre mange utfordringer hadde han ikke forlatt oss. Da vi hadde forstått disse prinsippene, besluttet min mor, mine søstre og jeg at vi ville bli døpt.

Etter hvert som vi var tilstede på søndagsmøtene, vokste vårt vitnesbyrd om evangeliet. Snart ønsket jeg å reise på heltidsmisjon. Men det var ingen lett avgjørelse, for jeg var mannen i huset. Mor trengte min hjelp. Dessuten begynte jeg å få mange jobbtilbud og ble godtatt av flere universiteter. Jeg bestemte meg for å be Gud om hjelp og veiledning.

Da jeg hadde bedt, vendte jeg meg til Skriftene og kom over følgende vers:

«Derfor skal din familie leve.

Se, sannelig sier jeg deg, forlat dem bare en liten stund og forkynn mitt ord, og jeg vil berede et sted for dem» (L&p 31:5-6).

I det øyeblikket følte jeg sterkt Ånden og visste at det jeg hadde lest, var min himmelske Faders ord til meg.

Kort tid etterpå mottok jeg mitt misjonskall. Før jeg ble beskikket til heltidsmisjonær, ga jeg min himmelske Fader et løfte om at jeg ville gjøre hans vilje som misjonær – at jeg ville arbeide flittig og ofre alt for ham. Den eneste velsignelsen jeg ba om, var å få se min familie igjen en dag.

Mitt første år som misjonær var utfordrende, men mine ledsagere og jeg gikk helhjertet inn for arbeidet. Omtrent på den tiden fikk jeg et fantastisk brev fra min mor, hvor hun fortalte at min far var kommet hjem igjen! I det øyeblikket husket jeg løftet jeg hadde gitt Gud, og jeg mintes hans løfte i Lære og pakter: «Jeg, Herren, er forpliktet når dere gjør som jeg sier, men når dere ikke gjør som jeg sier, har dere intet løfte» (L&p 82:10).

Det har gått mange år siden min misjon. I dag finner min familie og jeg fremdeles glede i evangeliet og gjennom våre pakter med Gud. Jeg vet at han lever. Jeg vet at han elsker oss. Jeg vet at han sendte sin Sønn for å frelse oss. Jeg vet også at når vi gir ham løfter og er trofaste mot disse løftene, er han trofast mot oss.

Mitt første år som misjonær var utfordrende, men mine ledsagere og jeg gikk helhjertet inn for arbeidet. Omtrent på denne tiden fikk jeg et fantastisk brev fra min mor!