Bøker og leksjoner
Kapittel 14: Prestedømmets organisasjon

Kapittel 14

Prestedømmets organisasjon

Bilde
Three priests (one kneeling, two standing) while the sacrament is being blessed.

Prestedømmet er på jorden i dag

Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige styres av prestedømmet. Prestedømmet, som alltid er forbundet med Guds verk, «fortsetter i Guds kirke i alle generasjoner og er uten dagers begynnelse eller års ende» (L&p 84:17). Det er på jorden idag. Menn, både unge og eldre, døpes inn i Kirken, og når de regnes som verdige, blir de ordinert til prestedømmet. De gis myndighet til å handle for Herren og utføre hans verk på jorden.

Prestedømmet er todelt

  • Hvordan fikk Det melkisedekske og Det aronske prestedømme sitt navn?

Prestedømmet er todelt: Det melkisedekske prestedømme og Det aronske prestedømme (se L&p 107:1). «Det første kalles Det melkisedekske prestedømme … [fordi] Melkisedek var en så fremtredende høyprest.

Før hans tid ble det kalt Det hellige prestedømme etter Guds Sønns orden.

Men av aktelse eller ærbødighet for Det høyeste vesens navn og for å unngå å gjenta hans navn for ofte, ga de, eller kirken i fordums tid, dette prestedømme navn etter Melkisedek, eller Det melkisedekske prestedømme» (L&p 107:2-4; kursiv i originalen).

Det lavere prestedømme er et tillegg til Det melkisedekske prestedømme. Det kalles Det aronske prestedømme fordi det ble overdratt til Aron og hans sønner gjennom alle deres generasjoner. De som har Det aronske prestedømme, har myndighet til å forrette de ytre ordinansene nadverd og dåp. (Se L&p 20:46; 107:13-14, 20.)

De som har Det melkisedekske prestedømme, har makt og myndighet til å lede Kirken og lede forkynnelsen av evangeliet i alle deler av verden. De forvalter alt det åndelige arbeidet i Kirken (se L&p 84:19-22; 107:8). De leder arbeidet som blir utført i templene. De presiderer over menigheter, grener, staver og misjoner. Herrens utvalgte profet, Kirkens president, er den presiderende høyprest over Det melkisedekske prestedømme (se L&p 107:65-67).

Prestedømmets nøkler

  • Hvilken forskjell er det mellom prestedømmet og prestedømmets nøkler? Hvilke prestedømsledere mottar nøkler?

Det er forskjell mellom å bli ordinert til et embede i prestedømmet og å motta prestedømsnøkler. President Joseph F. Smith har sagt:

«Prestedømmet generelt sett er den myndighet som er gitt mennesket til å handle på vegne av Gud. Enhver mann som er ordinert til en hvilken som helst grad innen prestedømmet, er blitt overdratt denne myndighet.

Det er imidlertid nødvendig at enhver handling som utføres i kraft av denne myndighet, gjøres til passende tid og på et velegnet sted, samt på den riktige måte og ifølge den rette orden. Makten til å lede disse virksomheter utgjør prestedømmets nøkler. I sin fylde innehas disse nøkler kun av én person om gangen, av Kirkens profet og president. Han kan overdra en hvilken som helst del av denne makt til en annen, og i så fall vil denne person inneha nøklene til bestemte virksomheter. En tempelpresident, en stavspresident, biskopen i en menighet, en misjonspresident og en quorumspresident innehar alle sammen nøkler til de virksomheter som utføres innen disse spesielle enheter eller områder. Vedkommendes prestedømme tiltar ikke ved disse spesielle utvelgelser… Presidenten for et eldstenes quorum har for eksempel ikke mer prestedømme enn et hvilket som helst medlem av dette quorum. Men han innehar myndighet til å lede de offisielle virksomheter i angjeldende quorum, eller med andre ord, nøklene til denne del av verket» (Læresetninger fra Kirkens presidenter: Joseph F. Smith [1999], 141; kursiv i originalen).

  • Hvordan trygger prestedømsnøkler Kirken?

Det aronske prestedømmes embeder og plikter

  • På hvilke måter yter bærere av Det aronske prestedømme tjeneste?

Når Det aronske prestedømme overdras til en mann eller gutt, blir han ordinert til et embede i dette prestedømmet. Embedene i Det aronske prestedømme er diakon, lærer, prest og biskop. Hvert embede medfører plikter og ansvarsoppgaver. Hvert quorum presideres over av en quorumspresident, som underviser medlemmene i deres plikter og ber dem utføre oppdrag.

