Generalkonferanse
Hans åk er gagnlig, og hans byrde er lett
Generalkonferansen oktober 2022


Hans åk er gagnlig, og hans byrde er lett

La oss huske at hver enkelt på denne jorden er et Guds barn, og at han elsker hver enkelt.

Det fortelles en historie om en mann ved navn Jack som hadde en fuglehund som het Cassie, som han elsket. Jack var så stolt av Cassie og skrøt ofte av hvilken dyktig hund hun var. For å bevise dette, inviterte Jack noen venner til å se Cassie opptre. Etter at han kom til jaktklubben, slapp Jack Cassie ut for å løpe rundt mens han gikk inn for å sjekke inn.

Da tiden var inne, var Jack ivrig etter å vise fram Cassies fantastiske ferdigheter. Cassie oppførte seg imidlertid underlig. Hun ville ikke adlyde noen av Jacks befalinger, slik hun vanligvis villig gjorde. Alt hun ønsket å gjøre, var å bli ved hans side.

Jack var frustrert og flau og sint på Cassie. Snart foreslo han at de skulle dra. Cassie ville ikke engang hoppe inn i baksetet på pickupen, så Jack løftet henne utålmodig opp og dyttet henne inn i hundeburet. Han skummet av raseri mens de som var sammen med ham gjorde narr av hundens oppførsel hele veien hjem. Jack kunne ikke forstå hvorfor Cassie oppførte seg dårlig. Hun hadde fått god opplæring, og hele hennes ønske tidligere hadde vært å behage og tjene ham.

Etter at han kom hjem, begynte Jack å undersøke Cassie for skader, borrer eller flått, slik han vanligvis gjorde. Da han la hånden på brystet hennes, følte han noe vått og hånden hans ble dekket av blod. Til sin skam og forferdelse oppdaget han at Cassie hadde en lang, bred rift rett til brystbenet. Han fant en annen på høyre ben, også inn til benet.

Jack tok Cassie i armene sine og begynte å gråte. Hans skam over hvordan han hadde feilvurdert og behandlet henne, var overveldende. Cassie hadde oppført seg uvanlig tidligere på dagen fordi hun var såret. Hennes adferd hadde blitt påvirket av hennes smerte, hennes lidelse og hennes sår. Det hadde ingenting å gjøre med manglende ønske om å adlyde Jack eller mangel på kjærlighet til ham.1

Jeg hørte denne historien for mange år siden, og har aldri glemt den. Hvor mange sårede personer har vi blant oss? Hvor ofte dømmer vi andre basert på deres ytre utseende og handlinger, eller mangel på handling, når vi, hvis vi fullt ut forsto, i stedet ville reagere med medfølelse og et ønske om å hjelpe, istedenfor å legge sten til byrden med vår fordømmelse?

Jeg har gjort meg skyldig i dette mange ganger i mitt liv, men Herren har tålmodig undervist meg gjennom personlige erfaringer og når jeg har lyttet til mange andres livserfaringer. Jeg har lært mer fullstendig å verdsette vår kjære Frelsers eksempel når han brukte så mye av sin tid på å yte tjeneste til andre med kjærlighet.

Min yngste datters livserfaring har omfattet følelsesmessige helseproblemer fra hun var liten jente. Det har vært mange ganger i livet hennes da hun følte at hun ikke kunne fortsette. Vi vil være evig takknemlige til de jordiske engler som har vært der i disse tider: De sitter sammen med henne, hører på henne, gråter med henne, sammen deler de unike gaver, åndelig forståelse og en gjensidig relasjon i kjærlighet. I slike kjærlige omstendigheter har byrder ofte blitt løftet for begge parter.

Eldste Joseph B. Wirthlin, siterte 1. Korinter, “Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg en lydende malm eller en klingende bjelle”2.

Han fortsatte:

“Paulus’ budskap til denne nye gruppen hellige var enkelt og direkte: Ingenting dere gjør, spiller noen særlig rolle om dere ikke har kjærlighet. Dere kan tale i tunger, ha profetiens gave, forstå alle mysterier … ha all kunnskap. Selv om dere har tro til å flytte fjell, vil det ikke gagne dere det minste.

‘Kjærligheten er Kristi rene kjærlighet’ (Moroni 7:47). Frelseren var et forbilde på denne kjærligheten.”3

I Johannes leser vi, “Av dette skal alle kjenne at dere er mine disipler, om dere har kjærlighet til hverandre.”4

Mange taler har blitt holdt av våre ledere i Kirken om nestekjærlighet, enhet, kjærlighet, vennlighet, medfølelse, tilgivelse og barmhjertighet. Jeg tror Frelseren innbyr oss til å leve på en høyere, helligere måte5Hans kjærlighetsmåte hvor alle kan føle at de virkelig hører hjemme og trengs.

