Generalkonferanse
Gud vil gjøre noe ufattelig
Generalkonferansen oktober 2020


Gud vil gjøre noe ufattelig

Gud har forberedt sine barn og sin kirke for denne tiden.

Ikke lenge etter ankomsten til Saltsjødalen begynte de siste dagers hellige å bygge sitt hellige tempel. De følte at de endelig hadde funnet et sted hvor de kunne tilbe Gud i fred og være fri for forfølgelse.

Men akkurat da tempelets grunnvoll nærmet seg ferdigstillelse, nærmet en hær av amerikanske soldater seg for å tvangsinnsette en ny guvernør.

Fordi Kirkens ledere ikke visste hvor fiendtlig hæren ville være, beordret Brigham Young de hellige til å evakuere og begrave tempelfundamentet.

Jeg er sikker på at noen medlemmer av Kirken lurte på hvorfor deres innsats for å bygge opp Guds rike stadig ble kullkastet.

Til slutt gikk faren over, og tempelfundamentet ble gravd frem og inspisert. Det var da pioner-bygningsarbeiderne oppdaget at noen av de opprinnelige sandsteinene hadde sprukket, noe som gjorde dem uegnet som fundament.

Derfor fikk Brigham dem til å reparere fundamentet slik at det kunne bære granittveggene1 til det majestetiske Salt Lake tempel.2 Endelig kunne de hellige synge salmen “Så sikker en grunnvoll”3 og vite at deres hellige tempel var bygget på en solid grunnvoll som ville vare i generasjoner.

Bilde
Salt Lake tempels grunnmur

Denne historien kan lære oss hvordan Gud bruker motgang til å tilveiebringe sine hensikter.

En verdensomspennende pandemi

Hvis dette høres kjent ut med tanke på omstendighetene vi befinner oss i nå, er det fordi det er det.

Jeg tviler på at det er noen som hører min røst eller leser mine ord, som ikke har blitt påvirket av den verdensomspennende pandemien.

Til dem som sørger over tapet av familie og venner, vi sørger med dere. Vi ber vår himmelske Fader gi dere trøst og lindring.

De langsiktige konsekvensene av dette viruset påvirker mer enn fysisk helse. Mange familier har mistet inntekter og er truet av sult, usikkerhet og angst. Vi beundrer den uselviske innsatsen til så mange for å hindre spredningen av denne sykdommen. Vi blir ydmyke med tanke på deres stille offer og edle innsats som har satt sin egen sikkerhet på spill for å hjelpe, helbrede og støtte mennesker i nød. Vårt hjerte er fylt av takknemlighet for deres godhet og medfølelse.

Vi ber inderlig om at Gud vil åpne himmelens luker og fylle deres liv med Guds evige velsignelser.

Vi er frø

Det er fortsatt mye vi ikke vet om dette viruset. Men hvis det er én ting jeg vet, så er det at dette viruset ikke kom som en overraskelse for vår himmelske Fader. Han behøvde ikke samle ytterligere bataljoner med engler, innkalle til krisemøter eller omdirigere ressurser fra verdensskapelsesavdelingen for å håndtere et uventet behov.

Mitt budskap i dag er at selv om denne pandemien ikke er det vi ønsket eller forventet, har Gud forberedt sine barn og sin kirke for denne tiden.

Vi skal utholde dette, ja. Men vi skal gjøre mer enn bare å bite tennene sammen, holde fast og vente på at ting skal vende tilbake til den gamle normalen. Vi skal gå fremover, og vi skal bli bedre som følge av dette.

På en måte er vi frø. Og for at frøene skal nå sitt potensial, må de graves ned før de kan spire. Det er mitt vitnesbyrd at selv om vi til tider kan føle oss begravet av livets prøvelser eller omgitt av følelsesmessig mørke, vil Guds kjærlighet og velsignelsene ved Jesu Kristi gjengitte evangelium frembringe noe ufattelig.

