Kapittel 9

Vitner om Mormons bok

“Det synes for meg som ingen medlemmer av denne kirke noensinne vil være fornøyd før han eller hun har lest Mormons bok gang på gang, og overveiet den grundig så han eller hun kan bære vitnesbyrd om at den virkelig er en opptegnelse inspirert av Den allmektige.”

Fra Joseph Fielding Smiths liv

President Joseph Fielding Smith var Kirkens historiker og skriver fra mars 1921 til februar 1970. I denne stillingen var han medvirkende til å skaffe originaldokumenter av historisk betydning for Kirken. Et av disse dokumentene var et håndskrevet vitnesbyrd signert av David Whitmer, et av de tre spesielle vitner om Mormons bok. President Smith fikk også gleden av å ta hånd om et håndskrevet vitnesbyrd av Oliver Cowdery, et annen av de tre vitnene til Mormons bok. Etter å ha kopiert disse to dokumentene for hånd, leste president Smith dem i minst to offentlige taler – en gang i mars 1939 og igjen på generalkonferansen i oktober 1956.

Selv om president Smith anså disse skriftlige vitnesbyrdene som betydelige nok til å fremlegges, snakket han oftere om et annet vitnesbyrd om Mormons bok – sitt eget, som han fikk lenge før han arbeidet ved Kirkens historikers kontor. Han sa: “Jeg begynte å lese Mormons bok før jeg var gammel nok til å være diakon, og jeg har lest den hele tiden siden, og jeg vet at den er sann.”¹ “Jeg har lest den mange, mange ganger,” sa han til de siste-dagers-hellige. “Jeg har ikke lest den nok. Den inneholder fortsatt sannheter som jeg fortsatt kan søke etter og finne, for jeg har ikke mestret den, men jeg vet at den er sann.”²

Ved å fremlegge disse vitnesbyrdene om Mormons bok ønsket president Smith å oppmuntre andre til å motta sitt eget vitnesbyrd. Han erklærte: “Jeg bærer vitnesbyrd for dere om at Herren har gjort det veldig klart for meg ved åpenbaring som jeg har mottatt, og mange av dere som er her, kan bære vitnesbyrd på samme måte, at disse ting er sanne, og enhver oppriktig person som vil forsøke å lese med en ydmyk ånd og et ønske om å få vite om boken er sann eller ikke, vil motta dette vitnesbyrd i henhold til løftet som ble gitt av Moroni, som forseglet opptegnelsen for å komme frem i evangelieutdelingen i tidenes fylde.”³

Joseph Fielding Smiths læresetninger

Mormons bok er en hellig opptegnelse som inneholder det evige evangelium og vitner om Jesus Kristus.

Mormons bok er den hellige historien om oldtidens innbyggere på det amerikanske kontinent, og inneholder forutsigelser av deres profeter, Herrens befalinger til dem og disse gamle folkeslagenes historie og skjebne. Det er den amerikanske bok med hellig skrift, og den er like hellig og inspirert som Bibelen, som inneholder de hellige opptegnelsene om den hebraiske rase på den østlige halvkule.⁴

Nephittenes profeter ønsket i bønn og oppriktighet at deres skrifter skulle bevares for å komme frem og tale som fra de døde, for å vitne for Lehis etterkommere og også for jøde og hedning, om at Gud hadde åpenbart for dem fylden av evangeliet. Deres inderlige ønske var at menneskene i disse siste dager måtte bli bragt til omvendelse og tro på Gud gjennom vitnesbyrd gitt mange århundrer før til disse nephittiske profetene. Faktisk lærer vi av Mormons bok at dette er hovedmotivet med Mormons bok, som nevnt i mange av dens skriftsteder…

…Herren gjorde det veldig klart for nephittenes profeter at deres historie og profetier ville bli bevart for å komme frem i de siste dager som et vitne om Jesus Kristus og for å etablere hans evangelium blant menneskene. Nephi profeterte til hedningene og jødene i vår tid og ga dem sitt vitnesbyrd på en meget ettertrykkelig og treffende måte. (2 Nephi 33.) Moroni gjorde det samme. (Moroni 10:24-34.)⁵

Nephi, en av de tidligste profeter i den israelittiske kolonien, forutsa nesten seks hundre år før den kristne æra at når opptegnelsene som inneholdt historien om hans folk, skulle bli åpenbart fra støvet, ville det være i en tid da folk ville “[fornekte] Guds, Israels Helliges makt”, og de ville si: “Lytt til oss og hør vår lære. For se, det er ingen Gud i dag, for Herren og Forløseren har utført sitt verk, og han har gitt sin makt til menneskene.” [2 Nephi 28:5.] Igjen ville mange blant dem si når de fikk presentert en ny bok med hellig skrift som inneholder historien til folket i denne vestlige verden: “En bibel! En bibel! Vi har en bibel, og det kan ikke være noen annen bibel.” [2 Nephi 29:3.]

