Bøker og leksjoner
Kapittel 26: Offer

Kapittel 26

Offer

Bilde
Jesus Christ depicted in red and black robes. Christ is talking to a rich young man. Christ has His arms extended as He gestures toward a poorly dressed man and woman. The painting depicts the event wherein Christ was approached by a young man who inquired of Christ what he should do to gain eternal life. Christ instructed him to obey the commandments and to give his wealth to the poor and follow Him. The young man was unable to part with his wealth and went away sorrowfully. (Matthew 19:16-26) (Mark 10:17-27) (Luke 18:18-27)

Hva som menes med offerloven

Å ofre betyr å gi Herren hva som helst han krever av vår tid, våre jordiske eiendeler og våre krefter til å fremme hans verk. Herren befalte: «Søk da først Guds rike og hans rettferdighet» Matteus 6:33). Vår villighet til å ofre er en indikator på vår hengivenhet overfor Gud. Menneskene har alltid blitt prøvet for å se om de vil sette det som er av Gud først i sitt liv.

  • Hvorfor er det viktig å ofre slik Herren ber om, uten å forvente noe til gjengjeld?

Offerloven ble praktisert i oldtiden

  • Hva var bemerkelsesverdig ved de offere som Herrens paktsfolk gjorde i oldtiden?

I tiden fra Adam og Eva til Jesus Kristus praktiserte Herrens folk offerloven. De ble befalt å ofre de førstefødte av sine hjorder. Disse dyrene måtte være fullkomne, uten lyte. Ordinansen ble gitt for å minne folket om at Jesus Kristus, Faderens førstefødte, skulle komme til verden. Han ville være fullkommen på alle måter, og han ville gi seg selv som et offer for våre synder. (Se Moses 5:5-8.)

Jesus kom virkelig, og han ga seg selv som offer, akkurat slik folket hadde blitt lært at han skulle gjøre. På grunn av hans offer vil alle ved oppstandelsen bli frelst fra fysisk død, og ved tro på Jesus Kristus kan alle bli frelst fra sine synder (se kapittel 12 i denne boken).

Kristi sonoffer markerte slutten på offer ved blodsutgytelse. Slike ytre offere ble erstattet av nadverdens ordinans. Nadverdens ordinans ble gitt for å minne oss om Frelserens store offer. Vi skulle ta del i nadverden ofte. Symbolene brød og vann minner oss om Frelserens legeme og om hans blod, som ble utgydt for oss (se kapittel 23 i denne boken).

  • Hvorfor anses forsoningen som det store og siste offer?

Vi må fremdeles ofre

  • På hvilken måte følger vi offerloven i vår tid?

Selv om det ble slutt på blodofferet, ber Herren oss fremdeles om å ofre. Men nå krever han et annet slags offer. Han sa: «Dere skal ikke mer ofre til meg ved blodsutgytelse … og deres … brennoffer skal avskaffes. Og som offer til meg skal dere ofre et sønderknust hjerte og en angrende ånd» (3. Nephi 9:19-20). Et «sønderknust hjerte og en angrende ånd» vil si at vi sørger dypt over våre synder, og at vi ydmyker oss og omvender oss fra dem.

Vi må være villig til å ofre alt vi har til Herren

  • Hvorfor er folk villig til å ofre?

Apostelen Paulus skrev at vi skulle bli levende ofre, hellige og akseptable for Gud (se Romerne 12:1).

Hvis vi skal være levende offere, må vi være villige til å gi alt vi har for Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige – for å bygge opp Guds rike på jorden og arbeide for å frembringe Sion (se 1. Nephi 13:37).

En rik ung rådsherre spurte Frelseren: «Hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?» Jesus svarte: «Budene kjenner du: Du skal ikke drive hor! Du skal ikke slå i hjel! Du skal ikke stjele! Du skal ikke vitne falskt! Hedre din far og din mor!» Og den rike mannen sa: «Alt dette har jeg holdt fra jeg var ung.» Da Jesus hørte dette, sa han: «Ett mangler du ennå: Selg alt det du eier, og del ut til de fattige. Så skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg.» Da den unge mannen hørte dette, ble han bedrøvet. Han var meget rik og han begjærte sin rikdom. (Se Lukas 18:18-23; se også bildet i dette kapitlet.)

Den unge rådsherren var et godt menneske. Men da han ble satt på prøve, var han ikke villig til å ofre sine jordiske eiendeler. På den annen side var Herrens disipler Peter og Andreas villige til å ofre alt for Guds rikes sak. Da Jesus sa til dem: «Følg meg, … forlot de straks sine garn og fulgte ham» (Matteus 4:19-20).

