Generalkonferanse
Mot til å forkynne sannheten
Generalkonferansen oktober 2022

Mot til å forkynne sannheten

Av eldste Denelson Silva

i De sytti

Når vi har lært sannheten, gir Herren oss anledning til å gjøre det han ville gjort hvis han var her i dag.

I 1982 fullførte jeg min fagskoleeksamen i topografi ved en teknisk skole.

På slutten av året inviterte en klassekamerat meg til å ha en samtale. Jeg husker at vi forlot de andre i klassen og dro til et område ved siden av en idrettsbane. Da vi kom dit, snakket han til meg om sin religiøse overbevisning, og ikke bare viste han meg en bok, men han ga meg boken. Jeg husker ærlig talt ikke alle ordene han sa, men jeg husker dette øyeblikket veldig godt og det jeg følte da han sa: “Jeg ønsker å bære vitnesbyrd for deg om at denne boken er sann, og at Jesu Kristi evangelium er gjengitt.”

Etter samtalen dro jeg hjem, bladde noen sider i boken og satte den på en hylle. Fordi vi var på slutten av året, og det var det siste året på topografistudiet, ga jeg egentlig ikke boken eller klassekameraten som hadde gitt meg den særlig oppmerksomhet. Du kan nok allerede gjette navnet på boken. Ja, det var Mormons bok.

Fem måneder senere kom misjonærene inn til oss. De var i ferd med å dra akkurat da jeg kom hjem fra jobb. Jeg inviterte dem inn igjen. Vi satte oss ned på den lille terrassen foran huset, og de underviste meg.

I min søken etter sannheten spurte jeg dem hvilken kirke som var sann og hvordan jeg kunne finne den. Misjonærene lærte meg at jeg selv kunne få dette svaret. Med store forventninger og ønsker, tok jeg imot deres utfordring om å lese flere kapitler av Mormons bok. Jeg ba av et oppriktig hjerte og med ærlig hensikt (se Moroni 10:4–5). Svaret på spørsmålet mitt var tydelig, og flere dager senere, nærmere bestemt 1. mai 1983, ble jeg døpt og bekreftet som medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.

I dag, når jeg tenker på hendelsesforløpet som fant sted, ser jeg tydelig hvor viktig min klassekamerats mot var da han bar sitt vitnesbyrd om den gjengitte sannheten og ga meg håndgripelig bevis på gjengivelsen av Jesu Kristi evangelium, ja, Mormons bok. Denne enkle handlingen, som var av dyptgripende betydning for meg, skapte en forbindelse mellom meg og misjonærene da jeg møtte dem.

Sannheten hadde blitt fremlagt for meg, og etter dåpen ble jeg en Jesu Kristi disippel. I årene som fulgte, og med hjelp fra svært spesielle mennesker som ledere, lærere og venner, og også gjennom mitt eget personlige studium, lærte jeg at da jeg bestemte meg for å være en Jesu Kristi disippel, hadde jeg tatt imot oppgaven å ikke bare forsvare sannheten, men også forkynne den.

Når vi går med på å tro på sannheten og å følge den, og når vi gjør en innsats for å bli Jesu Kristi sanne disipler, får vi ikke en attest med garanti om at vi ikke vil begå feiltrinn, at vi ikke vil bli fristet til å gå bort fra sannheten, at vi ikke vil bli kritisert eller til og med at vi ikke vil oppleve lidelser. Men kunnskapen om sannheten lærer at når vi går inn på den rette og smale sti som vil bringe oss tilbake til vår himmelske Faders nærhet, vil det alltid være en måte å unnslippe disse problemene på (se 1 Korinter 10:13), muligheten til å tvile på vår tvil før vi tviler på vår tro vil alltid være der (se Dieter F. Uchtdorf: “Kom og bli med oss”, Liahona, nov. 2013, 21), og til sist har vi en garanti om at vi aldri vil være alene når vi gjennomgår lidelser, for Gud besøker sitt folk midt i deres lidelser (se Mosiah 24:14).

Når vi har lært sannheten, gir Herren oss anledning til å gjøre det han ville gjort hvis han var her i dag. Sannelig viste han oss gjennom sine læresetninger hva vi må gjøre: “Og dere skal gå ut to og to i mitt navn, og ved min Ånds kraft forkynne mitt evangelium ved at dere oppløfter deres røst som med lyden fra en basun og forkynner mitt ord likesom Guds engler” (Lære og pakter 42:6). Muligheten til misjonærtjeneste i vår ungdom er unik!

