Sønnens utsøkte gave
Gjennom Jesus Kristus kan vi unnslippe de fortjente smerter våre moralske feiltrinn fører til, og overvinne de ufortjente smerter etter våre jordiske uhell.
Mens jeg leste i Mormons bok til en leksjon fra Kom, følg med meg i sommer, ble jeg slått av Almas beretning om at da han ble seg fullstendig bevisst syndene sine, var det “intet [som] kunne være så intenst og så bittert som [hans] smerter.” 1 Jeg innrømmer det: Snakket om intens smerte fanget oppmerksomheten min, delvis som følge av min kamp mot en syv millimeters nyresten samme uke. Aldri har én mann opplevd slike “store ting” da så “små og enkle” ting skulle “skje”. 2
Jeg merket meg også Almas språk fordi ordet exquisite i den engelske oversettelsen av Mormons bok ofte brukes til å beskrive noe som er eksepsjonelt skjønt eller av uovertruffen storhet. For eksempel bemerket Joseph Smith at engelen Moroni hadde på seg en “overmåte hvit” kjortel, “en hvithet som overgikk alt jordisk [han] noensinne hadde sett”. 3 Men ordet exquisite kan også formidle en største grad av noe som er forferdelig. Derfor knytter Alma og de beste ordlister intens smerte til det å bli “pint”, “sønderrevet” og “opprørt” i “høyeste grad”. 4
Almas billedspråk gjenspeiler den tankevekkende realitet at på et eller annet tidspunkt må hele den uutholdelige skyldfølelse for enhver synd vi begår, føles. Rettferdigheten krever det, og Gud selv kan ikke forandre på det. 5 Da Alma husket “alle” sine synder – spesielt de som ødela andres tro – var smerten nesten uutholdelig, og tanken på å stå foran Gud fylte ham med “ubeskrivelig angst”. Han lengtet etter å “bli tilintetgjort, både på legeme og sjel”. 6
Alma sa imidlertid at alt begynte å forandre seg i samme øyeblikk som hans “sinn ble fanget” av profetiene om “en Jesus Kristus som skulle komme … som skulle sone for verdens synder,” og han “ropte [i sitt] hjerte: O Jesus, du Guds sønn, ha barmhjertighet med meg”. Med denne ene tanken og denne ene bønnen ble Almas sjel fylt med “intens” glede “like stor som [hans] smerte hadde vært”. 7
Vi må aldri glemme at selve formålet med omvendelse er å ta for seg en bestemt elendighet og forvandle den til ren lykke. Takket være hans “umiddelbare godhet”, 8 begynner den knusende vekten av våre synder å forflytte seg fra vår rygg til hans, i det øyeblikket vi kommer til Kristus og viser tro på ham og virkelig forandring i hjertet. Dette er mulig kun fordi han som var uten synd led “den uendelige og usigelige smerte” 9 fra hver eneste synd i hans skaperverks univers, for alle skapninger – en lidelse som var så stor at blod sivet ut av hver eneste pore. Fra direkte, personlig erfaring advarer Frelseren oss derfor, i nyere hellig skrift, om at vi ikke har noen anelse om hvor “intense” våre “lidelser” vil være dersom vi ikke omvender oss. Men med gavmildhet utenfor vår fatteevne gjør han det også klart at “jeg, Gud, har lidd dette for alle for at de ikke skulle lide, hvis de ville omvende seg” 10 – en omvendelse som lar oss få “smake” den “overmåte store glede” som Alma fikk smake. 11 Denne læresetningen alene, gjør at “Jeg står helt forundret”. 12 Men overraskende nok tilbyr Kristus enda mer.
