Det siste-dagers-hellige kvinner gjør best: Stå sterk og urokkelig

Julie B. Beck

Hjelpeforeningens generalpresident

Vi må stå sterke og urokkelige i tro, sterke og urokkelige i familien og sterke og urokkelige når det gjelder å yte hjelp.

Bilde

Mine kjære søstre, jeg møter dette enorme ansvaret med en bønn i hjertet. Jeg har et vitnesbyrd om Jesu Kristi gjenopprettede evangelium. Frelseren er vår leder og vårt eksempel, vår klippe, vår styrke og vår talsmann. Enhver rolle jeg kan spille for å hjelpe ham og hans ordinerte profet, er en velsignelse i mitt liv. Jeg har alltid hatt stor kjærlighet og respekt for søstrene og denne foreningen, og jeg mener at kvinnene i denne Kirken er de flotteste og dyktigste kvinnene i verden. Dere skal vite at jeg er glad i dere – Kirkens fantastiske kvinner.

President Hinckley sa på et verdensomspennende opplæringsmøte for ledere: «Jeg er overbevist om at det ikke finnes noen annen organisasjon som kan sammenlignes med Hjelpeforeningen i denne kirken. Den har over fem millioner kvinnelige medlemmer over hele verden. Hvis de vil være ett og tale med én røst, vil deres styrke være uoverskuelig… Det er så enormt viktig at Kirkens kvinner står sterkt og urokkelig for det som er riktig og passende i henhold til Herrens plan.»¹

Jeg har studert og grunnet på denne inspirerte oppfordringen, og jeg har søkt svar på hvordan Kirkens kvinner kan oppfylle president Hinckleys utfordring og løfte. Hvordan kan de tale med én røst og stå sterke og urokkelige for det som er riktig og passende? Innenfor Herrens plan finnes spesifikke ting siste-dagers- hellige kvinner må gjøre fordi de er Guds døtre, utvalgt til å komme til jorden i en tid som har blitt kalt «en meget vanskelig periode i verdens historie».²

For å kunne gjøre vår del som kvinner ifølge Herrens plan må vi stå sterke og urokkelige i tro, sterke og urokkelige i familien og sterke og urokkelige når det gjelder å yte hjelp. Vi må utmerke oss på disse tre viktige områdene som skiller oss ut som Herrens disipler. I Hjelpeforeningen er vi Kristi disipler i praksis. Vi lærer det han vil at vi skal lære, vi gjør det han vil at vi skal gjøre, og vi blir det han vil at vi skal bli. Når vi kommer sammen med dette fokuset, er Hjelpeforeningens arbeid relevant uansett omstendigheter – enten man er 18 eller 88, enslig eller gift, har barn eller ikke, eller om man bor i Bountiful i Utah eller Bangalore i India.

Stå sterk og urokkelig i tro

For det første må siste-dagers-hellige kvinner være sterke og urokkelige i sin tro. De kan og skulle utmerke seg når det gjelder å etterleve og dele med andre sitt vitnesbyrd om Herren Jesus Kristus og hans gjengitte evangelium. Vi gjør dette når vi:

Inngår og holder pakter med ham.
Er verdige og tilber i hans templer.
Studerer hans lære i Skriftene og profeters ord.
Kvalifiserer oss for, gjenkjenner og følger Den hellige ånd.
Forkynner og forsvarer hans evangelium.
Deltar i oppriktig personlig bønn og familiebønn.
Har familiens hjemmeaften.
Etterlever prinsippene for selvhjulpenhet og fremtidsrettet livsførsel.

Dette er absolutt nødvendige ting som må komme foran ikke fullt så nødvendige ting. Dette er enkle, ufravikelige ting som nesten virker trivielle når vi snakker om dem. De er imidlertid kjennetegn på en disippel, noe som alltid har vært grunnleggende for søstre i Hjelpeforeningen. Ingen kan gjøre disse tingene for oss – det er personlige handlinger og vaner som skiller oss ut som sterke og urokkelige når det gjelder det som er riktig.