Noen menn slutter seg til Kirken eller blir aktive etter at de har passert den vanlige alder for å motta embedene i dette prestedømmet. De ordineres i alminnelighet til et embede i Det aronske prestedømme og kan snart ordineres til andre embeder når de forblir verdige.

Diakon

En ung mann som er døpt og bekreftet som medlem av Kirken og er verdig, kan bli ordinert til embedet diakon når han er 12 år gammel. Diakoner får i alminnelighet i oppdrag å dele ut nadverden til medlemmer av Kirken, holde god orden i Kirkens bygninger og på uteområdet, fungere som budbringer for prestedømsledere og utføre spesielle oppgaver som å samle inn fasteoffer.

Lærer

En verdig ung mann kan ordineres til lærer når han er 14 år eller eldre. Lærere har alle de plikter, rettigheter og krefter som hører til en diakons embede, i tillegg til andre. Lærere i Det aronske prestedømme skal hjelpe Kirkens medlemmer å etterleve budene (se L&p 20:53-59). Som hjelp til å oppfylle dette ansvaret blir de vanligvis gitt i oppdrag å virke som hjemmelærere. De besøker medlemmenes hjem og oppmuntrer dem til å etterleve evangeliets prinsipper. De har blitt befalt å undervise i evangeliets sannheter fra Skriftene (se L&p 42:12). Lærere klargjør også brødet og vannet til nadverden.

Prest

En verdig ung mann kan ordineres til prest når han er 16 år eller eldre. Prester har alle plikter, rettigheter og krefter som tilhører en diakons og en lærers embede, pluss noen i tillegg (se L&p 20:46-51). En prest kan døpe. Han kan også forrette nadverden. Han kan ordinere andre prester, lærere og diakoner. En prest kan lede møter når det ikke er noen prestedømsbærer med Det melkisedekske prestedømme tilstede. Han skal forkynne evangeliet til mennesker omkring seg.

Biskop

En biskop ordineres og beskikkes til å presidere over Det aronske prestedømme i en menighet. Han er president for prestenes quorum (se L&p 107:87-88). I sitt embede i Det aronske prestedømme tar biskopen først og fremst hånd om timelige saker, som å forvalte finanser og opptegnelser og lede omsorgen for de fattige og trengende (se L&p 107:68).

En biskop blir også ordinert til høyprest så han kan presidere over alle medlemmene i menigheten (se L&p 107:71-73; 68:15). En biskop er en dommer i Israel (se L&p 107:74) og intervjuer medlemmer i forbindelse med tempelanbefaling, prestedømsordinasjoner og andre behov. Han er berettiget til gaven å kunne skjelne.

  • Hvordan har du blitt velsignet ved den tjeneste bærere av Det aronske prestedømme yter?

Det melkisedekske prestedømmes embeder og plikter

  • På hvilke måter yter bærere av Det melkisedekske prestedømme tjeneste?

Embedene i Det melkisedekske prestedømme er eldste, høyprest, patriark, sytti og apostel.

Eldste

Eldster kalles til å undervise, forklare, formane, døpe og våke over Kirken (se L&p 20:42). Alle bærere av Det melkisedekske prestedømme er eldster. De har myndighet til å meddele Den hellige ånds gave ved håndspåleggelse (se L&p 20:43). Eldstene skulle lede Kirkens møter som de blir ledet av Den hellige ånd (se L&p 20:45; 46:2). Eldster kan salve syke (se L&p 42:44) og velsigne små barn (se L&p 20:70). Eldster kan presidere over Kirkens møter når det ikke er noen høyprest tilstede (L&p 107:11).

Høyprest

En høyprest er gitt myndighet til å forrette i Kirken og administrere i åndelige ting (se L&p 107:10, 12). Han kan også virke i alle lavere embeder (se L&p 68:19). Stavspresidenter, misjonspresidenter, høyrådsmedlemmer, biskoper og andre ledere i Kirken ordineres til høyprester.

Patriark

Patriarker ordineres av generalautoriteter, eller av stavspresidenter når de er bemyndiget av De tolvs råd, til å gi patriarkalske velsignelser til medlemmer av Kirken. Disse velsignelsene gir oss en viss forståelse av våre kall på jorden. De er Herrens ord til oss personlig. Patriarker blir også ordinert til høyprester. (Se L&p 107:39-56.)

Sytti

Syttier er spesielle vitner om Jesus Kristus til verden og er behjelpelig med å bygge opp og ordne Kirkens anliggender under ledelse av Det første presidentskap og De tolv apostlers quorum (se L&p 107:25, 34, 38, 93-97).