Velsignelser kommer av vanskeligheter

Hver evangelieutdeling har opplevd sine prøvelser og vanskeligheter.

Enok og hans folk levde i en tid med ugudelighet, krig og blodsutgytelse. “Men Herren kom og bodde blant sitt folk.” Han hadde noe ufattelig i tankene for dem. Han hjalp dem å opprette Sion – et folk som var “av ett hjerte og ett sinn” og som “levde i rettferdighet”.4

Den unge Josef, Jakobs sønn, ble kastet i en brønn, solgt som slave, forrådt og forlatt.5 Josef må ha lurt på om Gud hadde glemt ham. Gud hadde noe ufattelig i tankene for Josef. Han brukte denne perioden med prøvelser til å styrke Josefs karakter og sette ham i stand til å redde sin familie.6

Bilde
Joseph i Liberty fengsel

Tenk på profeten Joseph Smith da han satt fengslet i Liberty fengsel, hvordan han ba om hjelp for de lidende hellige. Han må ha lurt på hvordan Sion kunne opprettes under slike omstendigheter. Men Herren talte fred til ham, og den strålende åpenbaringen som fulgte, ga de hellige fred – og den fortsetter å gi dere og meg fred.7

Hvor mange ganger i de første årene av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige fortvilet og lurte de hellige på om Gud hadde glemt dem? Men midt i forfølgelser, farer og trusler om utryddelse hadde Herren, Israels Gud, noe annet i tankene for sin lille hjord. Noe ufattelig.

Hva kan vi lære av disse eksemplene – og de hundrevis av andre i Skriftene?

For det første får ikke de rettferdige et frikort som gjør dem i stand til å unngå skyggedalene. Vi må alle gjennom vanskelige tider, for det er i disse vanskelige tidene at vi lærer prinsipper som styrker vår karakter og får oss til å komme nærmere Gud.

For det annet vet vår himmelske Fader at vi lider, og fordi vi er hans barn, vil han ikke forlate oss.8

Tenk på den medfølende Frelseren som tilbragte så mye av sitt liv med å hjelpe syke, ensomme, tvilende og fortvilte.9 Tror dere han er mindre engasjert i dere i dag?

Mine kjære venner, mine kjære brødre og søstre, Gud vil våke over og gjete dere i disse tidene med usikkerhet og frykt. Han kjenner dere. Han hører deres bønner. Han er trofast og pålitelig. Han vil oppfylle sine løfter.

Gud har noe ufattelig i tankene for deg personlig og for Kirken kollektivt – et underlig og forunderlig verk.

Ha takk for profeten du sendte

Våre beste dager ligger foran oss, ikke bak oss. Det er derfor Gud gir oss åpenbaring i vår tid! Uten den kan livet føles som å fly i et ventemønster i påvente av at tåken skal lette slik at vi kan lande trygt. Herrens hensikter med oss er mye større enn som så. Fordi dette er den levende Kristi kirke, og fordi han leder sine profeter, beveger vi oss fremover og oppover, til steder vi aldri har vært, til høyder vi knapt kan forestille oss!

Dette betyr ikke at vi ikke vil oppleve turbulens på vår flyvning gjennom jordelivet. Det betyr ikke at det ikke vil være uventede instrumentfeil, mekaniske feil eller alvorlige værutfordringer. Det kan faktisk bli verre før det blir bedre.

Som jagerpilot og flykaptein lærte jeg at selv om jeg ikke kunne velge motgangen jeg ville møte under en flyvning, kunne jeg velge hvordan jeg forberedte meg og hvordan jeg reagerte. Det som trengs i krisetider, er rolig og klartenkt tillit.

Hvordan gjør vi det?

Vi innser fakta og vender tilbake til det grunnleggende, til evangeliets grunnleggende prinsipper og til det som betyr mest. Du styrker din private religiøse adferd – som bønn og skriftstudium og å holde Guds bud. Du tar avgjørelsene basert på de mest velprøvde fremgangsmåtene.

