Tålmodigheten må føre til fullkommen gjerning, og akt det for bare glede!
Når vi utøver tålmodighet, vokser vår tro. Når vår tro øker, gjør også vår glede det.
For to år siden gikk min yngste bror, Chad, gjennom sløret. Hans overgang til den andre siden etterlot min svigerinne, Stephanie, deres to små barn, Braden og Bella; så vel som resten av familien, i dyp sorg. Vi fant trøst i eldste Neil L. Andersens ord på generalkonferansen uken før Chad døde: “I smeltedigelen med jordiske prøvelser, beveg deg tålmodig fremover, og Frelserens helbredende kraft vil gi deg lys, forståelse, fred og håp” (“Såret”, Liahona, nov. 2018, 85).
Vi har tro på Jesus Kristus. Vi vet at vi vil være sammen med Chad igjen, men å miste hans fysiske tilstedeværelse gjør vondt! Mange har mistet sine kjære. Det er vanskelig å være tålmodig og vente på den dagen vi vil være sammen med dem igjen.
Året etter at han døde, følte vi det som om en mørk sky overskygget oss. Vi søkte tilflukt i å studere våre Skrifter, ba med mer inderlighet og dro oftere til tempelet. Teksten i denne salmen beskriver følelsene våre på den tiden: “En ny dag frembryter, all verden den nyter, den lange natts mørke er svunnet fra sky” (“En ny dag frembryter”, Salmer og Sanger, nr. 81).
Vår familie bestemte at 2020 skulle bli et fornyelsens år! Vi studerte vår Kom, følg med meg-leksjon, Jakobs brev i Det nye testamente i slutten av november 2019, da et tema åpenbarte seg for oss. Jakobs brev, kapittel 1, vers 2 lyder: “Mine brødre, akt det for bare glede når dere mottar mange slags prøvelser” (Joseph Smiths oversettelse, Jakobs brev 1:2 [i Jakobs brev 1:2 i Veiledning til Skriftene]). I vårt ønske om å begynne på et nytt år, et nytt tiår, med glede, bestemte vi oss for at i 2020 ville vi “[akte] det for bare glede”. Vi følte så sterkt for det at forrige jul ga vi våre søsken t-skjorter som sa med fet skrift: “Akt det for bare glede”. Året 2020 skulle visselig bli et år med glede og fryd.
Vel, her er vi da – 2020 bragte isteden den globale covid-19-pandemien, sivil uro, flere naturkatastrofer og økonomiske utfordringer. Vår himmelske Fader kan gi oss tid til å reflektere over og vurdere vår forståelse av tålmodighet og vår bevisste beslutning om å velge glede.
Jakobs brev har siden fått en ny betydning for oss. Jakobs brev, kapittel 1, vers 3 og 4 fortsetter:
“For dere vet at når troen blir prøvet, virker det tålmodighet.
Men tålmodigheten må føre til fullkommen gjerning, så dere kan være fullkomne og hele, og ikke komme til kort i noe.”
I vår innsats for å finne glede midt i våre prøvelser, hadde vi glemt at å ha tålmodighet er nøkkelen til å la disse prøvelsene virke til vårt beste.
Kong Benjamin underviste oss om at vi må avlegge det naturlige menneske og bli “en hellig gjennom den Herre Kristi forsoning og [bli] som et barn, lydig, saktmodig, ydmyk, tålmodig, full av kjærlighet, villig til å bøye seg for alt” (Mosiah 3:19).
Kapittel 6 i Forkynn mitt evangelium underviser viktige Kristus-like egenskaper som vi kan etterligne: “Tålmodighet er evnen til å tåle forsinkelse, vanskeligheter, motgang eller lidelse uten å bli sint, frustrert eller engstelig. Det er evnen til å gjøre Guds vilje og godta hans tidsplan. Når du er tålmodig, utholder du prøvelser og er i stand til å takle motgang med fatning og håp” (Forkynn mitt evangelium: En veiledning i misjonærarbeide, [2007], 120).
Tålmodighetens fullkomne gjerning kan også illustreres i livet til en av Kristi første disipler, kanaanitten Simon. Selotene var en gruppe jødiske nasjonalister som sterkt motsatte seg det romerske styresettet. Selot-bevegelsen var talsmenn for vold mot romerne, deres jødiske samarbeidspartnere og saddukeerne ved å plyndre etter fødemidler og gjøre andre gjerninger for å støtte sin sak (se Encyclopedia Britannica, “Zealot,” Britannica.com). Kanaanitten Simon var en selot (se Lukas 6:15). Forestill deg at Simon prøver å overtale Frelseren til å gripe til våpen, lede en militant gruppe eller skape kaos i Jerusalem. Jesus underviste:
“Salige er de saktmodige, for de skal arve jorden …
Salige er de barmhjertige, for de skal finne barmhjertighet …
Salige er de som stifter fred, for de skal kalles Guds barn.” (Matteus 5:5, 7, 9).
Simon kan ha omfavnet og tatt til orde for sin filosofi med iver og lidenskap, men Skriftene tyder på at ved Frelserens innflytelse og eksempel ble hans fokus forandret. Hans disippelskap til Kristus ble det sentrale fokus for hans livs innsats.