Apostel

En apostel er et spesielt vitne om Jesu Kristi navn i hele verden (se L&p 107:23). Apostlene administrerer Kirkens saker over hele verden. De som ordineres til en apostels embede i Det melkisedekske prestedømme, blir vanligvis beskikket som medlemmer av De tolv apostlers quorum. Hver av dem får alle nøklene til Guds rike på jorden, men bare seniorapostelen, som er Kirkens president, bruker aktivt alle nøklene. De andre handler under hans veiledning.

  • Hvordan har du blitt velsignet ved den tjeneste bærere av Det melkisedekske prestedømme yter?

Quorumene i Det aronske prestedømme

Herren har gitt instruksjoner om at prestedømsbærerne skal organiseres i quorumer. Et quorum er en gruppe brødre som har det samme prestedømsembede.

Det er tre quorumer i Det aronske prestedømme:

  1. Diakonenes quorum, som består av inntil 12 diakoner (se L&p 107:85). Presidentskapet for diakonenes quorum kalles av biskopen blant quorumsmedlemmene.

  2. Lærernes quorum, som består av inntil 24 lærere (se L&p 107:86). Presidentskapet for lærernes quorum kalles av biskopen blant quorumsmedlemmene.

  3. Prestenes quorum, som består av inntil 48 prester (se L&p 107:87-88). Det presideres over av biskopen i den menighet quorumet tilhører. Biskopen er en høyprest og tilhører derfor også høyprestenes quorum.

Når som helst det fastsatte antall medlemmer i et quorum overskrides, kan quorumet deles.

Quorumene i Det melkisedekske prestedømme

På Kirkens generalplan utgjør medlemmene av Det første presidentskap et quorum, det samme gjør De tolv apostler. De sytti er også organisert i quorumer.

På lokalplan i Kirken – i menigheter og grener, staver og distrikter – organiseres bærere av Det melkisedekske prestedømme i følgende quorumer:

Eldstenes quorum

Hvert eldstenes quorum «er innstiftet for fastboende tjenere, ikke desto mindre kan de foreta reiser, men de er ordinert til å være fastboende tjenere» (L&p 124:137). De utfører det meste av sitt arbeid i nærheten av sitt hjem. Quorumet skal bestå av inntil 96 eldster, som presideres over av et quorumspresidentskap. Når dette antallet overskrides, kan quorumet deles.

Høyprestenes quorum

Hvert quorum omfatter alle høyprester som er bosatt innenfor en stavs grenser, inkludert patriarker og biskoper. Stavspresidenten og hans rådgivere utgjør dette quorums presidentskap. Høyprestene i hver menighet er organisert i en gruppe med en gruppeleder.

Viktigheten av prestedømsquorumer

  • Hvordan kan prestedømsquorumer bidra til å styrke enkeltpersoner og familier?

Når en mann eller gutt er blitt ordinert til prestedømmet, er han automatisk medlem av et prestedømsquorum. Fra da av og gjennom hele sitt liv forventes han å være medlem av et prestedømsquorum, alt etter hvilket embede han innehar (se Boyd K. Packer, «What Every Elder Should Know – and Every Sister as Well: A Primer on Principles of Priesthood Government», Ensign feb. 1993, 9).

Hvis et prestedømsquorum fungerer som det skal, blir quorumsmedlemmene oppmuntret, velsignet, tatt med i fellesskapet og undervist i evangeliet av sine ledere. Selv om en mann kan bli avløst fra kall i Kirken, som lærer, quorumspresident, biskop, høyrådsmedlem eller stavspresident, forandrer det ikke hans medlemskap i quorumet. Medlemskap i et prestedømsquorum skulle betraktes som et hellig privilegium.

Hjelpeorganisasjoner til prestedømmet

  • Hvordan kan hjelpeorganisasjoner til prestedømmet bidra til å styrke enkeltpersoner og familier?

Alle organisasjoner i Kirken arbeider under ledelse av prestedømsledere og hjelper dem å utføre Herrens verk. Eksempelvis virker presidentskapene for henholdsvis Hjelpeforeningen, Unge kvinner, Unge menn, Primær og Søndagsskolen i en menighet under ledelse av biskopsrådet. Disse organisasjonene kalles hjelpeorganisasjoner til prestedømmet.

  • Hvilken rolle spiller du som enkeltperson med hensyn til å hjelpe prestedømsquorumer og hjelpeorganisasjoner å lykkes?

Ytterligere skriftsteder