Se mer av Jesus Kristus i vårt liv
Frelseren innbyr oss til å se vårt liv gjennom ham, for å se mer av ham i vårt liv.
Brødre og søstre, det er med stor ydmykhet jeg står foran dere i dag. Mitt hjerte er knyttet sammen med deres i takknemlighet over å være forsamlet, uansett hvor dere er i verden, for å høre budskap fra profeter, apostler, seere, åpenbarere og ledere i Guds rike. Billedlig talt blir vi som folket på kong Benjamins tid, vi slår opp teltene våre og åpner og retter dørene mot Guds profet på jorden,1 president Russell M. Nelson.
Jeg har hatt dårlig syn så lenge jeg kan huske, og har alltid trengt hjelp av kontaktlinser for å korrigere synet mitt. Når jeg åpner øynene hver morgen, fremstår verden som veldig desorienterende. Alt er ute av fokus, kornete og forvrengt. Selv min kjære mann minner mer om et abstrakt portrett enn den høyt elskede og trygge figuren han egentlig er! Min instinktive handling, før jeg gjør noe annet på begynnelsen av dagen, er å strekke meg etter brillene mine for å hjelpe meg å se omgivelsene mine og nyte en mer livaktig opplevelse når de hjelper meg å navigere gjennom dagen.
I årenes løp har jeg innsett at denne adferden illustrerer min daglige avhengighet av to ting: For det første, et verktøy som hjelper meg å tydeliggjøre, fokusere og grunnfeste verden rundt meg. For det annet: Et behov for håndgripelig veiledning til stadig å vise meg riktig retning. Denne enkle, rutinemessige øvelsen gjenspeiler for meg en tydelig observasjon av vårt forhold til vår Frelser Jesus Kristus.
I vårt liv som ofte er fylt med spørsmål, bekymringer, press og muligheter, er vår Frelsers kjærlighet til oss individuelt og som hans paktsbarn, og også hans læresetninger og lover, tilgjengelige daglige ressurser som vi kan stole på er “lyset som skinner … opplyser [våre] øyne … [og] som skjerper [vår] forstand.”2 Når vi søker Åndens velsignelser i vårt liv, vil vi være i stand til, slik Jakob underviste, å se “tingene som de virkelig er og … som de virkelig vil bli.”3
Som Guds paktsbarn har vi blitt unikt velsignet med en rik tilførsel av guddommelig utpekte verktøy for å forbedre vårt åndelige syn. Jesu Kristi ord og læresetninger slik de er nedtegnet i Skriftene og budskap fra hans utvalgte profeter, og hans Ånd mottatt gjennom daglig bønn, regelmessig tilstedeværelse i tempelet og nadverdens ukentlige ordinans, kan bidra til å gjenopprette fred og gi den nødvendige gaven dømmekraft som bringer Kristi lys og hans forståelse til vårt personlige liv og i en verden som kan være utydelig. Frelseren kan også være vårt kompass og vår los når vi styrer gjennom livets både rolige og turbulente farvann. Han kan vise oss tydelig den riktige veien som fører oss til vårt evige mål. Hva vil han at vi skal se, og hvor vil han at vi skal dra?
Vår kjære profet har sagt at “vi må holde urokkelig fokus på Frelseren og hans evangelium” og at vi må “anstrenge [oss] for å se hen til ham i enhver tanke.”4 President Nelson har også lovet at “ingenting innbyr Ånden mer enn å holde ditt fokus på Jesus Kristus … Han vil lede og veilede deg i ditt personlige liv hvis du vil sette av tid til ham i ditt liv – hver eneste dag.”5 Venner, Jesus Kristus er både hensikten med vårt fokus og hensikten med vårt bestemmelsessted. For å hjelpe oss å forbli fokusert og gå i riktig retning, innbyr Frelseren oss til å se vårt liv gjennom ham for å se mer av ham i vårt liv. Jeg har lært mer om denne konkrete oppfordringen gjennom mitt studium av Det gamle testamente.
Moseloven ble gitt til de tidlige israelittene som et forberedende evangelium, utformet for å klargjøre folket for et høyere paktsforhold med Gud gjennom Jesus Kristus.6 Loven, rik på symbolikk som ledet de troende til å “[se] frem til Kristi komme” og Jesu Kristi forsoning,7 var ment å hjelpe Israels folk å fokusere på Frelseren ved å utøve tro på ham, hans offer og hans lover og bud i sitt liv8 – den var ment å bringe dem til en større forståelse av sin Forløser.
