2007
Har vi ikke grunn til å fryde oss?
November 2007


Har vi ikke grunn til å fryde oss?

Dette er en gledesfylt religion, en som gir håp, styrke og befrielse.

Bilde

Jeg nyter fremdeles den fine ånd vi følte da vi tidligere sang:

Vi gledes og frydes i sang med hverandre,

ei mer vi på jorden som fremmede bo.

Guds tjen’re med budskap i verden nå vandre.

(«Vi gledes og frydes», Salmer, nr. 3)

Disse ordene av bror William W. Phelps står i skarp kontrast til verdens tendens til å fokusere på dårlige nyheter. Det er sant at vi lever i en tid som er forutsagt i Skriftene som en tid med «kriger, rykter om kriger og jordskjelv på forskjellige steder» (Mormon 8:30), da «hele jorden skal være i opprør, og menneskenes hjerter skal svikte dem» (L&p 45:26).

Men hvordan påvirker dette oss som medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige? Er vi urolige, redde eller bekymret? Eller har vi ikke midt i alle våre utfordringer grunn til å fryde oss?

Vi gjennomgår alle forskjellige erfaringer i livet. Noen er fylt med glede, og andre med sorg og usikkerhet.

Jeg husker en tid mens jeg var barn, da det ikke så særlig lyst ut for vår familie. Det var vinteren 1944, en av de kaldeste under 2. verdenskrig. Krigsfronten nærmet seg byen vår, og min mor måtte ta med seg oss fire barna, forlate alle våre eiendeler og slutte seg til de mange millioner flyktninger på desperat jakt etter et sted å overleve. Far var fremdeles i militæret, men han og mor hadde blitt enige om at hvis de kom fra hverandre i løpet av krigen, skulle de prøve å møtes i mine besteforeldres hjemby. De følte at dette var det stedet som ga dem størst håp om tilflukt og sikkerhet.

Med nattlige bombetokter og flyangrep om dagen tok det oss mange dager å komme frem til mine besteforeldre. Mine minner om den tiden er preget av mørke og kulde.

Min far kom uskadet tilbake til oss, men fremtiden så ytterst trist ut for oss. Vi levde i ruinene av etterkrigstidens Tyskland, med en knusende følelse av håpløshet og mørke med hensyn til fremtiden.

Midt i all denne fortvilelsen fikk min familie høre om Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige og Jesu Kristi gjengitte evangeliums legende budskap. Dette budskapet gjorde hele utslaget. Det løftet oss opp fra hverdagens elendighet. Livet var fremdeles vanskelig og omstendighetene grufulle, men evangeliet ga oss lys, håp og glede. Evangeliets enkle og tydelige sannheter varmet vårt hjerte og opplyste vårt sinn. De hjalp oss å se på oss selv og verden rundt oss med andre øyne og fra et annet ståsted.

Mine kjære brødre og søstre, er ikke Jesu Kristi gjengitte evangelium og vårt medlemskap i hans kirke, gode grunner til å glede seg?

Uansett hvor dere bor i verden, og uansett omstendigheter, vitner jeg om at Jesu Kristi evangelium har den guddommelige kraft til å løfte dere til store høyder fra det som iblant kan virke som en uutholdelig byrde eller svakhet. Herren kjenner deres omstendigheter og deres utfordringer. Han sa til Paulus og oss alle: «Min nåde er nok for deg.» Og i likhet med Paulus kan vi svare: «Min kraft fullendes i skrøpelighet. Derfor vil jeg helst rose meg av min skrøpelighet, for at Kristi kraft kan bo i meg» (2. Korinterbrev 12:9).

Som medlemmer av Jesu Kristi kirke kan vi gjøre krav på velsignelsene som loves i paktene og ordinansene vi mottok da vi tok imot Jesu Kristi evangelium.

Hva er Jesu Kristi evangelium?

Jesu Kristi evangelium er gode nyheter, godt budskap og mye mer. Det er frelsens budskap som bekjentgjøres gjentatte ganger av Jesus Kristus og hans apostler og profeter. Jeg er fast overbevist om at all sannhet og lys som kommer fra Gud, omfattes av Jesu Kristi evangelium.

