Møt våre åndelige orkaner med tro på Kristus
Vi møter våre åndelige orkaner best ved å tro på Kristus og holde hans bud.
De siste seks årene har min kjære Ann og jeg bodd i Texas nær Gulfkysten, der noen av de hardeste orkanene har rammet USA og etterlatt seg enorme ødeleggelser og til og med tap av liv. Dessverre har vi også de siste månedene ikke vært forskånet for slike ødeleggende hendelser. Vår kjærlighet og våre bønner går til alle som på noen måte er berørt. I 2017 opplevde vi selv orkanen Harvey, som lot rekordstore nedbørsmengder på opptil 1500 millimeter falle.
Naturlover styrer dannelsen av orkaner. Havtemperaturen må være minst 27 grader celsius og strekke seg ned til 50 meter under havoverflaten. Når vinden treffer det varme havvannet, får det vannet til å fordampe og stige opp i atmosfæren, der det kondenserer. Så dannes skyer, og vinden skaper en spiralform over havoverflaten.
Orkaner er kolossale i størrelse, og strekker seg 50 000 fot (15 240 m) eller mer opp i atmosfæren og spenner over minst 200 km i bredden. Interessant nok, når orkaner treffer land, begynner de å svekkes fordi de ikke lenger befinner seg over det varme vannet som kreves for å gi dem styrke.1
Dere vil kanskje aldri oppleve en voldsom, fysisk orkan. Hver av oss har imidlertid gjennomgått og vil gjennomgå åndelige orkaner som truer vår fred og prøver vår tro. I verden i dag ser det ut til at de øker i hyppighet og intensitet. Heldigvis har Herren gitt oss en sikker måte å overvinne dem med glede. Ved å etterleve Jesu Kristi evangelium, er vi forsikret om at “når trengslenes uvær oss truer, med ufred, forfølgelse, død. Et lysende håp da vi skuer.”2
President Russell M. Nelson forklarte:
“De hellige kan være lykkelige under enhver omstendighet. Vi kan føle glede selv om vi har en dårlig dag, en dårlig uke eller til og med et dårlig år!…
Gleden vi føler, har lite å gjøre med omstendighetene i vårt liv, og alt å gjøre med hva vi fokuserer på.
Når vårt livs fokus er på … Jesus Kristus og hans evangelium, kan vi føle glede uavhengig av hva som skjer – eller ikke skjer – i vårt liv.”3
Akkurat som naturlover styrer fysiske orkaner, styrer guddommelige lover hvordan vi kan føle glede mens våre åndelige orkaner pågår. Den glede eller elendighet vi føler når vi tappert møter livets stormer, er knyttet til lovene som Gud har fastsatt. President Nelson har sagt: “De kalles bud, men de er like sanne som loven om oppdrift, tyngdeloven og loven som styrer hjerteslagene.”
President Nelson fortsatte: “Det blir en ganske enkel formel: Hvis du ønsker å være lykkelig, hold budene.”4
Tvil er troens og gledens fiende. Akkurat som varmt havvann er grobunnen for orkaner, er tvil grobunnen for åndelige orkaner. Akkurat som tro er et valg, er tvil det også. Når vi velger å tvile, velger vi å bli påvirket, gi djevelen makt og derved gjøre oss svake og sårbare.5
Satan prøver å lede oss til der tvilen har grobunn. Han prøver å forherde vårt hjerte slik at vi ikke vil tro.6 Tvilens grobunn kan virke innbydende fordi dens tilsynelatende fredelige, varme farvann ikke krever at vi “lever ved hvert ord som går ut av Guds munn”.7 I slike farvann frister Satan oss til å la vår åndelige årvåkenhet slappe av. Denne uoppmerksomheten kan tilskynde til mangel på åndelig overbevisning, hvor vi “verken er kald[e] eller varm[e]”.8 Hvis vi ikke er forankret til Kristus, vil tvil og dens lokkemidler lede oss bort til apati hvor vi hverken finner mirakler, varig glede eller “hvile for [våre] sjeler”.9