Akkurat slik vi blir i dag, ble Guds folk i fordums tid oppfordret til å se sitt liv gjennom Ham for å se mer av Ham i sitt liv. Men da Frelseren virket, hadde israelittene mistet Kristus av syne i sine helligholdelser. De hadde satt ham til side og lagt til loven uautoriserte handlemåter som ikke hadde noen lærerik symbolikk som pekte på den sanne og eneste kilden til deres frelse og forløsning – Jesus Kristus.9
Israelittenes hverdag hadde blitt desorienterende og utydelig. I denne tilstanden trodde Israels barn at lovens handlemåter og ritualer var veien til personlig frelse, og reduserte delvis Moseloven til en rekke retningslinjer som ble håndhevet for å styre det sivile livet.10 Dette krevde at Frelseren måtte gjenopprette fokus og klarhet i sitt evangelium.
Til slutt forkastet en stor del av israelittene hans budskap, og gikk til og med så langt som å anklage Frelseren – han som ga loven og erklærte at han var “loven og lyset”11 – for å bryte den. Men Jesus erklærte i sin Bergpreken, idet han talte om Moseloven: “Dere må ikke tro at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle.”12 Da endte Frelseren, gjennom sin evige forsoning, de bestemmelser, forskrifter og seremonielle handlemåter som Israels folk helligholdt den gangen. Hans siste offer førte til overgangen fra brennoffer til at vi skulle ofre “et sønderknust hjerte og en angrende ånd”,13 fra offerordinansen til nadverdens ordinans.
President M. Russell Ballard sa da han underviste om emnet: “Offeret gikk på en måte over fra å være et offer til å bli den som ofrer.”14 Når vi bringer vårt offer til Frelseren, blir vi oppfordret til å se mer av Jesus Kristus i vårt liv, når vi ydmykt underkaster oss hans vilje i anerkjennelse og forståelse av hans fullkomne underkastelse til Faderens vilje. Når vi fokuserer vårt syn på Jesus Kristus, anerkjenner og forstår vi at han er den eneste kilde og måte å motta tilgivelse og forløsning på, ja, til evig liv og opphøyelse.
Som en tilhenger av evangeliet i ung alder møtte jeg mange som iakttok og oppfattet endringer i min adferd, min handlemåte og mine valg etter at jeg ble medlem av Kirken. De var nysgjerrige på “hvorfor” av det de så – hvorfor jeg valgte å bli døpt og slutte meg til denne forsamlingen av troende, Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, hvorfor jeg avstår fra visse skikker på sabbaten, hvorfor jeg trofast holder Visdomsordet, hvorfor jeg leser Mormons bok, hvorfor jeg tror på og innlemmer læresetningene fra vår tids profeter og apostler i mitt liv, hvorfor jeg deltar på ukentlige møter i Kirken, hvorfor jeg innbyr andre til å “komme og se, komme og bidra, … komme og bli værende,”15 og “komme og finne tilhørighet.”16
Den gangen føltes disse spørsmålene overveldende og noen ganger anklagende. Men da jeg strevde med folks granskning, forsto jeg at deres granskning faktisk var min første oppfordring til å ta på meg et par åndelige linser for å tydeliggjøre, fokusere og styrke det som motiverte min overholdelse av evangeliets handlemåter og normer. Hva var kilden til mitt vitnesbyrd? Utførte jeg bare “ytre handlinger” uten å la disse handlemåtene som er knyttet til Guds lover til å “styrke [min] tro på Kristus”,17 eller til å vise forståelse av at Jesus Kristus er den eneste kilden til kraft i mine overholdelser?
Ved grundig innsats for å se hen til og etter Jesus Kristus i enhver tanke og gjerning, ble mine øyne opplyst, og min forståelse ble levendegjort så jeg forsto at Jesus Kristus kalte meg til å “komme til” ham.18 Fra denne tidlige perioden med disippelskap i min ungdom, kan jeg huske en oppfordring fra misjonærene om å bli med dem da de underviste en gruppe unge piker på min alder. En kveld, mens vi satt hjemme hos en av disse unge kvinnene, stakk deres gripende spørsmål om hvorfor jeg tror meg i hjertet, og jeg vitnet for dem med dypere forståelse av Herrens syn om den åndelige motivasjonen i mitt disippelskap, og hvordan det har foredlet mitt vitnesbyrd fremover.
Jeg lærte da, slik jeg vet nå, at vår Frelser Jesus Kristus leder våre føtter til møtehus hver uke for å ta del i hans nadverd, til Herrens hus for å inngå pakter med ham, til Skriftene og læresetninger fra profeter for å lære om hans ord. Han leder vår munn til å vitne om ham, våre hender til å løfte og tjene slik han ville løfte og tjene, våre øyne til å se verden og hverandre slik han gjør – “som de virkelig er og … som de virkelig vil bli.”19 Når vi lar ham lede oss i alle ting, mottar vi vitnesbyrd om at “alle ting bærer bud om at det finnes en Gud,”20 fordi der vi ser etter ham, vil vi finne ham21 – hver eneste dag. Dette vitner jeg om i Jesu Kristi hellige navn. Amen.