2007
Skyldfrie hender og et rent hjerte
forrige neste

Skyldfrie hender og et rent hjerte

Vårt åndelige formål er å overvinne både synd og ønsket om å synde, både syndens skamplett og dens tyranni.

Jeg har gode barndomsminner om at min mor leser historier fra Mormons bok for meg. Hun hadde en egen evne til å få episoder i Skriftene til å bli levende i min ungdommelige fantasi, og jeg tvilte ikke på at min mor hadde et vitnesbyrd om sannheten av denne hellige opptegnelsen. Jeg husker spesielt hennes beskrivelse av Frelserens besøk til det amerikanske kontinent etter sin oppstandelse, og om hvordan han underviste folket i landet Overflod. Gjennom den enkle overensstemmelse i hennes eksempel og vitnesbyrd, tente min mor i meg de første flammer av tro på Frelseren og hans kirke i de siste dager. Jeg fikk selv en visshet om at Mormons bok er et annet testamente om Jesus Kristus og inneholder fylden av hans evige evangelium (se L&p 27:5).

I dag ønsker jeg å gjennomgå sammen med dere en av mine favorittbegivenheter i Mormons bok, Frelserens besøk i den nye verden, og drøfte hans undervisning til forsamlingen om Den hellige ånds helliggjørende kraft. Jeg ber om at Ånden må veilede både meg og dere.

Frelserens tjenestegjerning i den nye verden

Under Herrens tre dager lange tjenestegjerning i den nye verden forkynte han sin lære, bemyndiget sine disipler til å utføre prestedømsordinanser, helbredet de syke, ba for folket og velsignet barna med stor kjærlighet. Da Frelserens tid hos folket nærmet seg slutten, oppsummerte han kort og konsist de grunnleggende prinsippene i sitt evangelium.

Han sa: «Dette er befalingen: Omvend dere, alle jordens ender, og kom til meg og bli døpt i mitt navn, så dere kan bli helliggjort ved å motta Den Hellige Ånd, så dere kan stå ubesmittet for meg på den siste dag» (3. Nephi 27:20).

De grunnleggende prinsipper som skisseres av Mesteren i dette skriftstedet, er nødvendige for oss å forstå og anvende i vårt liv. Det første var omvendelse: «Å overgi sitt hjerte og sin vilje til Gud og å forsake synd» (Bible Dictionary, «Repentance», 760). Når vi på passende måte søker og mottar den åndelige gave tro på Forløseren, vender vi oss til og setter vår lit til den hellige Messias’ fortjeneste, barmhjertighet og nåde (se 2. Nephi 2:8). Omvendelse er den søte frukt som kommer av tro på Frelseren, og innebærer å vende seg til Gud og bort fra synd.

Den oppstandne Herre forklarte viktigheten av å komme til ham. Forsamlingen ved templet ble invitert til bokstavelig talt å komme frem til Frelseren, «den ene etter den andre» (3. Nephi 11:15) for å føle naglegapene i Mesterens hender og føtter og å stikke hendene i hans side. Alle som opplevde dette «visste med sikkerhet og bar vitnesbyrd om at det var han» (v. 15), ja, Jesus Kristus, som hadde kommet.

Frelseren lærte også folket å komme til ham gjennom hellige pakter, og han minnet dem om at de var «paktens barn» (3. Nephi 20:26). Han understreket den evige betydning av dåpens ordinans (se 3. Nephi 11:19-39) og av å motta Den hellige ånd (se 3. Nephi 11:35-36; 12:5; 18:36-38). På lignende måte formanes dere og jeg om å vende oss til og lære av Kristus, og å komme til ham gjennom paktene og ordinansene i hans gjengitte evangelium. Når vi gjør dette, vil vi etter hvert lære ham å kjenne (se Johannes 17:3), «i hans egen tid og på hans egen måte og i overensstemmelse med hans egen vilje» (L&p 88:68), slik folket i landet Overflod gjorde.

Det å omvende seg og komme til Kristus gjennom de frelsende pakter og ordinanser, er en forutsetning og en forberedelse til å bli helliggjort ved å motta Den hellige ånd og stå plettfri for Gud på den ytterste dag. Jeg ønsker nå å rette vår oppmerksomhet mot den helliggjørende innflytelse Den hellige ånd kan være i vårt liv.

