Institutt
Kapittel 15: Jakobs bok 1–4

Kapittel 15

Jakobs bok 1–4

Innledning

“Etter at [han] først hadde mottatt [sitt] oppdrag fra Herren” (Jakobs bok 1:17), advarte Jakob nephittene mot den store ugudeligheten blant dem: stolthet, upassende bruk av rikdom og brudd på kyskhetsloven. Etter å ha advart mot disse syndene, tryglet Jakob sitt folk om å “bli forsonet med [Faderen] gjennom hans Enbårne Sønns, Jesu Kristi forsoning” (Jakobs bok 4:11).

I dagens verden er det mange som faller for de samme fristelsene som Jakob oppfordret nephittene til å unngå. Hvis elevene forstår og anvender Jakobs læresetninger, vil de få styrke til å motstå fristelser. Når de føler Ånden vitne om disse læresetningene, vil de være bedre forberedt til å leve i samsvar med Herrens normer.

Noen læresetninger og prinsipper

Undervisningsforslag

Jakobs bok 1:17–19; 2:1–11. Kirkens ledere har et guddommelig ansvar for å advare mot synd

Presenter følgende uttalelse av president Harold B. Lee (1899–1973), Kirkens 11. president (også tilgjengelig på den tilhørende DVD-en A):

“Jeg husker noe [eldste] Charles A. Callis [i De tolvs quorum] sa til meg en dag… Han sa: ‘Jeg tror noe av det viktigste vi som generalautoriteter skulle forkynne, ikke bare er omvendelse fra synd, men det er enda viktigere å lære de unge spesielt, og hele Kirken generelt, hvor grusomt det er å synde og hvilken redsel som følger dem som har gitt etter’” (i Conference Report, april 1956, 108).

Forklar at i dag skal dere snakke om deler av en preken hvor Jakob kalte nephittene til omvendelse. Les Jakobs bok 2:3–9 sammen med elevene. Be dem merke seg ord eller uttrykk som beskriver hva Jakob følte for sitt ansvar den dagen.

  • Hva bedrøvet Jakobs sjel?

  • Hvorfor følte Jakob at det var viktig for ham å tale til nephittene om deres synder?

La elevene lese Jakobs bok 1:17–19; 2:2–3, 9–11 hver for seg. Du kan gjerne også be dem lese Jakobs ord i 2 Nephi 9:48. Oppfordre dem til å merke seg grunner til at Jakob forkynte omvendelse for sitt folk, til tross for den byrde denne plikten påla ham. Be elevene markere det de finner, og be dem så gå sammen to og to og snakke om det de har funnet. Når alle har fått anledning til å snakke med en annen, kan du be noen få elever om å presentere det de har snakket om, for hele klassen. Svarene kan innbefatte følgende:

  1. Herren hadde befalt ham å gjøre det (se Jakobs bok 1:17; 2:10–11).

  2. Det var en del av det å foredle sitt embede (se Jakobs bok 1:18–19; 2:2).

  3. Han ønsket ikke å bli holdt ansvarlig for folkets synder (se Jakobs bok 1:19; 2:2).

  4. Han var svært engstelig for folkets sjelers velferd (se Jakobs bok 2:3).

  • Hva gjør inntrykk på deg ved Jakobs grunner til å forkynne omvendelse? Hvorfor?

Minn elevene på at prestedømsledere representerer Frelseren når de kaller folk til omvendelse. Be elevene tenke på hvordan de reagerer når de hører en av sine ledere lokalt eller på generalplan advare mot synd og dens konsekvenser.

Jakobs bok 2:12–21. Vi skulle søke Guds rike før vi søker etter rikdom

Skriv en stor pengesum på tavlen.

  • Hva ville du gjort om du hadde så mye penger å bruke på én dag?

Oppfordre noen elever til å skrive svarene sine.

Forklar at profeter gang på gang har advart mot farene ved å søke rikdom på bekostning av rettferdighet. Jakob ga en slik advarsel i sin preken til nephittene. La elevene lese Jakobs bok 2:12–16.

  • Hva er noen åndelige farer som truer oss hvis vi søker rikdom fremfor rettferdighet?

  • Hvorfor tror du stolthet og misbruk av rikdom kan få oss til å behandle andre uvennlig? Hvordan kan stolthet ødelegge menneskers sjeler?

Som en del av denne drøftingen kan du gjerne lese president David O. McKays uttalelse på side 117 i elevhåndboken.

La elevene lese Jakobs bok 2:17–20 og lage en liste over retningslinjer som skulle styre vår holdning til rikdom (legg merke til at Jakobs bok 2:18–19 er et Kjenn Skriftene-skriftsted ). Når elevene har gjort dette, kan du be dem presentere listene sine for resten av klassen. Du kan gjerne skrive svarene deres på tavlen. Listene kan for eksempel inneholde utsagn som de følgende:

  • Vi skulle se på andre som våre likeverdige (se vers 17).

  • Vi skulle være gavmilde med våre materielle velsignelser (se vers 17).