Noen ganger kommer ikke intens smerte fra synd, men fra velmente feiltrinn, andres handlinger eller krefter vi selv ikke rår over. I slike øyeblikk utbryter du kanskje som den rettskafne salmisten:
“Mitt hjerte bever i mitt bryst, og dødens redsler er falt på meg …
Jeg skjelver av forferdelse …
Å, om jeg hadde vinger som duen! Da ville jeg fly bort og finne meg et sted å bo.” 13
Medisinsk vitenskap, profesjonell rådgivning eller oppreisning gjennom domsavsigelse kan bidra til å lette slik lidelse. Men legg merke til at alle gode gaver – også disse – kommer fra Frelseren. 14 Uavhengig av årsakene til vår største smerte og hjertesorg, er den beste kilden til lindring den samme: Jesus Kristus. Han alene innehar hele kraften og den helbredende balsam som kan rette opp alle feiltrinn, gjøre enhver ugjerning god igjen, tilpasse enhver ufullkommenhet, lege alle sår og frigi enhver forsinket velsignelse. I likhet med vitner i fordums tid vitner jeg om at “vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår skrøpelighet,” 15 men snarere en kjærlig Forløser som steg ned fra sin trone i det høye og fikk erfare “smerter og lidelser og fristelser av alle slag …, så han … kan vite hvordan han skal hjelpe sitt folk”. 16
For den som i dag har smerter som er så intense eller så unike at du tror at ingen andre fullt ut kan forstå dem, kan du ha et poeng. Det er kanskje intet familiemedlem, ingen venn eller prestedømsleder – uansett hvor følsom og velmenende hver av dem måtte være – som vet nøyaktig hva du føler eller vet nøyaktig hvilke ord som vil helbrede deg. Men vit dette: Det er én som fullkomment forstår det du opplever, som er “mektigere enn hele verden,” 17 og som “kan gjøre mer enn alt, langt ut over det [du] ber eller forstår”. 18 Prosessen vil utspille seg på Kristi måte og etter hans timeplan, men han står alltid parat til å helbrede hvert gram og hver avskygning av din smerte.
Når du lar ham gjøre det, vil du oppdage at lidelsen din ikke var forgjeves. Da Paulus omtalte flere av Bibelens store helter og sorgene de hadde, sa han at “[Gud … utså noe bedre for dem gjennom deres lidelser, for uten lidelse kunne de ikke nå fullendelsen].” 19 Guds natur og målet for vår jordiske eksistens er lykke, 20 men vi kan ikke bli fullkomne vesener med guddommelig glede uten erfaringer som prøver oss, noen ganger inn til selve kjernen. Paulus sier at også Frelseren selv ble gjort evig “fullkommen [eller fullendt] gjennom lidelser”. 21 Stå derfor vakt mot den sataniske hviskingen om at hvis du var et bedre menneske, ville du unngått slike prøvelser.
Du må også motstå den beslektede løgnen om at dine lidelser på en eller annen måte antyder at du står utenfor Guds utvalgtes sirkel – de som synes å sveve fra den ene velsignede tilstanden til den neste. Se deg heller selv slik Johannes åpenbareren så deg i sin majestetiske åpenbaring om de siste dager. For Johannes så “en stor skare som ingen kunne telle, av alle folkeslag og stammer og folk og tungemål [som] stod for tronen og for Lammet, kledd i lange hvite kjortler, … [og som] ropte med høy røst og sa: Frelsen tilhører vår Gud.” 22
Da det ble spurt: “Disse som er kledd i de lange hvite kjortler – hvem er de? Og hvor er de kommet fra?” mottok Johannes svaret: “Dette er de som kommer ut av den store trengsel, og de har tvettet sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod.” 23
Brødre og søstre, lidelse i rettferdighet bidrar til å kvalifisere dere for, snarere enn å skille dere fra, Guds utvalgte. Og det gjør at løftene de har mottatt også blir deres løfter. Som Johannes erklærer, “[skal dere] ikke hungre mer, heller ikke tørste mer. Solen skal ikke falle på dem, eller noen hete. For Lammet, som er midt for tronen, skal vokte dem og føre dem til livets vannkilder. Og Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne.” 24
“Og døden skal ikke være mer, og ikke sorg, og ikke skrik, og ikke pine skal være mer.” 25
Jeg vitner for dere at gjennom Jesu Kristi svimlende godhet og hans uendelige forsoning, kan vi unnslippe de fortjente smertene våre moralske feiltrinn fører til, og overvinne de ufortjente smerter etter våre jordiske uhell. Under hans ledelse vil din guddommelige fremtid være av enestående storhet og ubeskrivelig glede – en glede som er så intens og så unik for deg, så akkurat din “aske” vil bli til hodepryd “som over[går] alt jordisk”. 26 For at du kan få smake denne lykken nå og bli fylt med den for evig, oppfordrer jeg deg til å gjøre det Alma gjorde: La deres sinn ta imot Guds Sønns utsøkte gave slik det er åpenbart gjennom hans evangelium i denne, hans sanne og levende kirke. I Jesu Kristi navn. Amen.