Fokuser på det du kan klare, ikke på det du ikke kan klare.

Du mønstrer din tro. Og du lytter etter Herrens og hans profets veiledende ord for å lede deg i sikkerhet.

Husk at dette er Jesu Kristi Kirke – han står ved roret.

Tenk på de mange inspirerte fremskrittene som har funnet sted bare de siste ti årene. For å nevne noen:

  • Nadverden ble igjen understreket som det sentrale i vår tilbedelse på sabbaten.

  • Kom, følg med meg ble gitt som et hjemmesentrert, kirkestøttet verktøy for å styrke enkeltpersoner og familier.

  • Vi begynte en høyere og helligere måte å utføre omsorgstjeneste for alle på.

  • Bruk av teknologi til å dele evangeliet med andre og utføre Herrens arbeid har spredt seg over hele Kirken.

Selv disse generalkonferansemøtene ville ikke være mulige uten teknologiens fantastiske verktøy.

Brødre og søstre, med Kristus ved roret vil det ikke bare gå bra, det vil gå ufattelig bra.

Arbeidet med å samle Israel går fremover

I utgangspunktet kan det ha virket som om en verdensomspennende pandemi ville være til hinder for Herrens arbeid. Tradisjonelle metoder for å dele evangeliet med andre har for eksempel ikke vært mulig. Pandemien avdekker imidlertid nye og mer kreative måter å nå ut til de ærlige av hjertet på. Arbeidet med å samle Israel øker i kraft og entusiasme. Hundrevis og tusenvis av historier vitner om dette.

En god venn som bor i vakre Norge, skrev til Harriet og meg om en økning i dåp den senere tid. “På steder hvor Kirken er liten”, skrev hun, “vil kvister bli til grener, og grener vil bli til menigheter!”

I Latvia var en kvinne som hadde funnet Kirken ved å klikke på en Internett-annonse, så begeistret for å lære om Jesu Kristi evangelium at hun møtte opp til sin avtale en time før tiden, og før misjonærene avsluttet den første leksjonen, ba hun om en dato for å bli døpt.

I Øst-Europa utbrøt en kvinne som fikk en telefon fra misjonærene: “Søstre, hvorfor har dere ikke ringt tidligere? Jeg har ventet!”

Mange av misjonærene våre er mer opptatt enn noensinne. Mange underviser flere enn noensinne. Det er et tettere bånd mellom medlemmer og misjonærer.

Tidligere var vi kanskje så fastlåst i tradisjonelle metoder at det måtte en pandemi til for å åpne øynene våre. Kanskje vi fremdeles bygget med sandstein mens granitt allerede var tilgjengelig. Av nødvendighet lærer vi nå å bruke en rekke metoder, herunder teknologi, til å invitere folk – på normale og naturlige måter – til å komme og se, komme og hjelpe og komme og finne tilhørighet.

Hans verk, hans metoder

Dette er Herrens verk. Han oppfordrer oss til å finne hans måter å gjøre det på, og de kan avvike fra våre tidligere erfaringer.

Dette skjedde med Simon Peter og andre disipler som fisket på Tiberias-sjøen.

“Den natten fikk de ingenting.

“Da det … led mot morgen, stod Jesus på stranden …

Han sa til dem: Kast garnet på [den andre siden] av båten, så får dere fisk!”

De kastet garnene sine på den andre siden, og “nå maktet de ikke å trekke det opp, så mye fisk var det.”10

Gud har blottet, og vil fortsette å blotte sin allmektige hånd. Dagen vil komme da vi vil se tilbake og vite at i denne tiden med motgang hjalp Gud oss å finne bedre måter – hans måter – å bygge hans rike på en sikker grunnvoll.

Jeg bærer vitnesbyrd om at dette er Guds verk og at han vil fortsette å gjøre mange ufattelige ting blant sine barn, sitt folk. Gud holder oss i sine omsorgsfulle og medfølende hender.