  • Vi skulle søke Guds rike før vi søker rikdom (se vers 18).

  • Vi skulle søke håp i Kristus før vi søker rikdom (se vers 19).

  • Vi skulle bruke vår rikdom til å gjøre godt (se vers 19).

  • Vi skulle ikke forfølge andre fordi de har mindre enn oss (se vers 20; se også vers 13).

Minn elevene på spørsmålet du stilte i starten av dette undervisningsforslaget: Hva ville du gjort om du hadde så mye penger å bruke på én dag? Be elevene se på svaret de skrev, og vurdere om de ville forandret det på grunnlag av Jakobs læresetninger. Be hver elev om å skrive noen linjer som sammenfatter hans eller hennes personlige holdning til materiell rikdom.

Påpek at vi sannsynligvis aldri vil få en stor pengesum for å bruke på én dag. Isteden ber Herren oss være gavmilde med det vi har, enten det er mye eller lite. Foreslå at elevene grunner på hvordan de kan følge Jakobs råd, selv om Herren aldri velsigner dem med mye rikdom.

Be elevene granske Jakobs bok 2:20–21.

  • Hvordan kan denne læren påvirke vår bruk av penger og andre materielle eiendeler? Hvordan kan denne læren påvirke måten vi behandler andre på?

Jakobs bok 2:22–35; 3:1–14. Herren har behag i kyskhet

Skriv på tavlen Begynner å leve i synd og Begynner å vokse i synd.

Be en elev lese Jakobs bok 2:5 og 2:23. For å hjelpe elevene å forstå hva Jakob mente da han sa at noen begynte å “leve i synd” og “vokse i synd”, kan du presentere følgende uttalelse av eldste Dallin H. Oaks i De tolv apostlers quorum. Hjelp elevene å forstå det eldste Oaks forklarer om syndens og umoralens progressive natur.

“I annet kapittel av boken som bærer hans navn, fordømmer Jakob mennene for deres ‘hor’ (vers 23, 28). … Hva var dette meget ugudelige ‘hor’? Utvilsomt var noen allerede skyldige i ugudelige handlinger. Men hovedfokuset i Jakobs store preken var ikke ugudelige handlinger som var gjort, men ugudelige handlinger som ble overveid.

Jakob innledet sin preken med å fortelle mennene at ‘inntil nå [hadde de] vært lydige mot Herrens ord’ (Jakobs bok 2:4). Så sa han imidlertid at han kjente deres tanker, at de begynte ‘å leve i synd, en synd som er meget avskyelig … for Gud’ (v. 5). ‘Jeg må vitne for dere om ugudeligheten i deres hjerter’ (v. 6), la han til. Jakob talte som Jesus talte da han sa: ‘Hver den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede drevet hor med henne i sitt hjerte’ (Matteus 5:28; se også 3 Nephi 12:28; L&p 59:6; 63:16)” (i Conference Report, april 2005, 92; eller Liahona, mai 2005, 87–88; uthevelse i original).

Hjelp klassens medlemmer å forstå at urettferdige tanker kommer forut for urettferdige handlinger. Umoralske synder forekommer sjelden med mindre man tillater seg gradvis å bli mer utrettferdig.

Be elevene lese Jakobs bok 2:23–27.

  • Hvordan prøvde nephittene å rettferdiggjøre sine synder?

  • Hvorfor tror du vi noen ganger prøver å rettferdiggjøre synd?

Be et klassemedlem om kort å forklare kyskhetsloven.

Forklar at selv om vi kanskje ikke blir fristet til å begå de samme syndene som disse nephittiske mennene ble fristet til å begå, vil kanskje Satan prøve å friste oss på lignende vis og prøve å overbevise oss om å rettferdiggjøre syndige tanker og handlinger. For å hjelpe elevene å forstå kyskhetsloven og hvordan den angår dem, kan du presentere følgende sitater. (Du kan klargjøre disse på en plakat, en overhead-transparent eller et utdelingsark på forhånd. Uttalelsen av eldste Richard G. Scott finnes også på den tilhørende DVD-en B.)

“Gud har befalt at formeringsevnens hellige kraft utelukkende skal brukes mellom en mann og en kvinne som er lovlig viet som ektemann og hustru” (“Familien – En erklæring til verden,” Lys over Norge, okt. 1998, 24).

“Gjør ikke noe før ekteskapet som vil vekke de sterke følelsene som bare må komme til uttrykk innenfor ekteskapet. Innlat deg ikke på lidenskapelig kyssing, å ligge ned med eller oppå en annen, eller å berøre intime, hellige deler av en annens kropp, med eller uten klær på. Tillat ingen å gjøre det med deg. Vekk ikke slike følelser i din egen kropp” (Til styrke for ungdom [2001], 27).

“Satan prøver å få oss til å tro at det er i orden med en viss intim kontakt mellom personer som er enige om det, og som søker å stimulere disse kraftige følelsene, og at hvis det blir holdt innen visse grenser, så har ingen skade skjedd. Som et vitne for Jesus Kristus bærer jeg vitnesbyrd om at det er fullstendig galt.