Vær så snill, unge menn, ikke utsett forberedelsen til å tjene Herren som misjonærer. Når du opplever situasjoner som kan gjøre beslutningen om å reise på misjon vanskelig, som for eksempel å avbryte studiene dine en stund, si farvel til kjæresten din uten noen garanti for at du noen gang vil gå ut med henne igjen, eller til og med måtte forlate en jobb, husk da Frelserens eksempel. Under sitt virke opplevde han også vanskeligheter, så som kritikk, forfølgelse og til sist sitt sonoffers bitre kalk. Men i alle omstendigheter forsøkte han å gjøre sin Faders vilje og gi ham ære. (Se Johannes 5:30; 6:38–39; 3 Nephi 11:11; Lære og pakter 19:18–19.)

Unge kvinner, dere må svært gjerne arbeide i Herrens vingård hvis dere ønsker det, og når dere forbereder dere til å tjene som heltidsmisjonærer, vil dere ikke bli fritatt for de samme utfordringene.

Til alle som bestemmer seg for å tjene Ham, lover jeg at de 24 eller 18 månedene med tjeneste vil passere på misjonsmarken akkurat slik de ville passert hvis dere ble hjemme, men mulighetene som venter denne Kirkens verdige unge menn og unge kvinner på misjonsmarken, er unike. Privilegiet det er å representere Frelseren Jesus Kristus og hans Kirke, kan ikke ignoreres. Å delta i utallige bønner, utvikle og bære ditt vitnesbyrd flere ganger i løpet av dagen, Studere Skriftene i mange timer og møte mennesker som du aldri ville møtt hvis du hadde blitt hjemme, er ubeskrivelige opplevelser. Det samme erfaringsnivået er forbeholdt de unge som Herren kaller til å reise på tjenestemisjon. Dere er svært velkomne og nødvendige. Vær så snill å ikke minimalisere betydningen av en tjenestemisjon, for tjenestemisjoner gir også ubeskrivelige erfaringer. “Sjeler er av stor verdi i Guds øyne” (Lære og pakter 18:10), også din sjels verdi.

Når du kommer hjem fra din tjeneste, venter kanskje ikke kjæresten din på deg lenger, men du vil ha lært veldig godt hvordan du kan ta kontakt på en effektiv måte. Dine akademiske studier vil gi mer mening med glimtene du har fått av å forberede deg godt til arbeidslivet. Og til sist: Du vil ha full visshet om å ha forkynt fredens evangelium tappert og vitnet om den gjengitte sannheten.

For de av dere som er gift og på forskjellige stadier i livet, dere er svært nødvendige i Herrens verk. Forbered dere. Lev et sunt liv, og etterstreb timelig og åndelig selvhjulpenhet, fordi mulighetene til å gjøre det Herren ville gjøre for sine barn, ikke er begrenset til én aldersgruppe. De herligste opplevelsene min hustru og jeg har hatt de siste årene, har kommet mens vi har virket sammen med spesielle ektepar, virket på spesielle steder og i tjeneste for svært spesielle mennesker.

Erfaringen jeg hadde ved slutten av topografistudiene, lærte meg at vi alltid forsvarer sannheten når vi forkynner den, og at det å forsvare sannheten er en proaktiv handling. Å forsvare sannheten skulle aldri gjøres på en aggressiv måte, men snarere ved å være oppriktig interessert i å være glad i, dele med og invitere dem vi vitner om sannheten for, og bare tenke på den timelige og åndelige velferden til barna av en kjærlig himmelsk Fader (se Mosiah 2:41).

På generalkonferansen i oktober 2021 underviste president Russell M. Nelson, vår kjære profet, at i motsetning til hva noen mener, finnes virkelig det vi omtaler som rett og galt. Det finnes virkelig en absolutt sannhet – en evig sannhet. (Se “Ren sannhet, ren lære og ren åpenbaring”, Liahona, nov. 2021, 6)

I Skriftene lærer vi: “Sannhet er kunnskap om ting som de er og som de var og som de skal bli” (L&p 93:24).

Kunnskapen om sannheten gjør oss ikke bedre enn andre mennesker, men den lærer oss hva vi må gjøre for å vende tilbake til Guds nærhet.

Når du fast går frem i Kristus og med mot ikke bare til å forkynne sannheten, men til å etterleve sannheten, vil du finne trøst og fred i turbulensen som du skal møte i disse dager.

Livets utfordringer kan slå oss ned, men vit at når vi utøver tro på Jesus Kristus, “[skal våre] lidelser … kun vare et øyeblikk” (Lære og pakter 121:7) i evighetens perspektiv. Vær snill å ikke sette en tidsfrist for når dine vanskeligheter og utfordringer skal være omme. Stol på vår himmelske Fader og gi ikke opp, for hvis vi gir opp, vil vi aldri få vite hvordan slutten på vår reise ville ha vært i Guds rike.

Hold fast ved sannheten og lær fra sannhetens kilder:

Jeg bærer mitt vitnesbyrd om Jesus Kristus, og at dette er hans Kirke. Vi har en levende profet, og vi vil alltid føle oss frie når vi forkynner sannheten med mot. I Jesu Kristi navn. Amen.