Kom dine lidende hellige i hu, O vår Gud
Overholdelse av pakter utløser kraften i Jesu Kristi sonoffer for å gi styrke og til og med glede til deg som lider.
Vår himmelske Faders plan for lykke innbefatter en jordisk erfaring der alle hans barn vil bli testet og oppleve prøvelser.1 For fem år siden fikk jeg diagnosen kreft. Jeg har følt og føler fortsatt de fysiske smertene og bivirkningene fra operasjoner, strålebehandling og medikamenter. Jeg har opplevd følelsesmessige vanskeligheter under forferdelige søvnløse netter. Medisinsk statistikk viser at jeg sannsynligvis vil forlate jordelivet tidligere enn jeg noensinne hadde forventet, og etterlate, for en stund, en familie som betyr alt for meg.
Uansett hvor du bor, har fysisk eller følelsesmessig lidelse fra en rekke prøvelser og jordiske svakheter vært, er nå, eller vil en dag være en del av ditt liv.
Fysisk lidelse kan skyldes naturlig aldring, uventede sykdommer og tilfeldige ulykker, sult eller hjemløshet, eller overgrep, voldelige handlinger og krig.
Følelsesmessig lidelse kan oppstå på grunn av angst eller depresjon; en ektefelles, forelders eller betrodd leders svik; arbeidsmessige eller økonomiske tilbakeslag; andres urettferdige dom, venner, barn eller andre familiemedlemmer; misbruk i sine mange former; uoppfylte drømmer om ekteskap eller barn; alvorlig sykdom eller tidlig død blant våre kjære; eller mange andre kilder.
Hvordan kan du utholde den unike og noen ganger ødeleggende lidelsen som kommer til hver enkelt av oss?
Heldigvis finnes håp i Jesu Kristi evangelium, og håp kan også være en del av ditt liv. I dag deler jeg fire prinsipper for håp hentet fra Skriftene, profetiske læresetninger, mange omsorgsbesøk og min egen vedvarende helseprøvelse. Disse prinsippene er ikke bare generelt anvendelige, men også dypt personlige.
For det første: Lidelse betyr ikke at Gud ikke har behag i ditt liv. For 2000 år siden så Jesu disipler en blind mann i tempelet og spurte: “Rabbi, hvem har syndet, han eller foreldrene hans, siden han ble født blind?”
Disiplene hans syntes feilaktig å tro, i likhet med altfor mange mennesker i dag, at alle vanskeligheter og lidelser i livet er et resultat av synd. Men Frelseren svarte: “Verken han eller hans foreldrene hans har syndet. Men det er skjedd for at Guds gjerninger skulle åpenbares på ham.”2
Guds verk er å tilveiebringe udødelighet og evig liv.3 Men hvordan kan prøvelser og lidelser – spesielt lidelse pålagt av en annen persons syndige bruk av handlefrihet4 – til syvende og sist fremme Guds verk?
Herren sa til sitt paktsfolk: “Jeg renser deg … Jeg prøver deg i lidelsens ovn.”5 Uansett årsak til dine lidelser, kan din kjærlige himmelske Fader lede dem til å rense og lutre din sjel.6 Lutrede sjeler kan bære andres byrder med sann empati og medlidenhet.7 Lutrede sjeler som har kommet “ut av den store trengsel”, er beredt til med glede å leve i Guds nærhet for evig, og “Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne.”8
For det annet: Vår himmelske Fader er nær og klar over din lidelse. Når vi er midt i prøvelser, kan vi feilaktig tro at Gud er langt borte og ikke bryr seg om vår smerte. Selv profeten Joseph Smith uttrykte denne følelsen på et vanskelig tidspunkt i sitt liv. Da han satt fengslet i Liberty fengsel mens tusenvis av siste dagers hellige ble drevet ut av sine hjem, søkte Joseph forståelse gjennom bønn: “O Gud, hvor er du? Og hvor er den tronhimmel som dekker ditt skjulested?” Han avsluttet med disse ordene: “Kom dine lidende hellige i hu, O vår Gud.”9
Herrens svar forsikret Joseph og alle som lider:
“Min sønn, fred være med din sjel, din motgang og dine lidelser skal kun vare et øyeblikk,
Og så, hvis du trofast holder det ut, skal Gud opphøye deg i det høye.”10
Mange lidende hellige har fortalt meg hvordan de følte Guds kjærlighet i sine prøvelser. Jeg husker tydelig min egen erfaring på ett tidspunkt i kampen mot kreft da legene ennå ikke hadde diagnostisert årsaken til noen alvorlige smerter. Jeg satt sammen med min hustru og hadde til hensikt å rutinemessig velsigne lunsjen vår. I stedet var alt jeg kunne gjøre ganske enkelt å gråte: “Himmelske Fader, vær så snill å hjelpe meg. Jeg er så syk.” De neste 20 til 30 sekundene var jeg innhyllet i hans kjærlighet. Jeg fikk ingen grunn til sykdommen, ingen indikasjon på det endelige utfallet og ingen lindring for smerten. Jeg følte bare hans rene kjærlighet, og det var og er nok.
