Jeg styrker deg og hjelper deg
Den største hjelpen til styrke for familier er å kjenne og følge Kristi læresetninger.
For noen måneder siden spurte søster Beck om jeg kunne tenke meg å tale om familier og fortelle litt om min erfaring med familier. Jeg er en enslig kvinne og har ingen egne barn. Jeg tror søster Beck mente jeg var kvalifisert til å snakke om familier fordi jeg aldri har gjort en feil med noen av mine egne barn. Ikke mange kvinner kan påstå det.
Jeg er sosialarbeider av yrke og har arbeidet med mange familier i årenes løp – for det meste familier som har problemer eller store utfordringer. Jeg har sett noen hjerteskjærende situasjoner hvor barn har blitt alvorlig skadet – både fysisk og følelsesmessig. Jeg har sett barn som har blitt forlatt og glemt på grunn av foreldrenes stoffmisbruk eller avhengighet. Jeg har sett 18 år gamle ungdommer som har bodd i fosterhjem, og som nå har flyttet for seg selv og står uten støtte og hjelp fra en kjærlig familie.
Heldigvis opplever de færreste av oss overgrep eller vanskjøtsel i våre familier, men alle familier opplever utfordringer i form av sykdom, død, ulydighet, økonomiske problemer osv.
Disse problemene vekker noen alvorlige spørsmål. Hva skjer med familien? Hva er forskjellen mellom en stabil familie og en dysfunksjonell familie? Hva er noen enkle ting som kan hjelpe familier? Og hvem kan hjelpe familier?
I dag ønsker jeg å komme kort inn på disse spørsmålene og formidle noen tanker jeg har gjort meg i årenes løp, i håp om at de må være til hjelp.
Hva skjer med familien?
Satan arbeider overtid for å angripe familien. Han forteller oss at ekteskap ikke er viktig, at barn ikke trenger en far og en mor, og at sterke familier ikke er viktig. Han forteller oss at moralnormer er gammeldagse og tåpelige. Når utfordringene kommer, ber Satan oss oppgi våre trosoppfatninger og følge verdens veier. Han lokker med rikdom og berømmelse og forteller oss hvor vi kan finne det lette liv. Han angriper vår tro på Gud og prøver å ta motet fra selv de sterkeste og kjærligste familier. Satan fryder seg når vi gir etter – selv om det bare er litt.
Hva er forskjellen mellom en stabil familie og en dysfunksjonell familie?
Medlemmer av en stabil familie vet hvem de er, hvor de skal og hva de ønsker å oppnå. Medlemmer av en dysfunksjonell familie vet ikke hvem de er. De har ingen plan, intet anker og ingen grunnleggende verdier eller normer til å stake ut kursen med.
Noen foreldre i dysfunksjonelle familier har lært gode verdinormer, men har kommet skjevt ut på grunn av alkohol, narkotika eller annen avhengighet som har fratatt dem deres dømmekraft og deres evne til å ta gode avgjørelser. I en stabil familie underviser kjærlige foreldre ved eksempel og forteller ikke bare barna hva de skal gjøre. De gjør det sammen med dem og viser dem hvordan det skal gjøres.
Hva er noen enkle ting som kan hjelpe familier?
Husk at barn er dyrebare. De er Guds åndebarn. Jeg har sett menneskesjelens standhaftighet i situasjoner hvor jeg ikke kunne forestille meg hvordan et barn kunne overleve.
Kjære søstre, elsk og oppfostre deres barn. Si at dere er glad i dem. Legg armene rundt dem. Passende fysisk hengivenhet kan bevirke mirakler. Snakk vennlig. Vis dem ved eksempel hvordan dere arbeider. Lær dem å be. President James E. Faust sa: «Når vi ber som familie, knytter det oss sterkere sammen. Små barn kan lære å be ved å høre sine foreldre og sine eldre søsken be… Personlig bønn og familiebønn er uunnværlig for den enkeltes og familiens lykke.»1
Les for barna deres. Les fra Skriftene. Hjelp dem å lære at Skriftene kan veilede dem gjennom hele livet. Ha familiens hjemmeaften med dem. La dem få vite at den tiden familien har sammen er viktig for dere.
Barn har som regel lett for å godta sine foreldre og de feilene foreldrene gjør. De har ofte mye lettere for å tilgi, glemme og gå videre enn voksne. Ikke ha skyldfølelse. Be om unnskyldning når dere har gjort en feil. Søk barnets tilgivelse. Gjør nødvendige forandringer, og gå videre.
Husk at det krever mye tålmodighet å oppdra et barn. Så dyrebare som de enn er, kan barn være ufordragelige, frustrerende og noen ganger også slemme. Det krever enorm tålmodighet og selvbeherskelse å unngå å gjøre og si ting vi senere vil angre på. Noen ganger må foreldrene gi seg selv «time-out» for å unngå å gjøre alvorlige feil. Det kan ofte være svært nyttig å forlate rommet et øyeblikk for å gjenvinne selvkontrollen.
