Det er i dag vi må forberede oss
Hva gjør vi i dag for å innprente i vår sjel de prinsipper i evangeliet som vil holde oss oppe når motgangen setter inn?
Da president James E. Faust informerte min hustru og meg om at vi ville bli forflyttet til Lima i Peru, ante vi ingenting om at vi 15. august 2007, bare noen dager etter at vi kom dit, skulle bli vitne til et voldsomt jordskjelv. Mer enn 52 000 hus ble totalskadet av dets enorme styrke. Enda verre var det at over 500 omkom. Ni av dem var medlem av Kirken. Medlemmene i Ica og Pisco stav og Cañete og Chincha distrikt ble hardest rammet i kjølvannet av skjelvet.
Kirken ga øyeblikkelig hjelp til sine medlemmer og andre. Morgenen etter skjelvet fikk våre medlemmer i katastrofeområdet mat og klær, og i løpet av formiddagen var Kirken i gang med humanitærhjelp sammen med landets sivilforsvar. Mange medlemmer som hadde mistet sitt hjem, søkte tilflukt i våre møtehus. Til tross for hvor uventet katastrofen var, fungerte prestedømsorganisasjonen meget godt når det gjaldt å yte hjelp til de mindre heldigstilte.
Stavs- og distriktspresidenter dro sammen med biskoper ut for å hjelpe sine medlemmer bare minutter etter jordskjelvet. Den forferdelige situasjonen disse prestedømslederne dro ut i, er verdt å belyse: Det var natt, strømmen var borte, ødeleggelsene var voldsomme, og jorden ville ikke slutte å skjelve. Disse fantastiske prestedømslederne sørget for at deres familier var i trygghet, og gikk så ut i mørket blant mennesker som gråt omgitt av ødelagte hus. Slik dro våre ledere ut i løpet av natten og dagene etterpå, møtt av hyppige, sterke etterskjelv og et tsunamivarsel. De søkte i ruinene, midt i alt oppstyret, og risikerte sitt eget liv for å nå frem til alle medlemmene. En biskop erklærte: «Uten å nøle løp jeg ut for å lete etter mine brødre, søstre og ledere i Kirken.» Han fant dem. Slik tilbragte han mesteparten av natten.
Hva motiverte disse lederne til å gå ut og hjelpe andre, selv om de risikerte sitt eget liv? Det var utvilsomt deres store tro på Frelseren og hans kirke. Det var deres forståelse av sine kall som ledere i prestedømmet. Det var evangeliets prinsipper som var innprentet i dem før jordskjelvet, ikke under krisen, og ikke innprentet med blekk, men med Åndens flamme på hjertets kjødtavler (se 2. Korinterbrev 3:3).
Muligheten for et jordskjelv var alltid til stede. Når eller hvordan det ville slå til, visste ingen. Da det kom, var det overveldende. Men under ledelse av prestedømmet ble den umiddelbare utfordringen møtt. I mange tilfeller, når medlemmene ikke kunne gjøre mer, gjorde Herren resten. Noen medlemmer forteller at de så menn i hvitt som bidro til å redde deres liv. Andre hørte veiledende stemmer. Mange års tjeneste i Kirken hadde forberedt dem til å være organisert og hjelpe hverandre.
Det samme skjer i vårt eget liv. Vi vet ikke når eller hvordan jordskjelv vil ramme oss. Det vil trolig ikke være jordskjelv i bokstavelig forstand som det i Peru, men snarere skjelv i form av fristelser, synd eller prøvelser som arbeidsledighet eller alvorlig sykdom. Det er i dag vi må forberede oss for denne typen skjelv. Det er i dag vi må forberede oss – ikke under krisen. Hva gjør vi i dag for å innprente i vår sjel de prinsipper i evangeliet som vil holde oss oppe når motgangen setter inn?
Hva plantet for eksempel Josef, som ble solgt til Egypt, i sin sjel for å kunne svare: «Hvordan skulle jeg da gjøre denne store ondskap og synde mot Gud?» (1. Mosebok 39:9) idet han unnvek presset fra Potifars hustru om å bryte kyskhetsloven? Hva hadde Nephi tidligere plantet i sin sjel som gjorde at han, da han fikk en befaling fra Gud, kunne svare: «Jeg vil gå og gjøre … for jeg vet?» (1 Nephi 3:7).
