Generalkonferanse
Søk Kristus i enhver tanke
Generalkonferansen oktober 2020


Søk Kristus i enhver tanke

Å kjempe mot fristelser krever et helt liv med flid og trofasthet. Men du skal vite at Herren er beredt til å hjelpe oss.

I sin poetiske lovsang erklærte salmisten:

“Herre, du ransaker meg og kjenner meg.

Enten jeg sitter eller står opp, så vet du det. Langt bortefra forstår du min tanke.

Enten jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner nøye alle mine veier.”1

I dette diktets semantiske parallellisme priser salmisten Herrens guddommelige allvitenhet fordi han virkelig kjenner alle sider av vår sjel.2 Frelseren er oppmerksom på alt som er nødvendig for oss i dette liv, og oppfordrer oss til å søke ham i enhver tanke og følge ham av hele vårt hjerte.3 Dette gir oss løftet om at vi kan vandre i hans lys og at hans veiledning hindrer mørkets innflytelse i vårt liv.4

Å søke Kristus i enhver tanke og følge ham av hele vårt hjerte krever at vi innretter vårt sinn og våre ønsker etter hans.5 Skriftene omtaler denne innrettingen som å “stå fast i Herren”.6 Denne handlemåten innebærer at vi stadig lever i harmoni med Kristi evangelium og daglig fokuserer på alt som er godt.7 Først da kan vi oppnå “Guds fred, som overgår all forstand”, og som vil “bevare [våre] hjerter og [våre] tanker i Kristus Jesus”.8 Frelseren selv sa til Kirkens eldster i februar 1831: “Gjem disse ting i deres hjerte, og la evighetens andektighet hvile over deres sinn.”9

Til tross for vår kontinuerlige innsats for å søke Herren, kan upassende tanker trenge inn i vårt sinn. Når slike tanker tillates og til og med inviteres til å bli, kan de forme vårt hjertes ønsker og lede oss til det vi vil bli i dette liv og til slutt til det vi vil arve i evigheten.10 Eldste Neal A. Maxwell understreket en gang dette prinsippet ved å si: “Ønsker avgjør … utfallet, herunder hvorfor ‘mange er kalt, men få er utvalgt’.”11

Våre profeter fra eldre og nyere tid har stadig minnet oss på å motstå fristelser for å unngå å miste vår åndelige kraft og bli forvirret, desorientert og desillusjonert i livet.

Metaforisk sett er det å gi etter for fristelser som å nærme seg en magnet med en metallgjenstand. Magnetens usynlige kraft tiltrekker seg metallgjenstanden og holder den tett inntil seg. Magneten mister først sin makt over den når metallgjenstanden befinner seg langt borte fra den. På samme måte som magneten ikke er i stand til å utøve makt over en metallgjenstand langt borte, svinner fristelsen hen og mister sin makt over vårt sinn og hjerte, og følgelig over våre handlinger, når vi motstår den.

Denne analogien minner meg om noe et svært trofast medlem av Kirken fortalte meg for en tid siden. Dette medlemmet fortalte meg at da hun våknet en morgen, fikk hun uventet en upassende tanke hun aldri hadde opplevd før. Selv om hun ble fullstendig overrumplet av den, reagerte hun på situasjonen på brøkdelen av et sekund og sa til seg selv og til denne tanken: “Nei!” og erstattet den med noe godt for å lede tankene over på noe annet enn den uvelkomne tanken. Hun sa at da hun utøvde sin handlefrihet i rettferdighet, forsvant denne negative, ufrivillige tanken umiddelbart.

Da Moroni ba folket om å tro på Kristus og omvende seg, oppfordret han dem innstendig til å komme til Frelseren av hele sitt hjerte og legge bort all urenhet. Videre oppfordret Moroni dem til å be Gud, med ubrytelig besluttsomhet, om at de ikke måtte falle i fristelse.12 Å anvende disse prinsippene i vårt liv krever mer enn bare overbevisning. Vi må tilpasse våre tanker og følelser til disse guddommelige prinsippene. En slik tilpasning krever daglig og konstant personlig innsats, i tillegg til at vi stoler på Frelseren, fordi våre jordiske tilbøyeligheter ikke vil forsvinne av seg selv. Å kjempe mot fristelser krever et helt liv med flid og trofasthet. Men dere skal vite at Herren er beredt til å hjelpe oss i vår personlige innsats og lover bemerkelsesverdige velsignelser hvis vi holder ut til enden.

I en spesielt vanskelig tid da Joseph Smith og hans medfanger i Liberty fengsel ikke hadde frihet til noe annet enn sine tanker, ga Herren dem nyttige råd og et løfte som er gitt oss alle:

“La også ditt indre være fylt av kjærlighet til alle [menn og kvinner] og til troens hus, og la alltid dine tanker være prydet med dyd, da skal du ha større frimodighet for Guds åsyn …

Den Hellige Ånd skal stadig være din ledsager og ditt septer, et rettferdighetens og sannhetens uforanderlige septer.”13

Når vi gjør det, vil hellige tanker stadig pryde vårt sinn, og rene ønsker vil lede oss til rettferdige handlinger.

Moroni minnet også sitt folk på at de ikke måtte la sitt begjær få overhånd.14 Ordet begjær viser til en intens lengsel og et upassende ønske om noe.15 Det omfatter alle mørke tanker eller onde ønsker som får en person til å fokusere på selviske handlinger eller verdslige eiendeler istedenfor å gjøre godt, være vennlig, holde Guds bud og så videre. Det kommer ofte til uttrykk ved sjelens mest kjødelige følelser. Apostelen Paulus nevnte noen av disse følelsene, for eksempel “urenhet, skamløshet … fiendskap … sinne … splittelse … misunnelse … og annet slikt”.16 I tillegg til alle de onde aspektene ved begjær, må vi ikke glemme at fienden bruker det som et hemmelig og villedende våpen mot oss når han frister oss til å gjøre noe galt.