Det finnes ingen bedre rettledning enn den som gis i «Familien – En erklæring til verden».2 Studer den. Ha den som familiens verdigrunnlag. Bruk den som utgangspunkt for flere leksjoner på familiens hjemmeaften, slik at ingen i familien kan misforstå hvordan deres familie skal fungere.
Hvem kan hjelpe familier?
Hovedansvaret for å undervise barna og styrke familien ligger naturligvis hos foreldrene. Det er imidlertid mange andre som kan hjelpe. Jeg har fantastiske foreldre, men de gjorde det ikke alene.
Jeg var i tabernaklet da president Gordon B. Hinckley presenterte erklæringen om familien på Hjelpeforeningens fellesmøte i september 1995. Det var en spesiell opplevelse. Jeg følte hvor viktig budskapet var. Jeg tenkte også: «Dette er en glimrende veiledning for foreldre. Det er også et stort ansvar for foreldre.» Et øyeblikk tenkte jeg at den ikke var så relevant for meg, ettersom jeg ikke var gift og ikke hadde barn. Men nesten umiddelbart tenkte jeg: «Jo, den er relevant for meg. Jeg er medlem av en familie. Jeg er en datter, en søster, en tante, en kusine, en niese og et barnebarn. Jeg har ansvar – og velsignelser – fordi jeg er medlem av en familie. Selv om jeg var det eneste levende medlemmet av min familie, er jeg uansett medlem av Guds familie, og jeg har et ansvar for å hjelpe og styrke andre familier.»
Eldste Robert D. Hales har sagt: «Det er vår hellige plikt som foreldre, barn, øvrige familiemedlemmer, ledere, lærere og enkeltmedlemmer av Kirken å styrke familien.»3
Som Hjelpeforenings-søstre kan vi hjelpe hverandre å styrke familien. Vi får muligheter til å tjene i mange ulike funksjoner. Vi kommer stadig i kontakt med barn og ungdom som kanskje trenger akkurat det vi kan tilby. Dere eldre søstre har mange gode råd og mye erfaring å dele med yngre mødre. Det hender at en leder i Unge kvinner eller en lærer i Primær sier eller gjør akkurat det som trengs for å underbygge det mor eller far prøver å lære barnet. Og vi trenger selvfølgelig ikke noe spesielt kall for å hjelpe en venn eller nabo.
Den største hjelpen til styrke for familier er å kjenne og følge Kristi læresetninger og stole på at han vil hjelpe oss. I mitt arbeid med vanskeligstilte familier har jeg så ofte ønsket at disse familiene kjente til Frelseren og lærte sine barn Jesu Kristi læresetninger.
«Og se, han skal bli utsatt for fristelser og legemlig smerte, sult, tørst og utmattelse, endog mer enn et menneske kan tåle, uten at det forvolder døden.»4
Kristus har lidd alt vi kan forestille oss. Han vet hva vi føler. Han forstår. Han vil hjelpe.
Skriftene er fulle av eksempler på hvordan Kristus har hjulpet og vil hjelpe. Noen av mine favorittskriftsteder er:
«Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!»5
«Den som setter sin lit til Gud, skal bli styrket i sine prøvelser og sine vanskeligheter og sine lidelser og skal bli løftet opp på den siste dag.»6
«Vær du ydmyk, og Herren din Gud skal lede deg ved hånden og gi deg svar på dine bønner.»7
«Så ofte som du har adspurt, er du blitt undervist av min Ånd.»8
«Vær trofast og flittig i å holde Guds befalinger, og jeg vil omfavne deg i min kjærlighets armer.»9
President Hinckley har sagt: «Det er tvingende nødvendig at dere ikke forsømmer deres familier. Ingenting dere har er mer dyrebart… Når det kommer til stykket, er det dette familieforholdet vi tar med oss til livet på den andre siden.»10
Husk vår Frelsers store kjærlighet. Han sa i Jesaja 41:10: «Frykt ikke, for jeg er med deg! Se deg ikke engstelig om, for jeg er din Gud! Jeg styrker deg og hjelper deg.» I vers 13 sier han igjen: «Jeg hjelper deg.» Og i vers 14 sier han enda en gang: «Jeg hjelper deg.»
Tro på Frelseren. Han vil hjelpe oss. Han elsker oss. Han ønsker at vi skal være lykkelige.
Jeg vitner om at vår Herre og Frelser lever. Jeg vitner om at han vil hjelpe oss. Han har hjulpet meg mange ganger, og han vil hjelpe dere. Dette vet jeg. I Jesu Kristi navn. Amen.