Verden og Kirken ville ha sett helt annerledes ut hvis alle søstre i Hjelpeforeningen utmerket seg når det gjaldt å inngå, fornye og holde pakter, hvis alle søstre var verdige til en tempelanbefaling og gjorde tjeneste i templene oftere, hvis alle søstre studerte Skriftene og Kristi læresetninger og kjente dem så godt at de kunne forkynne og forsvare disse læresetningene til enhver tid og på ethvert sted. Tenk på vår samlede styrke hvis alle søstre holdt en oppriktig bønn hver morgen og kveld, eller enda bedre, ba til enhver tid slik Herren har befalt. Hvis alle familier holdt familiebønn hver dag og familiens hjemmeaften en gang i uken, ville vi ha vært sterkere. Hvis alle søstre var selvsikre nok til fritt å kunne gi av sin kunnskap, sine talenter og ressurser, og hvis alle søstre var slike disipler at det gjenspeilte seg i det de sa og hvordan de gikk kledd, ville vi ha vært urokkelige når det gjelder det som er riktig.

Stå sterk og urokkelig i familien

For det annet må siste-dagers-hellige kvinner være sterke og urokkelige i familien. De kan og skulle være flinkere når det gjelder familien enn noen andre. Vi, som Kristi disipler, kan og skulle være de beste i verden til å støtte, nære og beskytte familien. Vi gjør dette når vi:

Forstår og forsvarer kvinnens guddommelige rolle.
Mottar prestedømmets velsignelser.
Danner en evig familie.
Opprettholder et sterkt ekteskap.
Føder og oppfostrer barn.
Uttrykker kjærlighet og omsorg for familiens medlemmer.
Påtar oss ansvaret for å forberede en rettferdig oppvoksende generasjon.
Kjenner, etterlever og forsvarer læren om familien.
Finner frem til og utfører tempelordinanser for medlemmer av vår utvidede familie.

Som en Jesu Kristi disippel er enhver kvinne i denne kirken gitt ansvaret for å støtte, nære og beskytte familien. Kvinner ble gitt spesifikke oppgaver før verdens grunnleggelse, og som en siste-dagers-hellig kvinne som holder sine pakter, vet du at å heve sin røst for å forsvare læren om familien³ er helt avgjørende for å styrke familier over hele verden.

Det å kjenne og forsvare kvinnens guddommelige rolle er så viktig i en verden hvor kvinner bombarderes med falske budskap om sin identitet. Populære mediepersonligheter i radio og TV gjør seg selv til autoriteter og talspersoner for kvinner. Selv om disse mediebudskapene kan inneholde elementer av sannhet, forfekter de fleste selvrealisering og selvdyrkelse, og villeder ofte kvinner med hensyn til deres sanne identitet og verdi. De tilbyr en falsk form for lykke, og som et resultat av dette er mange kvinner ulykkelige, ensomme og forvirret.

Det eneste stedet siste-dagers-hellige kvinner kan lære den hele og fulle sannhet om sin uvurderlige rolle i planen for lykke, er i denne kirken og dens læresetninger. Vi vet at vi i den store strid i foruttilværelsen sto på vår Frelser Jesu Kristi side for å sikre vår mulighet til å tilhøre en evig familie. Vi vet at vi er Guds døtre, og vi vet hva vi skal gjøre. Kvinner finner sann lykke når de forstår og gleder seg over sin unike rolle i frelsesplanen. De ting kvinner kan og skulle gjøre aller best, forfektes og forkynnes uten unnskyldning her. Vi tror at vår oppgave er å danne evige familier. Det innebærer at vi tror på å gifte oss. Vi vet at befalingen om å bli mange og fylle jorden fortsatt står ved makt. Det innebærer at vi tror på å få barn. Vi tror at vi med Herrens hjelp kan lykkes med å oppfostre og undervise barn. Dette er helt avgjørende ansvarsoppgaver i lykkens plan, og når kvinner fyller disse rollene av hele sitt hjerte, er de lykkelige! Det å kjenne og forsvare sannheten om familien er enhver søsters privilegium i denne kirken.