Vår åndelige reise

Dåpens port fører til den snevre og smale sti og til målet det er å legge av det naturlige menneske og bli en hellig gjennom den Herre Kristi forsoning (se Mosiah 3:19). Formålet med vår jordiske reise er ikke bare å se jordens severdigheter eller å bruke vår tildelte tid på selvsentrerte sysler. Isteden skal vi «vandre i et nytt liv» (Romerne 6:4), bli helliggjort ved å gi oss hen til Gud (se Helaman 3:35) og tilegne oss «Kristi sinn» (1. Korinterbrev 2:16).

Vi har blitt befalt og instruert om å leve slik at vår falne natur forandres gjennom Den hellige ånds helliggjørende kraft. President Marion G. Romney sa at dåpen med ild ved Den hellige ånd «forvandler [oss] fra kjødelighet til åndelighet. Den renser og helbreder sjelen… Tro på Herren Jesus Kristus, omvendelse og dåp i vann kommer forut for og er forutsetninger for den, men [dåpen ved ild] er fullbyrdelsen. Ved å motta [denne dåpen ved ild] får man sine klær renset i Jesu Kristi sonende blod» (Learning for the Eternities, red. George J. Romney [1977], 133; se også 3. Nephi 27:19-20).

Med andre ord, når vi blir født på ny og streber etter å alltid ha Hans ånd hos oss, vil Den hellige ånd helliggjøre og lutre vår sjel som ved ild (se 2. Nephi 31:13-14, 17). Til slutt skal vi stå plettfrie for Gud.

Jesu Kristi evangelium omfatter mye mer enn å unngå, overvinne og bli renset fra synd og de negative innflytelsene i vårt liv. Det innebærer også i bunn å grunn å gjøre godt, å være god og å bli bedre. Å omvende oss fra våre synder og søke tilgivelse er åndelig nødvendig, og vi må alltid gjøre det. Men syndsforlatelse er ikke det eneste, eller ikke engang det høyeste formål med evangeliet. Å få vårt hjerte forandret ved Den hellige ånd, «så vi ikke har lyst til å gjøre ondt mer, men til stadig å gjøre godt» (Mosiah 5:2), slik kong Benjamins folk gjorde, er det ansvar vi har påtatt oss ved pakt. Denne mektige forandring er ikke bare et resultat av å arbeide hardere eller utvikle større personlig selvdisiplin. Den kommer av en fundamental endring i våre ønsker, våre motiver og vår natur som muliggjøres av den Herre Kristi forsoning. Vårt åndelige formål er å overvinne både synd og ønsket om å synde, både syndens skamplett og dens tyranni.

Profeter har gjennom alle tider understreket det tosidige kravet om (1) å unngå og overvinne det onde, og (2) å gjøre godt og bli bedre. Overvei de gjennomtrengende spørsmål salmisten stilte:

«Hvem skal stige opp på Herrens berg? Hvem skal stå på hans hellige sted?

Den som har skyldfrie hender og et rent hjerte, som ikke har vendt sin hu til løgn og ikke sverger falskt» (Salmene 24:3-4).

Brødre og søstre, det er mulig for oss å ha skyldfrie hender, men ikke ha et rent hjerte. Legg merke til at både skyldfrie hender og et rent hjerte er nødvendig for å stige opp på Herrens berg og stå på hans hellige sted.

La meg foreslå at hender blir skyldfrie gjennom prosessen med å legge av det naturlige menneske, og ved å overvinne synd og de onde innflytelser i vårt liv gjennom Frelserens forsoning. Hjerter blir renset når vi mottar Hans styrkende kraft til å gjøre godt og bli bedre. Alle våre verdige ønsker og gode gjerninger, så nødvendige som de enn er, kan aldri fremskaffe skyldfrie hender og et rent hjerte. Det er Jesu Kristi forsoning som gir både en rensende og forløsende kraft som hjelper oss å overvinne synd, og en helliggjørende og styrkende kraft som hjelper oss å bli bedre enn vi noensinne kunne bli ved bare å stole på vår egen styrke. Den altomfattende forsoning er for både synderen og for den hellige i hver av oss.

I Mormons bok finner vi kong Benjamins mesterlige læresetninger angående Jesu Kristi misjon og forsoning. Den enkle lære han forkynte fikk forsamlingen til å falle til jorden, for Herrens frykt hadde kommet over dem. «Og de hadde sett seg selv i sin egen kjødelige tilstand – ja, mindre enn støvet på jorden, og de ropte alle høyt i kor og sa: Ha barmhjertighet med oss og anvend Kristi sonende blod, så vi kan få tilgivelse for våre synder og våre hjerter kan bli renset, for vi tror på Jesus Kristus, Guds Sønn, som skapte himmel og jord og alle ting, og som skal komme ned blant menneskenes barn» (Mosiah 4:2, uthevelse tilføyd).