På samme måte som orkaner svekkes over land, blir tvil erstattet med tro når vi bygger vår grunnvoll på Kristus. Vi vil da kunne se de åndelige orkanene i deres rette perspektiv, og vår evne til å overvinne dem blir styrket. Så, “når [djevelen] sender ut sine mektige vinder, ja, sine piler i hvirvelvinden, … skal det ikke ha noen makt … å trekke [oss] ned til elendighetens og den evige pines avgrunn fordi klippen [vi] er bygget på, er en sikker grunnvoll.”10
President Nelson har undervist:
“Tro på Jesus Kristus er grunnlaget for all tro og formidlingen av guddommelig kraft …
Herren krever ikke fullkommen tro for at vi skal ha tilgang til hans fullkomne kraft. Men han ber oss om å ha tro.”11
Siden generalkonferansen i april har min familie og jeg forsøkt å styrke vår tro på Jesus Kristus og hans forsoning for å hjelpe oss å “vende [våre] utfordringer til enestående vekst og muligheter”.12
Barnebarnet vårt, Ruby, har blitt velsignet med en sterk vilje til å ta styringen. Da hun ble født, var ikke spiserøret festet til magen hennes. Selv som spedbarn møtte Ruby, med foreldrenes hjelp, denne prøvelsen med uvanlig besluttsomhet. Ruby er nå fem år gammel. Selv om hun fortsatt er svært ung, er hun et sterkt eksempel på å ikke la omstendighetene bestemme sin lykke. Hun er alltid glad.
I mai i år møtte Ruby ytterligere en orkan i sitt liv med tro. Hun ble også født med en ikke fullt utviklet hånd som trengte rekonstruktiv kirurgi. Før denne ganske komplekse operasjonen besøkte vi henne og ga henne en tegning som vakkert skildrer et barns hånd som varmt holder i Frelserens hånd. Da vi spurte henne om hun var nervøs, svarte hun: “Nei, jeg er glad!”
Så spurte vi henne: “Ruby, hvordan er det mulig?”
Ruby hevdet tillitsfullt: “Fordi jeg vet at Jesus vil holde meg i hånden.”
Rubys rehabilitering har vært mirakuløs, og hun fortsetter å være lykkelig. Hvordan renheten i et barns tro står i kontrast til tvilens dårskap som ofte kan friste oss når vi blir eldre!13 Men vi kan alle bli som små barn og velge å legge til side vår vantro. Det er et enkelt valg.
En omsorgsfull far bønnfalt Frelseren inderlig og sa: “Om du kan gjøre noe … hjelp oss.”14
Jesus sa da til ham:
“Om du kan tro, alt er mulig for den som tror.
Straks ropte guttens far: Jeg tror! Hjelp min vantro!”15
Denne ydmyke faren valgte viselig å stole på sin tro på Kristus heller enn på sin tvil. President Nelson delte: “Bare din vantro vil hindre Gud i å velsigne deg med mirakler for å flytte fjellene i ditt liv.16
Hvor barmhjertig er ikke vår Gud som plasserer listen for oss på troens nivå og ikke på kunnskapsnivået!
Alma underviser:
“Velsignet er [den] som tror på Guds ord.”17
“[For] Gud er barmhjertig mot alle som tror på hans navn. Derfor ønsker han først og fremst at dere skal tro.18
Ja, først og fremst ønsker Gud at vi skal tro på ham.
Vi konfronterer våre åndelige orkaner best ved å tro på Kristus og holde hans bud. Vår tro og lydighet knytter oss til kraft utover vår egen for å overvinne “hva som [enn] skjer – eller ikke skjer – i vårt liv”.19 Ja, Gud “velsigner [oss] øyeblikkelig” for vår tro og lydighet.20 Med tiden vil faktisk vår tilstand bli forandret til lykke, og “vi er levendegjort i Kristus” når vi utøver vår tro på ham og holder hans bud.21
Brødre og søstre, måtte vi velge i dag: “Tvil ikke, men vær troende.”22 “Den riktige vei er å tro på Kristus.”23 Vi er “[gravert] i begge [hans] hender”.24 Han er vår Frelser og Forløser som står ved vår dør og banker på.25 I Jesu Kristi navn. Amen.