Mine kjære brødre og søstre, jeg vitner om at når vi stoler på frelsens klippe, vår sjels Frelser, og følger Moronis råd, vil vår evne til å kontrollere våre tanker øke betraktelig. Jeg kan forsikre dere om at vår åndelige modenhet vil vokse i stadig større tempo, forandre vårt hjerte og gjøre oss mer lik Jesus Kristus. Den hellige ånds innflytelse vil dessuten bli mer intens og uavbrutt i vårt liv. Da vil fiendens fristelser litt etter litt miste sin makt over oss, noe som vil føre til et lykkeligere, renere og mer innviet liv.

For dem som av en eller annen grunn faller i fristelse og dveler ved urettferdige handlinger, forsikrer jeg dere om at det finnes en vei tilbake, at det finnes håp i Kristus. For noen år siden fikk jeg anledning til å snakke med et kjært medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige som gjennomgikk en svært vanskelig periode i sitt liv etter å ha begått en stor overtredelse. Da jeg så ham første gang, kunne jeg se en sorg i øynene hans samtidig som han utstrålte et klart håp. Uttrykket hans gjenspeilet et ydmykt og forandret hjerte. Han hadde vært en trofast kristen og hadde blitt rikelig velsignet av Herren. Han hadde imidlertid latt en enslig upassende tanke invadere sitt sinn, som så førte til andre. Etter hvert som han ble stadig mer ettergivende overfor disse tankene, slo de snart rot i sinnet og begynte å vokse dypt i hjertet. Til slutt handlet han ifølge disse uverdige ønskene, noe som fikk ham til å ta avgjørelser som var i strid med alt som var mest dyrebart i livet. Han fortalte meg at hvis han ikke hadde gitt rom for denne tåpelige tanken i første omgang, ville han ikke ha blitt sårbar og mottagelig for fiendens fristelser – fristelser som medførte så mye sorg i livet hans, i det minste i en periode.

Heldigvis, i likhet med den fortapte sønnen i den velkjente lignelsen i Lukasevangeliet, “kom han til seg selv” og våknet av dette marerittet.17 Han fornyet sin tillit til Herren, følte ekte anger og hadde et ønske om til slutt å vende tilbake til Herrens hjord. Den dagen følte vi begge Frelserens forløsende kjærlighet til oss. På slutten av vår korte samtale ble vi begge overveldet av følelser, og den dag i dag husker jeg den strålende gleden i hans ansikt da han forlot kontoret mitt.

Mine kjære venner, når vi motstår de små fristelsene, som ofte kommer uventet i livet, er vi bedre rustet til å unngå alvorlige overtredelser. President Spencer W. Kimball sa: “Det er sjelden man synker ned i dyp overtredelse uten først å ha gitt etter for små feiltrinn som åpner den dør som fører inn til [de] større … Et jordstykke som er rent for ugress, [blir ikke plutselig] fullt av ugress.”18

Mens Frelseren Jesus Kristus forberedte seg til å utføre sin guddommelige misjon på jorden, viste han viktigheten av stadig å motstå alt som kan hindre oss i å realisere vår evige hensikt. Etter flere mislykkede angrep fra fienden som forsøkte å avlede ham fra hans misjon, avviste Frelseren kategorisk djevelen ved å si: “Bort fra meg, Satan … Da forlot djevelen ham, og se, engler kom og tjente ham.”19

Kan dere forestille dere, mine brødre og søstre, hva som ville skje hvis vi fikk styrke og mot fra Frelseren til å si “Nei” og “Bort fra meg” til ugudelige tanker i samme øyeblikk som de dukker opp i vårt sinn? Hvilken innvirkning ville det ha på vårt hjertes ønsker? Hvordan ville våre resulterende handlinger holde oss nær Frelseren og tillate Den hellige ånds fortsatte innflytelse i vårt liv? Jeg vet at ved å følge Jesu eksempel vil vi unngå mange tragedier og mye uønsket adferd som kan forårsake problemer og uoverensstemmelser i familien, negative følelser og tilbøyeligheter, få oss til å begå urett og overgrep, at vi blir slavebundet av ond avhengighet og alt annet som ville være i strid med Herrens bud.

I sitt historiske og gripende budskap fra april i år ga vår kjære profet, president Russell M. Nelson, et løfte om at alle som er villige til å “høre ham” – høre Jesus Kristus – og adlyde hans bud, “vil bli velsignet med større kraft til å takle fristelser, kamper og svakhet”, og at vår evne til å føle glede vil vokse, selv under den økende turbulensen som nå råder.20

Jeg vitner om at løfter gitt av vår kjære profet er løfter gitt av Frelseren selv. Jeg oppfordrer oss alle til å “høre ham” i enhver tanke og følge ham av hele vårt hjerte for å oppnå styrke og mot til å si “Nei” og “Bort fra meg” til alt som kan gjøre oss ulykkelige. Hvis vi gjør det, lover jeg at Herren vil sende sin hellige Ånd i større grad for å styrke og trøste oss, og vi kan bli menn og kvinner etter Herrens eget hjerte.21

Jeg bærer vitnesbyrd om at Jesus Kristus lever og at vi på grunn av ham kan seire over fiendens onde innflytelse og kvalifisere oss til å leve for evig sammen med Herren og i nærvær av vår kjære Fader i himmelen. Jeg vitner om disse sannhetene av all min kjærlighet til dere og til vår vakre Frelser, hvis navn jeg gir herlighet, heder og lovprisning i all evighet. Dette sier jeg i Jesu Kristi hellige navn. Amen.