Ettersom familien er evig, har vi ikke råd til å ta lett på disse forholdene. Mye av denne foreningens store arbeid har fokusert på å hjelpe siste-dagers-hellige kvinner å styrke familien med vekt på å forbedre våre ferdigheter når det gjelder omsorg – som husmødre, som foreldre og som ektefeller. Familien krever arbeid, men det er vårt viktigste arbeid – og vi er ikke redde for arbeid. Det er dette vi gjør best. Ingen er flinkere når det gjelder familien, enn søstrene i denne Hjelpeforeningen. Vi støtter, nærer og beskytter dem.

Stå sterk og urokkelig når det gjelder hjelp

For det tredje må siste-dagers-hellige kvinner være sterke og urokkelige når det gjelder hjelp. Vi er en hjelpeforening, og vi skulle være de beste kvinner i verden når det gjelder å yte hjelp. Dette har vært vår spesialitet helt fra begynnelsen av. Ordet hjelpe betyr «å løfte opp, å lette». Det betyr «en oppløftelse». «Meningen er “å løfte (noen) opp og ut av vanskeligheter”.»⁴ Vår tjeneste og den hjelp vi yter, er et tegn på at vi er Herrens disipler og at vi er medlemmer av hans sanne gjenopprettede kirke. Det er et privilegium å være en del av denne verdensomspennende organisasjonen hvis navn beskriver det vi skulle gjøre, nemlig å yte hjelp.

Joseph Smith sa at Kirkens kvinner ble organisert for å «gi lindring til de fattige, de nødstedte, enkene og de foreldreløse, samt å oppfylle alle nestekjærlige hensikter»,⁵ og «ikke bare hjelpe de fattige, men også frelse sjeler»⁶. Denne hjelpeinnsatsen ble ytterligere definert av eldste John A. Widtsoe, som «hjelp med fattigdom, hjelp med sykdom, hjelp med tvil, hjelp med uvitenhet, hjelp med alt som hindrer en kvinnes glede og fremgang».⁷

Til tross for alt det viktige hjelpearbeidet som er utført tidligere, ligger det største og viktigste arbeidet for Kirkens kvinner fremdeles foran oss. Jorden må forberedes for å motta Herren Jesus Kristus, og vi må hjelpe til med denne forberedelsen midt i krig, forvirring, naturkatastrofer og økende ondskap. Det har aldri vært en tid i verdens historie da en hjelpeinnsats i full skala har vært mer nødvendig. Ettersom vi er Jesu Kristi disipler og har inngått pakter med ham, har vi allerede inngått en pakt om å delta i denne hjelpeinnsatsen.

Dere er unike og dyrebare. Hver og en av dere har deres egne byrder og utfordringer, som blir til velsignelser når dere ber Herren om hjelp. Vi har også mulighet til å hjelpe Herren ved å hjelpe andre, noe som er den beste og raskeste løsningen på ensomhet og håpløshet, og en sikker måte å oppnå Åndens veiledning på. Alt vi behøver å gjøre for å begynne å hjelpe, er å gå ned på kne og spørre: «Hvem trenger min hjelp?» Enhver søster – gift eller enslig, ung eller gammel – trengs i denne hjelpeinnsatsen, og det er dette vi skulle gjøre bedre enn noen andre.