Jeg vitner om at vår himmelske Fader, som legger merke til selv en enkelt spurv som faller, er klar over din lidelse.11
For det tredje: Jesus Kristus tilbyr sin styrkende kraft til å hjelpe deg å ha styrke til å utholde din lidelse på en god måte. Denne styrkende kraften muliggjøres gjennom hans forsoning.12 Jeg er redd for at altfor mange av Kirkens medlemmer tenker at hvis de bare er litt tøffere, kan de komme gjennom enhver lidelse på egenhånd. Dette er en vanskelig måte å leve på. Ditt midlertidige øyeblikk med styrke kan aldri sammenlignes med Frelserens uendelige kraftforsyning som kan styrke din sjel.13
Mormons bok lærer oss at Jesus Kristus ville “påta seg” våre smerter, sykdommer og skrøpeligheter slik at han kan hjelpe oss.14 Hvordan kan du benytte deg av den kraft som Jesus Kristus tilbyr for å hjelpe deg og styrke deg i lidelse? Nøkkelen er å binde deg til Frelseren ved å holde de pakter du har inngått med ham. Vi inngår disse paktene når vi mottar prestedømsordinanser.15
Almas folk inngikk dåpens pakt. Senere led de i trelldom og fikk forbud mot å tilbe offentlig eller til og med be høyt. Likevel holdt de sine pakter så godt de kunne ved å åpne sitt hjerte for ham. Som følge av dette kom guddommelig kraft. “Herren styrket dem så de kunne bære sine byrder med letthet.”16
I vår tid innbyr Frelseren: “Se hen til meg i enhver tanke, tvil ikke, frykt ikke.”17 Når vi holder vår nadverdspakt om alltid å minnes ham, lover han at hans Ånd vil være med oss. Ånden gir oss styrke til å utholde prøvelser og gjøre det vi umulig kan gjøre på egenhånd. Ånden kan helbrede oss, selv om president James E. Faust sa: “En del av helbredelsen vil kanskje finne sted i en annen verden.”18
Vi blir også velsignet ved tempelpakter og ordinanser, hvor “guddommelighetens kraft [blir] tilkjennegitt”.19 Jeg besøkte en kvinne som hadde mistet en tenåringsdatter i en forferdelig ulykke, og senere ble mannen hennes rammet av kreft. Jeg spurte hvordan hun kunne utholde slike tap og lidelser. Hun svarte at styrke kom av åndelige forsikringer om en evig familie, som ble mottatt under regelmessig tilbedelse i tempelet. Som lovet hadde ordinansene i Herrens hus væpnet henne med Guds kraft.20
For det fjerde: Velg å finne glede hver dag. De som lider, føler ofte at natten bare fortsetter og fortsetter, og at dagslyset aldri vil komme. Det er greit å gråte.21 Hvis du befinner deg i lidelsens mørke netter, kan du allikevel, ved å velge tro, våkne til gledens lyse morgener.22
Jeg besøkte for eksempel en ung mor som ble behandlet for kreft, som smilte majestetisk i stolen til tross for smerten og mangelen på hår. Jeg møtte et middelaldrende ektepar som lykkelig virket som ungdomsledere selv om de selv ikke kunne få barn. Jeg satt sammen med en kjær kvinne – en ung bestemor, mor og hustru – som skulle gå bort i løpet av noen dager, allikevel var det latter og gledelige minner, midt blant familiens tårer.
Disse lidende hellige eksemplifiserer det president Russell M. Nelson har undervist:
“Gleden vi føler, har lite å gjøre med omstendighetene i vårt liv, og alt å gjøre med hva vi fokuserer på.
Når vårt livs fokus er på Guds frelsesplan … og [på] Jesus Kristus og hans evangelium, kan vi føle glede uavhengig av hva som skjer – eller ikke skjer – i vårt liv.”23
Jeg vitner om24 at vår himmelske Fader husker sine lidende hellige, elsker deg, er nær og oppmerksom på deg. Vår Frelser vet hvordan du føler deg. “Sannelig våre sykdommer har han tatt på seg, og våre piner har han båret.”25 Jeg vet – som en daglig mottager26 – at overholdelse av pakter utløser kraften i Jesu Kristi sonoffer for å gi styrke og til og med glede til deg som lider.
For alle som lider, ber jeg: “Måtte Gud la deres byrder bli lette gjennom gleden over hans Sønn.”27 I Jesu Kristi navn. Amen.