Det disse store lederne gjorde, var å la Ånden skrive evangeliets prinsipper på deres sjel. Dette skjer ikke over natten. Når vi metodisk eksponerer vår sjel for rettferdighetens prinsipper, har det stor betydning for vår forberedelse til åndelige skjelv. Denne eksponeringen kan forsterkes ved å grunne og ved å fjerne negativ innflytelse.
Evige prinsipper vil slå rot i oss når vi tar oss tid til ikke bare å lese profetenes læresetninger og Skriftene, men også å grunne på dem med bønnens hjelp. Nephi tok seg for eksempel tid til å sitte og grunne. Ved å gjøre dette fikk han del i doktrinære perler (se 1. Nephi 11:1). Ta dere tid til å gjøre det Herren har bedt oss gjøre: «Gjem disse ting i deres hjerte, og la evighetens andektighet hvile over deres sinn» (L&p 43:34). I en verden som krever stadig mer av vår tid, er det avgjørende at vi tar oss tid til å grunne i vårt hjem, slik at vi kan forstå guddommelig lære og dens prinsipper. Frelseren sa: «Gå … hjem og overvei de ting jeg har sagt, … så dere kan forstå, og bered deres sinn til i morgen» (3. Nephi 17:3).
Hvis vi gjør dette, vil vår eksponering for læren og dens prinsipper stadig bli forsterket hvis vi også lytter til Herrens advarsel mot negativ innflytelse. Det er meget sannsynlig at det finnes mennesker som presser oss til å handle eller tenke slik at vi ved fremtidige skjelv ikke er tilstrekkelig forberedt. I denne forbindelse ga Frelseren oss en nøkkel som vil hjelpe oss å forberede oss bedre til de kommende omskiftelser. Han sa: «Derfor, hvis din hånd frister deg, da hogg den av, eller hvis din bror frister deg og ikke tilstår det og ikke holder opp med det, da skal han bli avskåret» (JSO Markus 9:40).
Heldigvis ga Frelseren selv oss betydningen av å hogge av vår hånd. Det handler ikke om å lemleste seg selv, men snarere om i dag å fjerne fra vårt liv innflytelse som hindrer oss i å forberede oss for morgendagens skjelv. Hvis jeg har venner som påvirker meg negativt, er rådet tydelig: «Det er bedre for deg å komme inn til livet uten din bror enn for deg og din bror å bli kastet i helvete» (JSO Markus 9:41). Herren anvendte dette samme prinsipp da han advarte Nephi og ba ham skille lag med sine brødre som var en farlig innflytelse (se 2. Nephi 5:5).
En slik avhogging gjelder følgelig ikke bare venner, men enhver negativ innflytelse, som upassende TV-programmer, nettsteder, filmer, litteratur, spill eller musikk. Hvis vi skriver dette prinsippet på vår sjel, vil det hjelpe oss å motstå fristelsen til å gi etter for negativ innflytelse.
Hvis vi øker vår eksponering for læren og dens prinsipper, vil vi bli prestedømsbærere med dypt rotfestede evangelienormer. Vi vil bli bedre forberedt til å møte skjelvene som vil komme uten forvarsel, når vi minst venter det. Som prestedømsbærere vil vi føle at løftet som ble gitt profeten Jeremia, også gjelder oss: «Og se, jeg gjør deg i dag til en fast borg og til en jernstøtte og til en kobbermur mot hele landet» (Jeremia 1:18).
Da vil vi kunne uttrykke vår takknemlighet slik søster Linda Cruzado i Ica gjorde. Etter å ha vært utsatt for elementene en hel natt, skrev hun: «Ved daggry viste vår himmelske Fader sin kjærlighet gjennom en varm sol som sto opp veldig tidlig, og i løpet av natten trøstet han oss med en svært stjernerik nattehimmel.»
Det er i dag vi må være tapre og bestemme oss for å gi vår sjel en seriøs og dyptgripende eksponering for vår Frelsers læresetninger. Jeg vet at han lever, og at han vil gjøre resten når vi har gjort alt vi kan. Det vitner jeg om i Jesu Kristi navn. Amen.