Kapittel 13

Prestedømmet

Two Fijian men administering to a young girl lying in a bed.

Hva er prestedømmet?

For lærere: Dette kapitlet er ordnet under fem overskrifter. Hver overskrift er et spørsmål vedrørende prestedømmet. Du kan bruke spørsmålene som en veiledning gjennom leksjonen. Hvis klasserommet er slik at det går an å ha små gruppediskusjoner, kan du vurdere å dele klassen i grupper på to til fire. Gi hver gruppe ett av avsnittene i kapitlet (i store klasser må kanskje noen avsnitt gis til mer enn én gruppe). Be hver gruppe gjøre følgende: (1) Lese og drøfte den delen de har fått. (2) Finne skriftsteder som bidrar til å besvare spørsmålet i overskriften. (3) Fortelle om egne erfaringer knyttet til deres del. Be deretter klassemedlemmer fortelle om noen av disse erfaringene til hele klassen.

Prestedømmet er Guds evige makt og myndighet. Ved prestedømmet skapte og styrer han himlene og jorden. Ved denne kraft holdes universet i fullkommen orden. Ved denne kraft utfører Han sin gjerning og herlighet, som er «å tilveiebringe mennesket udødelighet og evig liv» (Moses 1:39).

Vår himmelske Fader delegerer sin prestedømsmyndighet til verdige mannlige medlemmer av Kirken. Prestedømmet gjør dem istand til å handle i Guds navn til frelse for den menneskelige familie. Ved prestedømmet kan de bli bemyndiget til å forkynne evangeliet, forrette de frelsende ordinanser og styre Guds rike på jorden.

• Tenk over det bemerkelsesverdige ved at Gud tillater verdige menn og gutter å bære hans prestedømme.

Hvorfor trenger vi prestedømmet på jorden?

Vi må ha prestedømsmyndighet for å handle i Guds navn når vi utfører evangeliets hellige ordinanser, som dåp, bekreftelse, forrettelse av nadverden og tempelekteskap. Hvis en mann ikke har prestedømmet, vil ikke Herren godkjenne ordinanser han utfører, selv om han kanskje er aldri så oppriktig (se Matteus 7:21-23; 5. trosartikkel). Disse viktige ordinansene må utføres på jorden av menn som har prestedømmet.

Menn må ha prestedømmet for å presidere i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige og for å lede Kirkens arbeid i alle deler av verden. Da Kristus var på jorden, valgte han sine apostler og ordinerte dem så de kunne lede hans kirke. Han ga dem prestedømmets makt og myndighet til å handle i hans navn. (Se Markus 3:13-15; Johannes 15:16.)

En annen grunn til at prestedømmet trengs på jorden, er at vi skal forstå Herrens vilje og gjennomføre hans mål. Gud åpenbarer sin vilje til sin bemyndigede representant på jorden, profeten. Profeten, som er Kirkens president, er Guds talsmann til alle kirkens medlemmer og alt folk på jorden.

• Hvorfor er det nødvendig at en mann har den riktige prestedømsmyndighet når han utfører en ordinans?

Hvordan mottar menn prestedømmet?

Herren har fastsatt en orden for hvordan hans prestedømme gis til hans sønner på jorden. Et verdig mannlig medlem av Kirken mottar prestedømmet «ved håndspåleggelse av dem som har myndighet for å kunne forkynne evangeliet og forrette dets ordinanser» (5. trosartikkel).

Det er den samme fremgangsmåte som da menn mottok prestedømmet for lenge siden, på Moses’ tid: «Og ingen tiltar seg selv denne ære, men han blir kalt av Gud, likesom Aron» (Hebreerne 5:4). Aron mottok prestedømmet av Moses, som var hans prestedømsleder (se 2. Mosebok 28:1). Bare de som har prestedømmet, kan ordinere andre, og de kan bare gjøre dette når de blir gitt myndighet til det av slike som innehar nøklene til den aktuelle ordinasjonen (se kapittel 14 i denne boken).