Sterke og urokkelige ledere

Så noen tanker til dere som sitter i Hjelpeforenings-presidentskaper, og som virker så trofast. Dere har et spennende ansvar og nyter hellig tillit i deres arbeid i Hjelpeforeningen. Det er deres plikt å hjelpe siste-dagers-hellige kvinner å utmerke seg når det gjelder tro, familie og hjelp. Dere vil hjelpe evangeliet å bli en stor og drivende interesse for Kirkens kvinner. Dere vil hjelpe kvinnene å fullkommengjøre sine ferdigheter som husmødre, som foreldre og som ektefeller, slik at de fullt ut kan etterleve evangeliet i sine egne hjem.

Enhver som er kalt og beskikket som leder i Hjelpeforeningen, har rett og myndighet til å motta veiledning i sitt inspirerte ansvar for best mulig å dekke behovene til dem hun tjener.⁸ Dere vil få Den hellige ånds hjelp når dere fokuserer på det grunnleggende, og dere vil få mot til å motstå lettsindighet.

Alle ledere vet at familien rammes voldsomt av denne verdens stormer, stormer som avhengighet, gjeld, utroskap og ulydighet. Frelseren så vår tid som «begynnelsen på fødselsveene»⁹, da mange ville bli ført vill. Han fortalte om kriger og rykter om kriger, hungersnød, jordskjelv og pest. Dette beskriver den verden vi nå lever i, og det er helt nødvendig at denne kirkens kvinner tar tak i sitt ansvar for å være forberedt i alle ting.

Som ledere i Hjelpeforeningen kan dere hjelpe hver eneste søster i hvert eneste hjem og i hver eneste menighet og gren å bli selvhjulpen. De skulle bygge seg opp et forråd av penger, mat og ferdigheter som kan forsørge dem og deres familier i vanskelige tider. Kirken har sørget for utmerkede hjelpemidler, som heftene om selvhjulpenhet, for å hjelpe dere i gang. Dette er en del av deres arbeid.

Dere har det privilegium å kunne rådføre dere med prestedømsledere for å planlegge et forsvar mot og en tilflukt fra disse stormene, og tilpasse hjelpeinnsatsen til medlemmenes spesifikke behov. Det vennskap og den omgang med andre som gjør livet så mye rikere, vil være en naturlig bivirkning av deres innsats. Et fokus på hjelp vil alltid utvikle sosiale forhold, men et fokus på sosiale forhold vil ikke alltid føre til hjelp.

Hver gang vi samles som søstre i Hjelpeforeningen, må vi benytte vår dyrebare tid og våre innviede midler til å hjelpe søstre å gjøre det vi skulle gjøre best. På våre møter i Hjelpeforeningen på søndagene skulle åpningen være kort og innby Ånden. Vi trenger all mulig tid til å studere evangeliet sammen, slik at vi kan yte vårt beste i våre ansvarsoppgaver. Alle konferanser, aktiviteter, sammenkomster og møter i Hjelpeforeningen må fokusere på å hjelpe søstre å gjøre det de skulle gjøre best. President Hinckley gir oss følgende oppfordring:

«Vi har en større utfordring enn vi er klar over…

”Gjør så godt du kan.” Men jeg vil understreke at det må være ditt aller beste…Vi kan gjøre det langt bedre…

Vi må gå ned på kne og bønnfalle Herren om hjelp, styrke og veiledning. Vi må reise oss opp og bevege oss fremover.»¹⁰

Mine kjære søstre, vår profet, som jeg oppholder av hele mitt hjerte, har sagt at det finnes en bedre måte enn verdens måte. Han har kalt på Kirkens kvinner og bedt dem stå sammen for rettferdighet. Han har sagt at hvis vi står sammen og taler med én røst, vil vår styrke være uoverskuelig. Jeg har uttrykt til ham min tillit til at Kirkens kvinner vil stå sterke og urokkelige i vår tro på Jesus Kristus og hans gjengitte evangelium, sterke og urokkelige i å støtte, nære og beskytte vår familie, og sterke og urokkelige når det gjelder å yte hjelp. Måtte Herren velsigne oss når vi utfører dette kvinnens aller viktigste arbeid, er min bønn i Jesu Kristi navn. Amen.