Satan prøver spesielt å friste en som har levd et rent liv, gjennom blader, videofilmer og kinofilmer med sterke bilder av [kroppen]. Han ønsker å stimulere lysten til å eksperimentere, noe som raskt resulterer i intimitet og besudling” (Richard G. Scott, i Conference Report, okt. 1994, 51; eller Lys over Norge, jan. 1995, 36).

Når elevene har lest eldste Scotts uttalelse, kan du gjerne la dem lese eldste Scotts uttalelse på side 114–15 i elevhåndboken. Denne uttalelsen finnes også på den tilhørende DVD-en C.

  • Hva sier eldste Richard G. Scott om hvordan Satan prøver å friste oss til å være ukyske i dag?

  • På hvilke måter truer pornografi personlig kyskhet?

Be en elev lese Jakobs bok 2:28.

  • Hvorfor tror du Herren har behag i kyskhet?

Les Jakobs bok 2:31–35 og 3:10 for klassen. Be elevene mens du leser, legge merke til og markere noen av konsekvensene av å bryte kyskhetsloven. Be elevene fortelle hva de har markert. Hjelp elevene å forstå at i tillegg til å skade dem som begår syndene, har seksuell umoral ofte katastrofale følger for familiemedlemmer.

  • Hvordan kan en persons umoralske adferd påvirke hans eller hennes familie? (Avhengig av elevenes familieomstendigheter kan du gjerne spørre direkte om hvordan en persons seksuelle umoral kan påvirke hans eller hennes ektefelle, barn, foreldre, brødre og søstre eller fremtidige ektefelle og barn.)

Gi elevene noen minutter til å skrive sine personlige grunner for å etterleve kyskhetsloven. Be elevene om på nytt å forplikte seg overfor Herren til at de vil fortsette å leve verdig til de velsignelser som følger dette budet. Bær vitnesbyrd om kyskhetslovens hellige natur og den glede som følger av å etterleve den.

Jakobs bok 4:1–15. “Hvorfor skulle vi ikke tale om Kristi forsoning?”

Tegn følgende illustrasjon på tavlen:

Typer kunnskap

kjekt å vite

viktig å vite

nødvendig å vite

Be elevene nevne eksempler på ting som er “kjekt å vite”. (De kan for eksempel svare sportsresultater, morsomme historier eller interessante, men trivielle fakta.) Be dem så nevne eksempler på ting som er “viktig å vite”. (De kan for eksempel svare ting som matematiske formler, sentrale historiske fakta eller aktuelle hendelser av stor betydning.)

Påpek at når vi gjør vårt ytterste for å oppnå opphøyelse i Det celestiale rike, er det visse ting som er “nødvendige å vite”. Be elevene lese Jakobs bok 4:4–12 hver for seg. Mens de leser, ber du dem markere læresetninger som er “nødvendige å vite”. Når elevene har fått tilstrekkelig tid, ber du dem fortelle om noen av læresetningene de har markert. Spør dem hvorfor de føler at disse læresetningene er nødvendige.

  • Hva sier vers 8 og 10 om hvordan vi kan lære det som er nødvendig for oss å vite?

Hjelp om nødvendig elevene å forstå hvilken sammenheng det er mellom informasjonen de har snakket om, og Jesu Kristi forsoning. Vis til illustrasjonen på tavlen mens dere drøfter følgende spørsmål:

  • Hvorfor tror du kunnskap om forsoningen er nødvendig?

  • Hva kan noen av konsekvensene bli dersom vi ikke forstår hva som er nødvendig å vite om Jesu Kristi liv og misjon?

Jakob fortalte om mennesker som ikke hadde satt kunnskap om Jesus Kristus som det sentrale i sitt liv. Les Jakobs bok 4:14.

  • Hva tror du det vil si å se “forbi målet”?

For å gi ytterligere innsikt i dette uttrykket, kan du gjerne be en elev lese uttalelsen av eldste Neal A. Maxwell i De tolv apostlers quorum på side 116–17 i elevhåndboken.

  • På hvilke måter blir vi blinde når vi ser forbi målet?

  • Hva sier Jakob var det “mål” som jødene ikke kunne se? (Se Jakobs bok 4:15.)

Heng et bilde av Jesus Kristus ved siden av illustrasjonen på tavlen. Understrek at Frelseren og hans sonoffer står sentralt i vår himmelske Faders store plan for lykke. Be elevene lese Jakobs bok 4:15–16 og merke seg følgene av å se forbi Jesus Kristus og de sentrale læresetningene i hans evangelium.

Avslutt leksjonen med å lese Jakobs bok 4:12.

  • På hvilke måter kan vi “tale om Kristi forsoning”? Hva tror du det betyr å “komme til en fullkommen kunnskap om [Kristus]”?

  • Hvordan har du blitt velsignet når du har fokusert på Frelseren og kraften i hans forsoning?

Hvis du ikke allerede har gjort det, kan du bære vitnesbyrd om Jesu Kristi forsoning.