Vi er befalt å elske andre,6 ikke å dømme dem.7 La oss legge ned den tunge byrden. Den er ikke vår å bære.8 I stedet kan vi løfte opp Frelserens åk av kjærlighet og medfølelse.

“Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!

Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er nedbøyd og ydmyk av hjertet.

“For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett.”9

Frelseren tolererer ikke synd, men tilbyr oss sin kjærlighet og tilgir oss når vi omvender oss. Til kvinnen som ble grepet i hor, sa han: “Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer.”10 De han rørte ved følte hans kjærlighet, og denne kjærligheten helbredet og forvandlet dem. Hans kjærlighet inspirerte dem til å ønske å forandre sitt liv. Å leve på Hans måte bringer glede og fred, og Han inviterte andre til å leve med mildhet, vennlighet og kjærlighet.

Eldste Gary E. Stevenson sa: “Når vi møter livets vinder og regnstormer, sykdommer og skader, vil Herren – vår Hyrde, vår omsorgsperson – nære oss med kjærlighet og vennlighet. Han vil helbrede vårt hjerte og gjenopprette vår sjel.”11 Skulle vi ikke gjøre det samme som Jesu Kristi etterfølgere?

Frelseren ber oss om å lære av ham12 og gjøre det vi har sett ham gjøre.13 Han er legemliggjørelsen av nestekjærlighet, av ren kjærlighet. Når vi trinnvis lærer å gjøre det han ber oss om – ikke av plikt eller til og med for velsignelsene vi kan motta, men av ren kjærlighet til Ham og vår himmelske Fader14 – vil hans kjærlighet strømme gjennom oss og gjøre alt han ber oss om, ikke bare mulig, men til slutt mye enklere og lettere,15 og mer gledesfylt enn vi noensinne kunne forestille oss. Det krever øvelse. Det kan ta mange år, slik det har gjort for meg, men når vi til og med ønsker at kjærlighet skal være vår motiverende kraft, kan han ta det ønsket,16 det frøet og til slutt gjøre det til et vakkert tre, fullt av den søteste frukt.17

Vi synger i en av våre kjære salmer: “Kan vel jeg fordømme andre, jeg som ofte feiler mer? I et hjerte kan det være sorg som intet øye ser.”18 Hvem blant oss kan ha skjulte sorger? Det tilsynelatende opprørske barnet eller tenåringen, skilsmissebarnet, alenemoren eller -faren, de som har utfordringer med fysisk eller psykisk helse, de som stiller spørsmål ved sin tro, de som opplever fordommer på grunn av rase og kultur, de som føler seg alene, de som lengter etter å gifte seg, de som har uønsket avhengighet, og så mange andre som opplever en rekke utfordrende livserfaringer – ofte også de hvis liv ser perfekt ut på overflaten.

Ingen av oss har fullkomne liv eller fullkomne familier. Det har iallfall ikke jeg. Når vi prøver å være medfølende med andre som også opplever utfordringer og ufullkommenheter, kan det hjelpe dem å føle at de ikke er alene i sine vanskeligheter. Alle trenger å føle at de virkelig passer inn og trengs i Kristi legeme.19 Satans store ønske er å splitte Guds barn, og han har vært svært fremgangsrik, men det er slik kraft i enhet.20 Og hvordan vi trenger å gå arm i arm med hverandre på denne utfordrende jordelivets reise!

Vår profet, President Russell M. Nelson, sa “Ethvert overgrep eller enhver fordom mot en annen på grunn av nasjonalitet, rase, seksuell orientering, kjønn, utdannelse, kultur eller andre viktige identifikatorer, er støtende for vår Skaper! En slik mishandling får oss til å leve under vår status som hans paktssønner og -døtre!”21

Da president Nelson oppfordret alle til å gå inn på og holde seg på paktens sti som fører tilbake til vår Fader i himmelen, ga han også følgende råd: “Hvis venner og familie … [går] bort fra Kirken, fortsett å være glad i dem. Det er ikke opp til deg å vurdere en annens valg noe mer enn du fortjener å bli kritisert for å holde deg trofast.”22

Venner, la oss huske at hver enkelt på denne jorden er et Guds barn23 , og han elsker hver enkelt.24 Er det noen på din vei som du har følt deg tilbøyelig til å dømme? Hvis så, husk at dette er verdifulle muligheter for oss til å øve på å vise kjærlighet slik Frelseren viser kjærlighet.25 Når vi følger hans eksempel, kan vi være i åk sammen med ham og bidra til å skape en følelse av kjærlighet og tilhørighet i alle vår Faders barns hjerter.

“Vi elsker fordi han elsket oss først.”26 Når vi er fylt med Frelserens kjærlighet, kan hans åk virkelig være gagnlig, og hans byrde kan føles lett.27 Dette vitner jeg om i Jesu Kristi navn. Amen.