Når vi inngår pakter med Gud og holder dem, kan Frelseren hjelpe oss å “bli født på ny, ja, født av Gud, og bli forandret fra [en kjødelig og fallen] tilstand til en rettferdig tilstand og bli forløst av Gud og bli hans sønner og døtre” (Mosiah 27:25).
Av all den nidkjære sosiale, religiøse og politiske innsatsen i vår tid, la Jesu Kristi disippel være vår mest markante og bekreftende tilhørighet. “For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være” (Matteus 6:21). La oss heller ikke glemme, at selv etter at trofaste disipler hadde “gjort Guds vilje”, “[trengte de] til tålmodighet” (Hebreerne 10:36).
På samme måte som å prøve vår tro bevirker tålmodighet i oss, øker vår tro når vi utøver tålmodighet. Når vår tro øker, gjør også vår glede det.
I mars i fjor gikk vår andre datter, Emma, i likhet med mange misjonærer i Kirken, i obligatorisk isolasjon. Mange misjonærer kom hjem. Mange misjonærer ventet på omplassering. Mange mottok ikke sine tempelvelsignelser før de dro på misjonsmarken. Takk, eldster og søstre. Vi er glad i dere.
Emma og hennes ledsager i Nederland ble prøvet følelsesmessig i de første ukene – prøvet til tårer i mange tilfeller. Med bare små muligheter for personlig samhandling og begrenset utendørs eksponering, økte Emmas tillit til Gud. Vi ba sammen med henne over Internett og spurte hvordan vi kunne være til hjelp. Hun ba oss om å ta kontakt med venner hun underviste på Internett!
Familien vår begynte å ta kontakt over Internett med Emmas venner i Nederland, en etter en. Vi inviterte dem til å bli med på vårt nettbaserte, ukentlige studium av Kom, følg med meg for vår utvidede familie. Floor, Laura, Renske, Freek, Benjamin, Stal og Muhammad har alle blitt våre venner. Noen av våre venner fra Nederland har gått inn “gjennom den trange port” (3 Nephi 14:13). Andre blir vist “hvor snever stien er og hvor trang den port er som de skal gå inn igjennom” (2 Nephi 31:9). De er våre brødre og søstre i Kristus. Hver uke “[akter] vi det for bare glede” når vi arbeider sammen i vår fremgang på paktens sti.
Vi lar “tålmodigheten … føre til fullkommen gjerning” (Jakobs brev 1:4) i vår manglende evne til å møte personlig som menighetsfamilier en stund. Men vi akter det som glede at vår families tro øker gjennom nye forbindelser via teknologi og studiet av Mormons bok i Kom, følg med meg.
President Russell M. Nelson lovet: “Deres konsekvente innsats i denne bestrebelsen – også i de øyeblikkene når dere føler at dere ikke er spesielt fremgangsrike – vil forandre deres liv, deres familie og verden” (“Gå fremover i tro”, Liahona, mai 2020, 114).
Der vi inngår hellige pakter med Gud – tempelet – er midlertidig stengt. Der vi holder de pakter vi har inngått med Gud – hjemme – er åpent! Vi har mulighet til å studere og grunne på den eksepsjonelle skjønnheten i tempelets pakter, hjemme. Selv i fraværet av å kunne gå inn på et hellig fysisk sted, skal våre “hjerter … storlig fryde seg på grunn av de velsignelser som skal utøses” (Lære og pakter 110:9).
Mange har mistet jobben, andre har mistet muligheter. Vi gleder oss imidlertid sammen med president Nelson, som nylig sa: “Frivillige fasteoffer fra våre medlemmer har faktisk økt, så vel som frivillige bidrag til våre humanitærfond … Sammen vil vi overvinne denne vanskelige tiden. Herren vil velsigne deg når du fortsetter å velsigne andre” (Russell M. Nelsons Facebook-side, innlegg fra 16. aug. 2020, facebook.com/russell.m.nelson).
“Vær ved godt mot” er befalingen fra Herren, ikke vær ved god frykt (Matteus 14:27).
Noen ganger blir vi utålmodige når vi tror at vi “gjør alt riktig”, og fremdeles ikke mottar de velsignelser vi ønsker. Enok vandret med Gud i 365 år før han og hans folk ble forvandlet. 365 års arbeid med flid for å gjøre alt riktig, og så skjedde det! (Se Lære og pakter 107:49.)
Min bror Chads bortgang kom bare noen måneder etter at vi ble avløst fra å presidere over Utah Ogden misjon. Det var mirakuløst at mens vi bodde i Syd-California, ble vi, av alle de 417 misjonene vi kunne ha blitt tildelt i året 2015, tildelt Nord-Utah. Fra misjonshjemmet var det en 30 minutter lang kjøretur til Chads hjem. Chads kreft ble diagnostisert etter at vi mottok misjonsoppdraget. Selv i de mest prøvede omstendigheter visste vi at vår himmelske Fader var oppmerksom på oss og hjalp oss å finne glede.
Jeg vitner om vår Frelser Jesu Kristi forløsende, helliggjørende, ydmykgjørende og gledes kraft. Jeg vitner om at når vi ber til vår himmelske Fader i Jesu navn, vil han svare oss. Jeg vitner om at når vi hører, lytter til og gir akt på Herrens røst og hans levende profet, president Russell M. Nelson, kan vi la “tålmodigheten … føre til fullkommen gjerning”, og “[akte] det for bare glede”. I Jesu Kristi navn. Amen.