Kapittel 41

Den etterjordiske åndeverdenen

Bilde

A mother in a wheelchair is surrounded by three young children. They are in a cemetery in front of a tombstone.

Livet etter døden

Hva skjer med oss etter døden?

Vår himmelske Fader forberedte en plan for vår frelse. Som en del av planen sendte han oss fra sin nærhet for å leve på jorden og motta dødelige legemer av kjøtt og blod. Til sist vil vårt jordiske legeme dø, og vår ånd vil gå til åndeverdenen. Åndeverdenen er et sted hvor vi venter, arbeider, lærer og, når det gjelder de rettferdige, hviler fra sorg og bekymringer. Vår ånd vil være der inntil vi er rede for oppstandelsen. Da vil vårt dødelige legeme igjen bli forenet med vår ånd, og vi vil motta den herlighetsgrad vi har gjort oss beredt til (se kapittel 46 i denne boken).

Mange har undret hvordan det er i åndeverdenen. Skriftene og profeter i de siste dager har opplyst oss om åndeverdenen.

Hvilken trøst finner du i å vite at det er et liv etter døden? Hvordan kan vi bruke vår forståelse av åndeverdenen etter døden til å trøste andre?

Hvor er åndeverdenen?

Profeter i de siste dager har sagt at åndene til dem som har dødd, ikke er langt borte fra oss. President Ezra Taft Benson har sagt: «Noen ganger blir sløret mellom dette liv og livet på den andre siden svært tynt. Være kjære som har gått videre, er ikke langt borte fra oss» (i Conference Report, apr. 1971, 18, eller Ensign juni 1971, 33). President Brigham Young forkynte at åndeverdenen er på jorden, rundt oss (se Læresetninger fra Kirkens presidenter: Brigham Young [1997], 279).

Hvordan er vår ånd?

Ånder har den samme legemlige form som dødelige, bortsett fra at åndelegemet har fullkommen form (se Ether 3:16). Ånder bringer med seg fra jorden holdninger som hengivenhet eller motvilje overfor det som er rettferdig (se Alma 34:34). De har de samme lyster og begjær som de hadde mens de var på jorden. Alle ånder er voksne i form. De var voksne før sin jordiske eksistens, og de er voksne etter døden, selv om de dør som småbarn eller spedbarn (se Læresetninger fra Kirkens presidenter: Joseph F. Smith [1998], 131-32).

Hvorfor er det viktig å vite at våre ånder vil ha de samme holdninger i åndeverdenen som de nå har?

Hvilken tilstand råder i åndeverdenen?

Profeten Alma i Mormons bok talte om to avdelinger eller tilstander i åndeverdenen:

«Deres ånder som er rettferdige, blir ønsket velkommen i en lykkens tilstand som kalles paradis, en hvilens tilstand, en fredens tilstand hvor de skal hvile fra alle sine vanskeligheter og fra all bekymring og sorg.

Og da skal det skje at de ugudeliges ånder, ja, som er onde – for se, de har ingen del i Herrens Ånd, for se, de valgte onde gjerninger istedenfor gode, derfor kom djevelens ånd inn i dem og tok deres hus i besittelse – og disse skal kastes ut i det ytterste mørke, hvor det skal være gråt og jammer og tenners gnissel, og dette på grunn av deres synder, for de tas til fange ifølge djevelens vilje.

Og dette er de ugudelige sjelers tilstand, i mørke og med en forferdelig redsel og gru for Guds brennende vrede. Derfor forblir de i denne tilstand, så vel som de rettferdige i paradis, inntil tiden for deres oppstandelse» (Alma 40:12-14).

Åndene klassifiseres etter hvor rent deres liv har vært og hvor lydige de har vært til Herrens vilje på jorden. De rettferdige og de ugudelige blir adskilt (se 1. Nephi 15:28-30), men åndene kan utvikle seg videre etter hvert som de lærer evangeliets prinsipper og lever i overensstemmelse med dem. Åndene i paradis kan undervise åndene som er i fangenskap (se L&p 138).

Paradis

Ifølge profeten Alma hviler de rettferdige ånder fra verdslig bekymring og sorg. Ikke desto mindre er de opptatt med å utføre Herrens verk. President Joseph F. Smith så i et syn at etter Jesu Kristi korsfestelse besøkte han de rettferdige i åndeverdenen. Han beskikket sendebud, ga dem kraft og myndighet og ga dem i oppdrag å «bringe evangeliets lys til dem som befant seg i mørke, ja, til alle menneskenes ånder» (L&p 138:30).

Kirken er organisert i åndeverdenen, og prestedømsbærere forsetter sine ansvarsoppgaver der (se L&p 138:30). President Wilford Woodruff forkynte: «Det samme prestedømme eksisterer på begge sider av sløret … Enhver apostel, enhver sytti, enhver eldste osv., som er død i troen, vil så snart han har kommet over på den andre siden av sløret, tre inn i sin prestegjerning» (Deseret News, 25. jan. 1882, 818).

Familiebåndene er også viktige. President Jedediah M. Grant, som var rådgiver til Brigham Young, så åndeverdenen og beskrev for Heber C. Kimball den organisasjon som eksisterer der: «Han sa at folket han så der, var organisert i familier … Han sa: ”Da jeg så på familier, var noen mangelfulle, … for jeg så familier som ikke kunne tillates å komme og bo sammen fordi de ikke hadde holdt sitt kall i ære her”» (Deseret News, 10. des. 1856, 316-17).

Ånder i fangenskap

Apostelen Peter refererte til åndeverdenen som et fangenskap, hvilket det er for noen (se 1. Peter 3:18-20). I åndeverdenen er også åndene til dem som ennå ikke har mottatt Jesu Kristi evangelium. Disse åndene har handlefrihet og kan lokkes både av det gode og det onde. Hvis de godtar evangeliet og de ordinanser som er utført for dem i templene, kan de forlate åndenes fangenskap og bo i paradis.

I åndeverdenen er også de som forkastet evangeliet etter at det ble forkynt for dem, enten på jorden eller i åndenes fangenskap. Disse åndene lider i en tilstand kjent som helvete. De har fjernet seg selv fra Jesu Kristi barmhjertighet, han som sa: «For se, jeg, Gud, har lidd dette for alle for at de ikke skulle lide, hvis de ville omvende seg. Men hvis de ikke vil omvende seg, må de lide likesom jeg. Hvilken lidelse fikk meg, ja, Gud, den største av alle, til å skjelve av smerte og til å blø fra hver pore og lide, både på legeme og ånd» (L&p 19:16-18). Etter at de har lidd for sine synder, vil de bli tillatt, ved Jesu Kristi forsoning, å arve den laveste av herlighetsgradene, som er det telestiale rike.

Hvordan ligner tilstandene i åndeverdenen dette liv?

Ytterligere skriftsteder

1. Peter 4:6 (evangeliet ble forkynt for de døde)
Moses 7:37-39 (et åndenes fangenskap beredt for de ugudelige)
L&p 76 (åpenbaring om de tre herlighetsriker)
Lukas 16:19-31 (tiggerens og den rike manns skjebne i åndeverdenen)