Menn kan ikke kjøpe og selge prestedømmets makt og myndighet. De kan heller ikke påta seg selv denne myndighet. I Det nye testamente leser vi om en mann ved navn Simon som levde på den tid da Kristi apostler presiderte over Kirken. Simon ble omvendt til Kirken og ble døpt. Fordi han var en dyktig trollmann, trodde folk han hadde Guds kraft. Men Simon hadde ikke prestedømmet, og det visste han.

Simon visste at apostlene og de andre lederne i Kirken hadde Guds sanne myndighet. Han så dem bruke sitt prestedømme til å utføre Herrens verk, og han ønsket selv å ha denne myndigheten. Han tilbød seg å kjøpe prestedømmet. (Se Apostlenes gjerninger 8:9-19.) Men Peter, seniorapostelen, sa: «Måtte ditt sølv følge med deg til fortapelsen, fordi du tenkte å kjøpe Guds gave for penger!» (Apostlenes gjerninger 8:20).

• Hvorfor har det betydning at «ingen tiltar seg selv denne ære [prestedømmet]»?

Hvordan bruker menn prestedømmet riktig?

Prestedømmet skulle brukes til å velsigne vår himmelske Faders barn her på jorden. Prestedømsbærere skulle presidere med kjærlighet og vennlighet. De skulle ikke tvinge sin familie og andre til å adlyde dem. Herren har fortalt oss at prestedømmets kraft ikke kan utøves uten i rettferdighet (se L&p 121:36). Når vi prøver å bruke prestedømmet for å skaffe oss rikdom eller berømmelse eller for noe annet selvisk formål, «se, da trekker himlene seg tilbake, Herrens Ånd bedrøves, og når den trekker seg tilbake, amen til den manns prestedømme eller myndighet» (L&p 121:37).

Når en mann bruker prestedømmet «ved overtalelse, ved langmodighet, ved mildhet og saktmodighet og ved oppriktig kjærlighet» (L&p 121:41), kan han gjøre mange fantastiske ting for sin familie og andre. Han kan døpe, bekrefte og forrette nadverden når han blir bemyndiget til det av dem som innehar nøklene til disse ordinansene. Han kan velsigne syke. Han kan gi prestedømsvelsignelser til sine familiemedlemmer for å oppmuntre og beskytte dem når de har spesielt behov for det. Han kan også hjelpe andre familier med disse ordinansene og velsignelsene når han blir bedt om det.

Menn bruker prestedømsmyndighet til å presidere i Kirken i kall som for eksempel grenspresident, biskop, quorumspresident, stavspresident og misjonspresident. Menn og kvinner som har stillinger i Kirken som funksjonærer og lærere, arbeider under ledelse av prestedømsledere og under veiledning av Den hellige ånd.

Hvilke velsignelser følger når vi bruker prestedømmet på riktig måte?

Herren har lovet store velsignelser til rettferdige prestedømsbærere som bruker prestedømmet til velsignelse for andre:

«Da skal du ha større frimodighet for Guds åsyn, og prestedømmets lærdommer skal falle på din sjel som himmelens dugg.

Den Hellige Ånd skal stadig være din ledsager og ditt septer, et rettferdighetens og sannhetens uforanderlige septer, og ditt herredømme skal være et evigvarende herredømme, og uten at det skal utøves noen tvang, skal det strømme til deg evindelig og alltid» (L&p 121:45-46).

President David O. McKay lovet enhver mann som bruker prestedømmet på rettferdig måte, at han «vil oppleve at livet blir bedre, at hans dømmekraft blir skjerpet så han raskt kan skille mellom riktig og galt, at hans følelser blir ømme og medfølende, men at hans ånd er sterk og frimodig i forsvar for det som er rett. Han vil oppdage at prestedømmet er en aldri sviktende kilde til lykke – en brønn med levende vann som veller frem til evig liv.» (Læresetninger fra Kirkens presidenter: David O. McKay [2003], 117.)

• Hvilke velsignelser har du fått gjennom prestedømmet?

Ytterligere skriftsteder

• L&p 84; 107 (åpenbaringer om prestedømmet, innbefattet prestedømmets ed og pakt i L&p 84:33-40)

• L&p 20:38-67 (prestedømmets plikter forklart)