De talte til oss
Voks opp for Herren
Fra en tale holdt under en andakt ved Brigham Young University – Idaho 29. april 2008. Du finner hele teksten på engelsk på http://web.byui.edu/DevotionalsandSpeeches.
Da jeg igjen leste Mormons bok, kom jeg til kapitlet i Helaman der vi først hører om Helamans sønner: «Og det skjedde at han fikk to sønner. Den eldste ga han navnet Nephi og den yngste navnet Lehi. Og de begynte å vokse opp for Herren» (Helaman 3:21; uthevelse tilføyd).
Det var ikke bare i oppveksten disse guttene visste, elsket og tjente Herren, men de holdt seg på den samme sti gjennom hele livet. Det er denne tanken – dette å forbli trofast og holde ut – som jeg vil si noe om.
Selv om dere er den første generasjon i familien som har tatt imot evangeliet, innbiller jeg meg at dere følte en åndelig lengsel i oppveksten. Før eller senere vokser vi alle opp og forlater stedet som har styrket oss og hatt omsorg for oss. Jeg bodde hjemme mens jeg studerte, og det var først da jeg begynte å undervise i skolen og mine foreldre flyttet, jeg måtte begynne å være voksen og stå på egne ben.
Denne overgangen er ofte en avgjørende erfaring i vårt hengivenhetsforhold til evangeliet. Verden tilbyr både larmende og subtile forlokkelser. Vi må alltid spørre hva vi gjør mot vår ånd. Blir det guddommelige i oss styrket, eller hindrer våre handlinger Ånden i å bli den dominerende kraft i vårt liv?
Å leve i urettferdighet krever ikke mye anstrengelse eller tid, noe vi ser ved å legge merke til det som hendte med folket i Mormons bok. I de første kapitlene av 3. Nephi ser vi at nephittene for det meste er fordervet. Lamanittene, som har blitt en mer rettferdig gruppe, faller også fra. Mormon skriver:
«De hadde mange barn som vokste opp og begynte å bli voksne så de tok avgjørelser på egen hånd, og de ble villedet …
Og på denne måten ble lamanittene også plaget, og begynte å avta i sin tro og rettferdighet på grunn av den oppvoksende generasjons ugudelighet» (3. Nephi 1:29-30, uthevelse tilføyd).
Vi må være på vakt så vi ikke tar «avgjørelser på egen hånd». Det er et interessant uttrykk. Det antyder for meg at de først og fremst tenkte på seg selv og ga etter for ønsker som profeter hadde advart dem mot. De ga etter for Satans forlokkelser og tiltrekning. På et eller annet tidspunkt i livet må vi alle velge enten å holde fast ved vår tro eller synke «ned i vantro» eller bevisst gjøre «opprør mot Kristi evangelium» (4. Nephi 1:38).
Jeg skulle ønske jeg kunne fortelle dere at vi en gang for alle kan forsikre oss om at vi ikke gir etter for disse fristelsene, men slik er det ikke. Det finnes imidlertid en oppskrift som, hvis vi følger den, kan sikre at hvis vi først har valgt vår Faders plan, kan vi forbli trygge. Vi kan forbli trofaste.
I 4. Nephi lærer vi om dem som forble trofaste og som fikk sitt vitnesbyrd styrket. De «fortsatte i faste og bønn og kom ofte sammen både for å be og for å høre Herrens ord» (4. Nephi 1:12). Så bønn og faste er de første bestanddelene i denne oppskriften. For meg er en av de mest trøsterike og beroligende deler av Jesu Kristi evangelium den anledning og velsignelse det er å be. Ofte befinner vi oss ikke på et sted der vi kan be høyt, men som Amulek lærer oss i Alma 34:27, kan vi la vårt hjerte være «stadig oppløftet i bønn».
Sammen med mektig bønn har faste kraft til å bevege himmelen på direkte og betydningsfulle måter. Noen ganger kan faste gi fornyet helse og styrke til kropper som er svekket av sykdom. Noen ganger kan den påvirke sinn og hjerte til å hjelpe personer som er i nød. Noen ganger kan den forårsake at tørke og hungersnød tar slutt. Og faste kan alltid bringe oss fred – fred til å vite at Herren kjenner oss og forstår våre behov og vårt hjerte.
Den neste bestanddelen i oppskriften er at de møttes sammen ofte «både for å be og for å høre Herrens ord». Mange steder er selv det å komme seg til kirken svært vanskelig og krever et stort offer av tid og ressurser. Likevel gjør millioner av trofaste hellige over hele verden dette hver sabbat.
Jeg ønsker å tilføye noe annet til denne oppskriften – noe jeg tror kan gjøre mye for å holde oss trofaste i evangeliet. Jeg snakker om templet. På samme måte som vi tar nadverden hver uke for å fornye vår dåpspakt med Herren, minner templets ordinanser oss om hvor viktige våre pakter er og styrker oss i vår evne til å overvinne denne verdens onder.
Bønn og faste, å møtes sammen ofte for å be og høre Guds ord, tilstedeværelse i templet og (jeg håper det er unødvendig å nevne det) studere Skriftene – dette er en oppskrift vi kan og skulle følge hvis vi skal forbli trofaste og standhaftige og vokse opp for Herren.
Foto © Busath.com; illustrert av Scott Greer