Gud, vår kjærlige Fader i himmelen, har sagt at det er hans gjerning og herlighet «å tilveiebringe mennesket udødelighet og evig liv» (Moses 1:39). Gud Faderen er evangeliets opphavsmann, og det er en avgjørende del av hans frelses- eller forløsningsplan. Det kalles Jesu Kristi evangelium fordi det er Jesu Kristi forsoning som gjør forløsning og frelse mulig. Gjennom forsoningen blir alle menn, kvinner og barn betingelsesløst forløst fra fysisk død, og alle vil bli forløst fra sine egne synder på betingelse av at de tar imot og adlyder Jesu Kristi evangelium (se L&p 20:17-25; 76:40-42, 50-53; Moses 6:62).

Kristi evangelium er det eneste sanne evangelium, og «det … skal [ikke] gis noe annet navn, heller ingen annen vei eller noe annet middel hvorved frelse kan komme til menneskenes barn, enn i og gjennom … Kristi navn» (Mosiah 3:17; se også Apostlenes gjerninger 4:12).

Kjerneelementene i evangeliets budskap finnes i alle de hellige skrifter, men kommer aller tydeligst frem i Mormons bok og i åpenbaringene til profeten Joseph Smith. Her forklarer Jesus selv tydelig sin lære og sitt evangelium, som Guds barn må rette seg etter for å «få evig liv» (L&p 14:7; se også 3. Nephi 11:31-39; 27:13-21; L&p 33:11-12).

Evangeliet er klart og tydelig. Det besvarer livets vanskeligste spørsmål, men likevel kan et lite barn forstå og anvende det. Nephi sa: «Min sjel fryder seg over klarhet, for på denne måte virker Gud Herren blant menneskenes barn. For Gud Herren gir lys til forståelse, for han taler til menneskene på deres eget språk så de kan forstå» (2. Nephi 31:3).

Profeten Joseph Smith fulgte det samme mønster for klarhet og tydelighet da han forklarte for verden på en svært kortfattet måte «evangeliets første prinsipper og ordinanser» (Trosartiklene 1:4), som vi må akseptere for å kunne motta evangeliets evige velsignelser:

For det første, tro på Herren Jesus Kristus – tro på Forløseren, Guds Sønn, «ved urokkelig tro på ham og ved å stole fullt og fast på hans fortjeneste, han som er mektig til å frelse,» og så å «streve fremover med standhaftighet i Kristus … [og nyte] Kristi ord» (2. Nephi 31:19-20).

For det annet, omvendelse, som innebærer en forandring i sinnet, at man ofrer «et sønderknust hjerte og en angrende ånd» og forsaker sine synder og blir saktmodig og ydmyk «som et lite barn» (3. Nephi 9:20, 22).

For det tredje, dåp ved nedsenkning til syndenes forlatelse, og som en pakt om å holde Guds bud og påta oss Kristi navn.

For det fjerde, håndspåleggelse for Den hellige ånds gave, også kjent som dåp ved ild, som helliggjør oss og gjør oss til «nye skapninger», født av Gud (Mosiah 27:26-26; 1. Peter 1:23).

Den hellige ånds gave, som gis oss av vår himmelske Fader og forrettes av en som har myndighet, omfatter følgende barmhjertige løfte: «Hvis dere vil gå inn på veien og motta Den Hellige Ånd, vil den vise dere alt dere skal gjøre» (2. Nephi 32:5). Gjennom Den hellige ånds konstante veiledning kan alle Kirkens medlemmer motta «Kristi ord» direkte (2. Nephi 32:3), når som helst og hvor som helst. Denne personlige, guddommelige veiledning hjelper oss å holde oss tapre i vitnesbyrdet om Jesus Kristus og holde ut til enden. Er ikke det fantastisk?

Har vi ikke grunn til å fryde oss?

Hva vil det si å holde ut til enden?

Skriftene lærer oss at når vi har mottatt dåpens og bekreftelsens ordinans, blir det så vår oppgave å «holde ut til enden» (2. Nephi 31:20).

Da jeg var liten gutt, betydde «holde ut til enden» for meg hovedsakelig at jeg måtte prøve hardere å holde meg våken til våre kirkemøter var slutt. Som tenåring gjorde jeg så bare mindre fremskritt i min forståelse av dette uttrykket i Skriftene. Med ungdommelig empati forbandt jeg det med våre kjære eldre medlemmers anstrengelser for å holde det gående til livets slutt.

