Kirkens navn er ikke gjenstand for forhandling
Når vi villig følger Herrens råd, slik det blir åpenbart gjennom hans levende profet, spesielt hvis det står i motsetning til vår opprinnelige tankegang og krever ydmykhet og offer, velsigner Herren oss med ytterligere åndelig kraft.
På en pressekonferanse den 16. august 2018, sa president Russell M. Nelson: “Herren har innprentet i mitt sinn betydningen av navnet han har åpenbart for sin kirke: Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.1 Vi har arbeid foran oss for å komme i harmoni med hans vilje.”2
To dager senere, den 18. august, var jeg sammen med president Nelson i Montreal i Canada. Etter vårt medlemsmøte i imponerende Palais de Congrés, besvarte president Nelson spørsmål fra journalister. Han erkjente at det ville “bli en utfordring å [gjenopprette Kirkens navn og] oppheve en mer enn hundre år gammel tradisjon.” Men, tilføyde han: “Kirkens navn er ikke gjenstand for forhandling.”3
Syv uker senere talte president Nelson på generalkonferansen: “Herren [har] innprentet i mitt sinn betydningen av navnet han har bestemt for sin kirke, nemlig Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige … Det var Frelseren selv som sa: ‘For slik skal min kirke kalles.’” Så gjentok president Nelson: “Kirkens navn [er ikke] gjenstand for forhandling.”4
Et godt spørsmål
Et godt spørsmål dukket opp: Hvorfor nå, når vi i mange tiår hadde tatt til oss kallenavnet “mormon”? “The Mormon Tabernacle Choir” [Mormon-tabernakelkoret], videoklippene “I‘m a Mormon” [Jeg er mormon], Primær-sangen “I Am a Mormon Boy” [Jeg er en mormon-gutt]?
Kristi lære er uforanderlig og evig. Likevel blir konkrete og viktige trinn i Frelserens verk åpenbart i sin beleilige tid. I formiddag sa president Nelson: “Gjenopprettelsen er en prosess, ikke en hendelse.”5 Og Herren har sagt: “Alle ting må skje i rett tid.”6 Nå er tiden inne, og vi gjenoppretter Kirkens åpenbarte navn.
Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Helliges identitet og fremtid krever at vi blir kalt ved Hans navn. Jeg var nylig i Kirtland, Ohio, hvor profeten Joseph Smith, med bare noen få medlemmer av Kirken, profeterte: “Denne kirken skal fylle Nord- og Syd-Amerika – den skal fylle verden.”7 Herren beskrev arbeidet i denne evangelieutdelingen som “et underlig og forunderlig verk.”8 Han talte om en “pakt som skulle oppfylles i de siste dager”, slik at “alle jordens slekter [skulle] velsignes.”9
Ordene fra denne konferansen blir oversatt direkte til 55 språk. Til slutt vil disse ordene bli hørt og lest på 98 språk i mer enn 220 land og territorier.
Når Frelseren vender tilbake i storhet og herlighet, vil det være trofaste medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige blant alle nasjoner, alt folk, alle raser og alle verdens kulturer.
Kirkens voksende innflytelse
Den gjenopprettede Jesu Kristi Kirkes innflytelse vil ikke bare være på dem som er medlem av Kirken. På grunn av de himmelske tilkjennegivelsene i vår tid, på grunn av de hellige Skrifter som er gjengitt til jorden og Den hellige ånds mektige gave, vil vi være et skinnende lys på høyden når den dystre vantroen på Jesus Kristus formørker verden. Selv om mange kanskje lar verden formørke sin tro på Forløseren, vil vi “ikke flyttes fra [vårt] sted”.10 Kristne som ikke er blant våre medlemmer, vil ønske vår rolle og vårt sikre vitnesbyrd om Kristus, velkommen. Selv de kristne som har sett på oss med skepsis, vil ta imot oss som venner. I disse kommende dager vil vi bli kalt ved Jesu Kristi navn.
Takk for deres edle innsats for å fremme Kirkens sanne navn. På konferansen for tre år siden, lovet president Nelson oss “at vår flittige oppmerksomhet mot å bruke det riktige navnet på Frelserens kirke … [vil gi oss] økt tro og tilgang til større åndelig kraft.”11
Dette løftet har hengivne disipler over hele verden fått oppfylt.12
Bror Lauri Ahola fra det østlige USA innrømmer at han til tider synes det er upraktisk å dele Kirkens fulle navn. Men på grunn av profetens råd, fortsetter han med det. Ved en anledning besøkte han en venn i en kirke med en annen tro. Dette er hans ord:
En bekjent spurte: “Er du mormon?”
“‘Jeg er medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, ja,’ sa jeg. Han begynte å stille meg flere spørsmål, og hvert begynte med: ‘Tror mormonkirken at … ?’ Og hver gang innledet jeg svaret med: “I Jesu Kristi gjenopprettede kirke tror vi …’
Da han merket at jeg ikke godtok merkelappen ‘mormon’, spurte han rett ut: ‘Er du ikke mormon?’
Da spurte jeg ham om han visste hvem Mormon var. Det gjorde han ikke. Jeg fortalte ham at Mormon var en profet … [og at jeg var] beæret over å være forbundet med [ham].