Jeg vitner om at president Russell M. Nelson er Guds profet for vår tid.

Som Herrens apostel oppfordrer jeg og velsigner dere med evnen til “med glede [å] gjøre alt som står i [deres] makt, og måtte [dere] så bli stående og ha full tillit til å få se Guds frelse og hans arm bli blottet”.11 Og jeg lover at Herren vil få ufattelige ting til å skje på grunn av deres rettferdige arbeid. I Jesu Kristi navn. Amen.

Noter

  1. Kvarts-monzonitt som lignet granitt tatt fra et steinbrudd ved munningen av Little Cottonwood Canyon, 32 km sørøst for byen.

  2. For et bedre innblikk i denne perioden i historien kan du se Saints: The Story of the Church of Jesus Christ in the Latter Days, bind 2, No Unhallowed Hand, 1846–1893 (2020), kapittel 17, 19 og 21.

  3. Se “Så sikker en grunnvoll”, Salmer, nr. 42.

    Versene i denne eminente hymnen kan være et tema for vår tid, og når vi lytter til teksten med nye ører, gir den innsikt i utfordringene vi står overfor:

    Om sunnhet og sykdom de kommer til deg,

    om rik eller fattig, det spørres dog ei.

    For hjemme og ute, i alt du formår,

    i forhold til prøven du kraft alltid får.

    Frykt ei, jeg er med deg. Vær kun ved godt mot!

    For jeg er din Gud og vil være deg god.

    Ja, styrke deg, hjelpe deg, gi deg min ånd,

    oppholde deg ved min allmektige hånd.

    Selv om gjennom dypet jeg ber deg å gå,

    jeg alltid vil hjelpe deg prøven bestå.

    Jeg vil være hos deg i trengselens stund

    og løfte deg opp fra … den dypeste grunn.

    Selv om gjennom prøvelser jeg lar deg gå,

    min nåde tilstrekkelig skal du visst få.

    Du skal ikke skades av prøvelsens ild,

    å gjøre deg ren … det er alt hva jeg vil …

    Den sjel som til Jesus sin lit kun har satt,

    jeg vil ei forsake i mørkeste natt.

    Om ondskapens krefter imot den vil stå,

    på grunn av min nåde den frelse skal få.

  4. Se Moses 7:13–18.

  5. Josef var kanskje så ung som 17 da hans brødre solgte ham som slave (se 1 Mosebok 37:2). Han var 30 år gammel da han begynte i Faraos tjeneste (se 1 Mosebok 41:46). Kan du forestille deg hvor vanskelig det må ha vært for en ung mann i sin beste alder å bli forrådt, solgt som slave, urettmessig anklaget og så fengslet? Josef er absolutt et forbilde ikke bare for Kirkens ungdom, men også for alle menn, kvinner og barn som ønsker å ta sitt kors opp og følge Frelseren.

  6. Se 1 Mosebok 45:4–11; 50:20–21. I Salmene 105:17–18 leser vi: “Da sendte han en mann i forveien for dem, til trell ble Josef solgt. De plaget hans føtter med lenker, hans sjel kom i jern.” I en annen oversettelse står det i vers 18: “De har plaget hans føtter med lenker, jern har kommet inn i hans sjel” (se Young’s Literal Translation). For meg tyder dette på at Josefs vanskeligheter ga ham en sjel som var så sterk og motstandsdyktig som jern – en egenskap han ville trenge for den store og ufattelige fremtiden Herren hadde i vente for ham.

  7. Se Lære og pakter 121–23.

  8. Hvis Gud befaler sine barn å være oppmerksomme på og ha medlidenhet med de sultne, de trengende, de nakne, de syke og de plagede, vil han visselig være oppmerksom på og barmhjertig mot oss, sine barn (se Mormon 8:39).

  9. Se Lukas 7:11-17.

  10. Se Johannes 21:1–6.

  11. Lære og pakter 123:17.