Generalkonferanse
Prøvet, vist seg verdig og polert
Generalkonferansen oktober 2020


Prøvet, vist seg verdig og polert

Den største velsignelse som vil komme når vi viser oss trofaste mot våre pakter i våre prøvelser, vil være en forandring i vår natur.

Mine kjære brødre og søstre, jeg er takknemlig for å tale til dere i dag. Jeg håper å kunne gi oppmuntring når livet virker ekstra vanskelig og usikkert. For noen av dere er det nå. Hvis ikke, vil det komme en slik tid.

Dette er ikke et pessimistisk syn. Det er realistisk – men optimistisk – på grunn av Guds hensikt med denne verdens skapelse. Denne hensikten var å gi hans barn anledning til å vise seg i stand til og villige til å velge det rette når det er vanskelig. Dermed ville deres natur bli forandret, og de kunne bli mer lik ham. Han visste at det ville kreve urokkelig tro på ham.

Mye av det jeg vet, kommer fra familien min. Da jeg var rundt åtte år gammel, ba min kloke mor min bror og meg om å luke ugress sammen med henne i familiens hage. Det virker som en enkel oppgave, men vi bodde i New Jersey. Det regnet ofte. Jordsmonnet var massiv leire. Ugresset vokste raskere enn grønnsakene.

Jeg husker min frustrasjon da ugresset skled ut av i hendene mine, fordi røttene satt godt fast i den massive gjørmen. Min mor og bror var snart langt foran på radene sine. Jo hardere jeg prøvde, desto mer sakket jeg akterut.

“Dette er for vanskelig!” ropte jeg.

Istedenfor å vise medfølelse, smilte mor og sa: “Å, Hal, selvfølgelig er det vanskelig. Det skal det være. Livet er en prøve.”

I det øyeblikket visste jeg at det hun sa, var sant, og ville fortsette å være sant i min fremtid.

Grunnen til mors kjærlige smil ble tydelig mange år senere da jeg leste om vår himmelske Fader og hans elskede Sønn som talte om sin hensikt med å skape denne verden og gi åndebarn muligheten til å oppleve jordelivet:

“Og vi vil prøve dem ved dette for å se om de vil gjøre alt hva Herren deres Gud befaler dem,

og de som holder sin første prøvestand skal forøkes, og de som ikke holder sin første prøvestand, skal ikke få herlighet i det samme rike med dem som holder sin første prøvestand. Og de som holder sin annen prøvestand, skal forøkes i herlighet evinnelig og alltid.”1

Dere og jeg tok imot denne oppfordringen om å bli prøvet og vise at vi ville velge å holde Guds bud når vi ikke lenger ville være i vår himmelske Faders nærhet.

Selv med en så kjærlig oppfordring fra vår himmelske Fader, overtalte Lucifer en tredjedel av åndebarna til å følge ham og forkaste Faderens plan for vår vekst og evige lykke. For Satans opprør ble han kastet ut sammen med sine tilhengere. Nå prøver han å få så mange han kan til å vende seg bort fra Gud i dette jordelivet.

De av oss som godtok planen, gjorde det på grunn av vår tro på Jesus Kristus, som tilbød seg å bli vår Frelser og Forløser. Vi må da ha trodd at uansett hvilke jordiske svakheter vi ville ha, og uansett hvilke onde krefter som ville stille seg mot oss, ville de gode kreftene være overveldende mye større.

Din himmelske Fader og Jesus Kristus kjenner og elsker deg. De vil at du skal vende tilbake til dem og bli som dem. Din fremgang er deres fremgang. Du har følt denne kjærligheten bekreftet av Den hellige ånd når du har lest eller hørt disse ordene: “For se, dette er min gjerning og min herlighet – å tilveiebringe mennesket udødelighet og evig liv.”2

Gud kan gjøre veien lettere. Han ga Israels barn manna mens de vandret til det lovede land. I sitt jordiske virke helbredet Herren de syke, oppreiste de døde og stillet stormen. Etter sin oppstandelse åpnet han “fengslet for dem som var bundet”.3

Likevel led profeten Joseph Smith, en av hans største profeter, i fengsel og fikk den lærdom vi alle har nytte av og trenger i våre stadige trosprøver: “Og om du skulle bli kastet i fangehullet eller falle i morderes hender og det felles dødsdom over deg, om du kastes i dypet, om frådende bølger slår imot deg, om heftige stormer blir din fiende, om himlene formørkes og alle elementer går sammen om å sperre veien, ja, fremfor alt om helvetes kjever åpner seg på vidt gap for å sluke deg, så vit da, min sønn, at alle disse ting skal gi deg erfaring og være til ditt gode.”4

Du kan med rette undres over hvorfor en kjærlig og allmektig Gud tillater at vår jordiske prøve er så vanskelig. Det er fordi han vet at vi må vokse i åndelig renhet og modenhet for å kunne leve i hans nærhet i familier for alltid. For å gjøre dette mulig ga vår himmelske Fader oss en Frelser og evnen til å velge selv ved tro å holde hans bud og omvende oss og slik komme til ham.

Det sentrale i Faderens plan for lykke er at vi skal bli stadig mer lik hans elskede Sønn Jesus Kristus. I alle ting er Frelserens eksempel vår beste rettesnor. Han var ikke unntatt fra behovet for å vise seg verdig. Han holdt ut for alle vår himmelske Faders barn og betalte prisen for alle våre synder. Han følte lidelsene til alle som har kommet og vil komme til jordelivet.

Når du lurer på hvor mye smerte du kan utholde trofast, må du tenke på ham. Han led det du lider for at han skulle vite hvordan han kunne løfte deg opp. Han vil kanskje ikke fjerne byrden, men han vil gi deg styrke, trøst og håp. Han kjenner veien. Han drakk den bitre kalk. Han utholdt alles lidelser.