‘Men,’ fortsatte jeg, ‘Mormon døde ikke for mine synder. Han … led [ikke] i Getsemane eller døde på korset [for meg] … Jesus Kristus er min Gud og min Frelser. Og det er hans navn jeg ønsker å være kjent ved …’
Etter noen få sekunders stillhet [sa den bekjente]: ‘Så du er kristen!’”13
Husker du president Nelsons ord? “Jeg lover at hvis vi vil gjøre vårt beste for å gjenopprette det riktige navnet på Herrens kirke, vil han hvis kirke dette er, utøse sin kraft og sine velsignelser over de siste dagers hellige i større grad enn vi noensinne har sett.”14
Herren åpner alltid veien
Herren holder alltid sine løfter. Han åpner veien for oss når vi utfører hans verk.
I mange år hadde vi håpet å kjøpe nettstedene ChurchofJesusChrist.org og ChurchofJesusChrist.com. Ingen av dem var til salgs. Omtrent på tidspunktet for president Nelsons bekjentgjørelse, var begge plutselig tilgjengelige. Det var et mirakel.15
Herren har foredlet vår innsats for å revidere navn som lenge har vært knyttet til Kirken.
Idet vi gikk fremover i tro, ble navnet på Mormon Tabernacle Choir endret til The Tabernacle Choir at Temple Square. Nettstedet LDS.org, som hadde mer enn 21 millioner besøk hver måned, ble overført til ChurchofJesusChrist.org.16 Navnet til LDS Business College ble endret til Ensign College. Nettstedet Mormon.org ble omdirigert til ChurchofJesusChrist.org. Mer enn tusen produkter som hadde navnet “Mormon” eller “SDH” knyttet til seg, har fått nytt navn. Trofaste siste dagers hellige har justert sine nettsteder, podkaster og Twitter-kontoer.
Vi tok til oss et nytt symbol sentrert i Jesus Kristus.
“I midten av symbolet finner vi en fremstilling av Thorvaldsens marmorstatue Kristus. Den skildrer den oppstandne, levende Herre som strekker seg ut for å omfavne alle som vil komme til ham.
På symbolsk vis, står Jesus Kristus under en buegang. Buegangen minner oss om den oppstandne Frelser som kommer ut fra graven.”17
Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Helliges typografi har blitt tilpasset på mer enn 50 språk. Nye domenenavn har blitt ervervet over hele verden.
Takknemlighet for andres hjelp
Vi verdsetter de mange gode og velvillige personer som har respektert vårt ønske om å bli kalt ved vårt riktige navn. Jeg leste en artikkel nylig som siterte en katolsk kardinal som henviste til “de siste dagers hellige”.18 Da jeg snakket med en leder for en kristen kirke for en måned siden i det østlige USA, henviste han til Kirken i sin første henvisning med hele navnet vårt, og fulgte opp mer enn en gang med “Jesu Kristi Kirke”.
Vi innså at det å tilføye seks ord til navnet vårt ikke ville være ideelt for mediene, men som president Nelson forutsa, “vil ansvarlige medier være sympatiske i sin respons på vår anmodning.”19 Takk for at dere tar samme hensyn til oss som til organisasjoner innen kultur, idrett, politikk eller samfunn, ved å bruke vårt foretrukne navn.
Det vil være noen som, i håp om å forringe eller redusere alvoret i vår misjon, vil fortsette å kalle oss “mormoner” eller “mormonkirken”. Høfligst ber vi igjen de omtenksomme innen media om å overholde vårt ønske om å bli kalt ved vårt navn som vi har båret i nesten 200 år.
Siste dagers helliges mot
Det er tusener på tusener av siste dagers hellige som tappert har forkynt Kirkens navn. Når vi gjør vår del, vil andre følge etter. Jeg elsker denne historien fra Tahiti.
Ti år gamle Iriura Jean bestemte seg for å følge president Nelsons råd.
“I skoleklassen snakket de om helgen … og Iriura snakket om … kirken.
Læreren hennes, Vaite Pifao, sa: ‘Å, så du er mormon?’
Iriura erklærte modig: ‘Nei, … jeg er medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige!’
Læreren svarte: ‘Ja, … du er mormon.’
Iriura insisterte: ‘Nei lærer, jeg er medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige!’
Frøken Pifao ble forundret over Iriuras overbevisning og lurte på hvorfor hun insisterte så sterkt på å bruke kirkens lange navn. [Hun bestemte seg for å lære mer om Kirken.]
[Senere, da søster] Vaite Pifao ble døpt, [uttrykte hun takknemlighet] for at Iriura ga akt på president Nelsons råd.”20
“Kirkens navn er ikke gjenstand for forhandling.” La oss gå videre i tro. Når vi villig følger Herrens råd, slik det blir åpenbart gjennom hans levende profet, spesielt hvis det står i motsetning til vår opprinnelige tankegang og krever ydmykhet og offer, velsigner Herren oss med ytterligere åndelig kraft og sender sine engler for å støtte oss og stå ved vår side.21 Vi mottar Herrens bekreftelse og hans godkjennelse.
Jeg er et øyenvitne til himmelens kraft som hviler på vår kjære profet, president Russell M. Nelson. Hans mest oppriktige ønske er å behage Herren og velsigne vår himmelske Faders barn. Av hellig personlig erfaring vitner jeg om Herrens kjærlighet til ham. Han er Guds profet.
Jeg vitner om at Jesus er Kristus, Guds Sønn. I Jesu Kristi navn. Amen.