Det å holde ut til enden, eller å holde seg trofast til Jesu Kristi evangeliums lover og ordinanser gjennom hele livet, er en grunnleggende forutsetning for frelse i Guds rike. Denne trosoppfatning skiller siste-dagers-hellige ut fra mange andre kristne trossamfunn som forkynner at frelse gis alle som ganske enkelt tror og bekjenner at Jesus er Kristus. Herren erklærte tydelig: «Hvis du holder mine bud og holder ut til enden, skal du få evig liv som er den største av alle Guds gaver» (L&p 14:7).

Derfor handler ikke det å holde ut til enden bare om passivt å utholde livets vanskelige omstendigheter, eller å «ikke gi opp». Vår religion er en aktiv religion, som hjelper Guds barn å gå fremover på den snevre og smale sti for å utvikle sitt fulle potensial i dette liv og én dag vende tilbake til Ham. I dette perspektivet er det å holde ut til enden opphøyende og strålende, ikke strengt og dystert. Dette er en gledesfylt religion, en som gir håp, styrke og utfrielse. «Adam falt for at mennesket kunne bli til, og mennesket er til for å kunne ha glede» (2. Nephi 2:25).

Det å holde ut til enden er en prosess som fyller hvert eneste minutt av vårt liv, hver time og hver dag, fra soloppgang til solnedgang. Det innebærer personlig disiplin når det gjelder å adlyde Guds bud.

Jesu Kristi gjengitte evangelium er en livsstil. Det er ikke bare for søndagene. Vi kan ikke bare gjøre det som en vane eller tradisjon og forvente å høste alle dets lovede velsignelser. «Far ikke vill! Gud lar seg ikke spotte! Det et menneske sår, det skal han også høste» (Galaterne 6:7).

Å holde ut til enden innebærer «utholdenhet i god gjerning» (Romerne 2:7), at vi streber etter å holde budene (se 2. Nephi 31:10) og gjør rettferdige gjerninger (se L&p 59:23). Det krever offer og hardt arbeid. For å holde ut til enden må vi stole på vår Fader i himmelen og ta kloke valg, herunder å betale tiende og offergaver, overholde våre tempelpakter og tjene Herren og hverandre villig og trofast i våre kall i Kirken og andre ansvarsoppgaver. Det innebærer karakterstyrke, uselviskhet og ydmykhet. Det innebærer integritet og ærlighet overfor Herren og våre medmennesker. Det innebærer at vi gjør vårt hjem til et solid forsvarsverk og en tilflukt mot verdens ondskap. Det innebærer at vi elsker og hedrer vår ektefelle og våre barn.

Ved å gjøre vårt beste for å holde ut til enden vil vi oppleve en vakker lutring i vårt liv. Vi vil lære å «[gjøre] vel imot dem som hater [oss], og be for dem som forfølger [oss]» (Matteus 5:44). De velsignelser som kommer til oss når vi holder ut til enden i dette liv, er reelle og svært betydningsfulle, og i det kommende liv går de langt ut over vår fatteevne.

Jesus Kristus ønsker at dere skal lykkes

Mine kjære brødre og søstre, dere vil oppleve dager og netter da dere føler dere overveldet, da deres hjerte er tungt og dere henger med hodet. Da må dere huske at Jesus Kristus, Forløseren, er denne kirkes overhode. Det er hans evangelium. Han ønsker at dere skal lykkes. Han ga sitt liv for dette formål. Han er den levende Guds Sønn. Han har lovet:

«Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile» (Matteus 11:28).

«For fjellene skal vike og høydene flyttes, men min godhet skal ikke vike fra deg» (3. Nephi 22:10). «Jeg [har] barmhjertighet med deg, sier Herren din Forløser» (3. Nephi 22:8).

Mine kjære venner, Frelseren helbreder det sønderknuste hjerte og forbinder deres sår (se Salmene 147:3). Uansett hvilke utfordringer dere måtte ha, uansett hvor i verden dere bor, vil deres trofaste medlemskap i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige og Jesu Kristi evangeliums guddommelige kraft velsigne dere med styrke til å holde ut til enden med glede.

Dette bærer jeg mitt spesielle vitnesbyrd om av hele mitt hjerte og sinn, i Jesu Kristi hellige navn. Amen.