Du blir næret og trøstet av en kjærlig Frelser som vet hvordan han kan hjelpe deg i alle prøvelser du står overfor. Alma sa:

“Og han skal gå ut, ha smerter og lidelser og fristelser av alle slag, og dette for at det ord kunne bli oppfylt som sier at han vil påta seg sitt folks smerter og sykdommer.

Og han vil påta seg døden, så han kan løse dødens bånd som binder hans folk. Og han vil påta seg deres skrøpeligheter, så hans indre kan fylles med barmhjertighet i kjødet, så han i kjødet kan vite hvordan han skal hjelpe sitt folk i forhold til deres skrøpeligheter.”5

Én måte han vil hjelpe deg på, er å oppfordre deg til alltid å minnes ham og komme til ham. Han har oppfordret oss:

“Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!

Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er nedbøyd og ydmyk av hjertet. Så skal dere finne hvile for deres sjeler.”6

Måten å komme til ham på er å nyte hans ord, utøve tro til omvendelse, velge å bli døpt og bekreftet av hans bemyndigede tjener og deretter holde dine pakter med Gud. Han sender Den hellige ånd for å være din ledsager, trøster og veileder.

Når du lever verdig til Den hellige ånds gave, kan Herren lede deg i sikkerhet selv om du ikke kan se veien. For meg har han som regel vist neste trinn eller to å ta. Han har sjelden gitt meg et glimt langt inn i fremtiden, men selv disse sjeldne glimtene veileder det jeg velger å gjøre i hverdagen.

Herren forklarte:

“Dere kan ikke med deres naturlige øyne i øyeblikket se hvilken plan deres Gud har med det som skal komme heretter, og den herlighet som skal følge … stor trengsel.

For etter stor trengsel kommer velsignelsene.”7

Den største velsignelse som vil komme når vi viser oss trofaste mot våre pakter i våre prøvelser, vil være en forandring i vår natur. Ved at vi velger å holde våre pakter, kan Jesu Kristi kraft og velsignelsene ved hans forsoning virke i oss. Vårt hjerte kan bløtgjøres slik at vi kan elske, tilgi og innby andre til å komme til Frelseren. Vår tillit til Herren øker. Vår frykt avtar.

Selv som slike velsignelser er lovet på grunn av trengsel, søker vi ikke trengsel. I vår erfaring i jordelivet vil vi få rikelig anledning til å vise oss verdige og bestå prøvelser som er vanskelige nok til å bli stadig mer lik Frelseren og vår himmelske Fader.

I tillegg må vi legge merke til andres trengsler og prøve å hjelpe. Det vil være ekstra vanskelig når vi blir hardt prøvet selv. Men vi vil oppdage når vi løfter en annens byrde, om så bare litt, at vår rygg blir styrket og vi føler et lys i mørket.

I dette er Herren vårt forbilde. På Golgatas kors, etter allerede å ha utholdt så stor smerte at han ville ha dødd hvis han ikke var Guds Sønn, så han på sine bødler og sa til sin Fader: “Forlat dem, for de vet ikke hva de gjør.”8 Mens han led for alle som noensinne ville leve, så han fra korset på Johannes og på sin egen sørgende mor og hjalp henne i hennes prøvelse:

“Da nå Jesus så sin mor og den disippel som han elsket, stå der, sa han til sin mor: Kvinne, se, det er din sønn!

Deretter sa han til disippelen: Se, det er din mor! Og fra den stund tok disippelen henne hjem til seg.”9

Ved sine handlinger på denne helligste av alle dager ga han frivillig sitt liv for hver enkelt av oss, og ga ikke bare hjelp i dette liv, men evig liv i den kommende tid.

Jeg har sett folk heve seg til store høyder ved å vise seg trofaste i fryktelige prøvelser. Over hele Kirken i dag finnes det eksempler. Folk blir drevet ned på kne av motgang. Ved sin trofaste utholdenhet og innsats blir de mer lik Frelseren og vår himmelske Fader.

Jeg fikk en annen lærdom av min mor. Som jente fikk hun difteri og døde nesten. Senere fikk hun hjernehinnebetennelse. Hennes far døde ung, og derfor hjalp mor og brødrene hennes til med å forsørge sin mor.

Hele sitt liv følte hun virkningene av sykdom. I løpet av de siste 10 årene av livet måtte hun gjennom en rekke operasjoner. Men gjennom det hele viste hun seg trofast mot Herren, selv om hun var sengeliggende. Det eneste bildet på soveromsveggen hennes var av Frelseren. Hennes siste ord til meg på sitt dødsleie var disse: “Hal, du høres ut som om du blir forkjølet. Du burde ta vare på deg selv.”

I begravelsen hennes var den siste taleren eldste Spencer W. Kimball. Etter å ha sagt noe om hennes prøvelser og trofasthet, sa han i hovedsak følgende: “Noen av dere lurer kanskje på hvorfor Mildred måtte lide så mye og så lenge. Jeg skal fortelle dere hvorfor. Det var fordi Herren ønsket å polere henne litt til.”

Jeg uttrykker min takknemlighet for de mange trofaste medlemmene av Jesu Kristi Kirke som bærer byrder med standhaftig tro og som hjelper andre å bære sine idet Herren prøver å polere dem litt til. Jeg uttrykker også kjærlighet og beundring for omsorgspersoner og ledere over hele verden som tjener andre mens de og deres familie utholder den slags polering.

Jeg vitner om at vi er barn av en himmelsk Fader som elsker oss. Jeg føler president Russell M. Nelsons kjærlighet til oss alle. Han er Herrens profet i verden i dag. Dette vitner jeg om i vår Herre Jesu Kristi hellige navn. Amen.