I dette verset finner vi igjen den tosidige velsignelse i form av både tilgivelse for synd, eller skyldfrie hender, og forvandling av vår natur, eller rene hjerter.

Da kong Benjamin nærmet seg slutten av sin tale, understreket han på nytt viktigheten av disse to grunnleggende aspektene av åndelig utvikling.

«Og nå, med hensyn til disse ting som jeg har talt til dere, ja, med hensyn til å bevare en forlatelse for deres synder fra dag til dag,dere kan vandre skyldfrie for Gud, vil jeg dere skal gi av deres midler til de fattige» (Mosiah 4:26, uthevelse tilføyd).

Vi skulle ha et oppriktig ønske om å ha både skyldfrie hender og et rent hjerte – både en forlatelse for synd fra dag til dag og å vandre skyldfrie for Gud. Skyldfrie hender alene, vil ikke være nok når vi står for Ham som er ren, og som «et feilfritt og lyteløst lam» (1. Peter 1:19), frivillig utgjøt sitt dyrebare blod for oss.

Linje på linje

Enkelte som leser dette budskapet tror kanskje at den åndelige fremgang jeg beskriver ikke er oppnåelig for dem. Vi tror kanskje at disse sannhetene gjelder andre, men ikke oss.

Vi vil ikke oppnå en tilstand av fullkommenhet i dette liv, men vi kan og skulle strebe fremad med tro på Kristus langs den snevre og smale sti, og stadig gjøre fremgang mot vårt evige mål. Herrens mønster for åndelig utvikling er «linje på linje, bud på bud, litt nå og litt da» (2. Nephi 28:30). Små, stabile, gradvise åndelige forbedringer, er de trinn Herren ønsker at vi skal ta. Å forberede seg til å vandre skyldfri for Gud er en av hovedhensiktene med jordelivet og noe vi må strebe etter hele livet. Vi oppnår ikke dette gjennom sporadiske skippertak med åndelig aktivitet.

Jeg vitner om at Frelseren vil styrke og hjelpe oss å gjøre vedvarende, jevn fremgang. Eksemplet i Mormons bok med de «mange, ja, overmåte mange» (Alma 13:12) i oldtidens kirke som var rene og plettfrie for Gud, er en kilde til oppmuntring og trøst for meg. Jeg antar at medlemmene i den tidens kirke var vanlige menn og kvinner akkurat som dere og meg. De kunne ikke se på synd uten med avsky, og de «ble gjort rene og gikk inn til Herren sin Guds hvile» (v. 12). Disse prinsippene og denne prosessen med åndelig fremgang gjelder alltid og i like stor grad for oss alle.

Moronis avsluttende oppfordring

Kravet om å legge av det naturlige menneske og bli en hellig, om å unngå og overvinne det onde og bli god, om å ha skyldfrie hender og et rent hjerte, er et gjennomgangstema i hele Mormons bok. Moronis avsluttende oppfordring på slutten av boken, er faktisk en oppsummering av dette temaet.

«Ja, kom til Kristus og bli fullkommengjort i ham, og nekt dere all ugudelighet. Og hvis dere nekter dere all ugudelighet og elsker Gud av hele deres makt, sinn og styrke, da er hans nåde tilstrekkelig for dere, så dere ved hans nåde kan bli fullkomne i Kristus…

Og videre, hvis dere ved Guds nåde er fullkomne i Kristus og ikke fornekter hans kraft, da er dere helliggjort i Kristus, ved Guds nåde gjennom utgytelsen av Kristi blod, som ifølge Faderens pakt er til deres synders forlatelse,dere blir hellige og plettfrie» (Moroni 10:32-33, uthevelse tilføyd).

Måtte dere og jeg omvende oss med et oppriktig hjerte og virkelig komme til Kristus. Jeg ber om at vi må søke gjennom Frelserens forsoning å få både skyldfrie hender og et rent hjerte, så vi kan bli hellige og plettfrie. Jeg vitner om at Jesus Kristus er den evige Faders Sønn og vår Frelser. Han som er plettfri forløser oss fra synd og styrker oss så vi kan gjøre godt og bli bedre. Det vitner jeg om i Jesu Kristi hellige navn. Amen.