I likhet med disiplene kan vi ofre våre daglige gjøremål som et offer til Herren. Vi kan si: «Skje din vilje.» Abraham gjorde det. Han levde på jorden før Kristus, i den tiden da det ble krevet offer og brennoffer. Som en prøve på Abrahams lydighet befalte Herren ham å ofre sin sønn Isak som offer. Isak var Abrahams og Saras eneste sønn. Befalingen om å ofre ham var ekstremt smertefull for Abraham.

Ikke desto mindre foretok han og Isak den lange reisen til Moriafjellet, der ofringen skulle foregå. De brukte tre dager på turen. Forestill deg Abrahams tanker og hjertesorg. Hans sønn skulle ofres til Herren. Da de kom frem til Moriafjellet, bar Isak veden og Abraham ilden og kniven til stedet der de skulle bygge alteret. Isak sa: «Du far! … her er ilden og veden, men hvor er lammet til brennofferet?» Abraham svarte: «Gud vil selv utse seg lammet til brennofferet, min sønn!» Så bygget Abraham et alter og la veden til rette. Han bandt Isak og la ham oppå veden. Så tok han kniven for å drepe Isak. Da stanset en Herrens engel ham med ordene: «Abraham … Legg ikke hånd på gutten, og gjør ham ikke noe! For nå vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke har spart din sønn, din eneste, for meg.» (Se 1. Mosebok 22:1-14.)

Abraham må ha blitt overlykkelig da det ikke lenger var krevet av ham at han skulle ofre sin sønn. Men han elsket Herren så høyt at han var villig til å gjøre alt Han ba ham om.

  • Hvilke eksempler på offer har du lagt merke til hos mennesker du kjenner? Hvilke eksempler på offer har du sett hos dine forfedre? Hos Kirkens tidligste medlemmer? Hos personer i Skriftene? Hva har du lært av disse eksemplene?

Offer forbereder oss til å leve i Guds nærhet

Bare ved offer kan vi bli verdige til å leve i Guds nærhet. Bare ved offer kan vi oppnå evig liv. Mange som har levd før oss, har ofret alt de eide. Vi må være villige til å gjøre det samme hvis vi skal gjøre oss fortjent til den rike belønningen de har fått.

Vi vil kanskje ikke bli bedt om å ofre alt. Men, i likhet med Abraham, skulle vi være villige til å ofre alt for å bli verdig til å leve i Herrens nærhet.

Herrens folk har alltid ofret meget og på mange forskjellige måter. Noen har gjennomgått lidelser og latterliggjøring for evangeliets skyld. Enkelte nye konvertitter til Kirken har blitt avskåret fra sin familie. Gamle venner har vendt dem ryggen. Noen medlemmer har mistet jobben, noen har mistet livet. Men Herren er oppmerksom på vårt offer. Han lover: «Hver den som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller far eller mor eller barn eller åkrer for mitt navns skyld, skal få hundrefold igjen, og arve evig liv!» (Matteus 19:29).

Etter hvert som vårt vitnesbyrd om evangeliet vokser, blir vi i stand til å gjøre større offer for Herren. Legg merke til ofrene som ble gjort i disse eksemplene fra virkeligheten:

Et medlem av Kirken i Øst-Tyskland samlet opp sin tiende i årevis inntil det kom en med prestedømsmyndighet som kunne ta imot hans tiende.

En besøkende lærerinne i Hjelpeforeningen virket i 30 år uten å hoppe over et eneste besøk.

En gruppe hellige i Syd-Afrika reiste i tre dager, stående, for å kunne høre og se Herrens profet.

Ved en områdekonferanse i Mexico sov medlemmer av Kirken på bakken og fastet de dagene konferansen varte. De hadde brukt alle sine penger bare på å komme til konferansen, og hadde ingenting igjen til mat og innkvartering.

En familie solgte bilen sin for å få penger som de ønsket å bidra med til et byggefond for templet.

En annen familie solgte sitt hjem for å få penger til å reise til templet.

Mange trofaste siste-dagers-hellige har svært lite å leve av, likevel betaler de tiende og offergaver.

En bror mistet jobben fordi han nektet å arbeide på søndager.

I en gren ofret de unge rikelig og villig av sin tid for å passe småbarna mens deres foreldre hjalp til å bygge møtehuset.

Unge menn og kvinner gir avkall på eller utsetter gode muligheter til utdannelse, arbeid eller idrett for å reise på misjon.

Det kunne nevnes flere eksempler på mennesker som ofrer for Herrens sak. Men en plass i vår himmelske Faders rike er verdt alt vi må ofre av vår tid, våre talenter, krefter, penger og vårt liv. Ved offer kan vi få vite fra Herren at vi er antagelige for ham (se L&p 97:8).

  • Hvorfor tror du vår villighet til å ofre er knyttet til hvor beredt vi er til å leve i Guds nærhet?

Ytterligere skriftsteder