…Denne nye boken med hellig skrift skulle være et vitne, ikke bare om Kristus og inneholde det evige evangelium, men den skulle også være et vitne om de jødiske skrifter – Bibelen, og disse to opptegnelsene skulle – i henhold til profetier av Nephi, hans far og også Joseph, sønn av Israel – vokse sammen og bære vitnesbyrd om det evige evangelium [se 2 Nephi 3:11-13; 29:10-14]. Som et slikt vitne står disse opptegnelsene i dag, og vitner om sannheten til fordømmelse for alle som forkaster deres læresetninger.⁶

Jeg vet at Joseph Smith oversatte Mormons bok ved Guds gave og kraft, og at den har kommet frem “for å overbevise jøde og hedning om at Jesus er Kristus, den evige Gud, som åpenbarer seg for alle nasjoner”. [Mormons boks tittelside.]⁷

I samsvar med loven om vitner, kalte Herren spesielle vitner til å vitne om Mormons bok.

Det er en lov som er tydelig fremsatt i Skriftene, som styrer vitnesbyrd og utnevnelse av vitner. Denne loven har Herren alltid fulgt når han har gitt ny åpenbaring til menneskene.⁸

Gjennom alle tidsaldre har denne loven [loven om vitner] vært fast og uforanderlig. Hvis vi hadde fullkomne opptegnelser fra alle tider, ville vi se at når Herren har opprettet en evangelieutdeling, har det vært mer enn ett vitne til å vitne for ham. Paulus skrev til korinterne: “På to eller tre vitners ord skal enhver sak stå fast.” [2 Korinterbrev 13:1.]⁹

Med hensyn til fremkomsten av Mormons bok, sa Herren at han ville velge vitner. Det skulle være tre spesielle vitner som skulle bære vitnesbyrd for verden, og han sa:

“Og ingen andre skal se den, unntatt noen få ifølge Guds vilje, for å bære vitnesbyrd om hans ord til menneskenes barn. For Gud Herren har sagt at de trofastes ord skal tale som om de var fra de døde.

Derfor vil Gud Herren la bokens ord komme frem, og han vil stadfeste sitt ord ved så mange vitners munn som han synes gavnlig, og ve den som forkaster Guds ord!” (2 Ne 27:13-14.)¹⁰

En engel viste gullplatene til Oliver Cowdery og David Whitmer, to av de tre vitner, med Joseph Smith tilstede. Engelen viste senere platene til Martin Harris, det tredje vitnet.

De tre mennene som ble kalt til å tjene som spesielle vitner om fremkomsten av Mormons bok ved Guds kraft, er Oliver Cowdery, David Whitmer og Martin Harris… De var sammen med Joseph Smith under opprettelsen av dette strålende verk i denne evangelieutdeling…

Deres vitnesbyrd er at de har mottatt et besøk av en engel fra Herrens nærhet, som la frem for dem opptegnelsen i gull hvorfra Mormons bok ble oversatt, og ga dem instruksjoner. De så graveringene på platene mens bladene ble vendt ett etter ett foran dem, og de hørte Guds røst som erklærte fra himmelen at oversettelsen var utført ved Guds gave og kraft, og befalte dem å bære vitnesbyrd om det til hele verden. Gjennom motgang, forfølgelse og alle livets omskiftelser, holdt disse tre vitner alltid fast ved sitt vitnesbyrd om at de så platene i en engels nærvær og hørte Guds røst tale til dem fra himmelen.

Det var åtte andre vitner som også så platene, holdt dem og undersøkte graveringene på dem nøye mens de ble vist dem av Joseph Smith. Deres vitnesbyrd er også gitt til verden, og finnes i alle utgaver av Mormons bok. Alle disse åtte mennene holdt fast ved dette vitnesbyrdet til døden.

Disse tolv vitner [heriblant Joseph Smith], hvorav fire så engler og mottok himmelske syner, og åtte så opptegnelsen da den ble vist dem av Joseph Smith, er alle, kan det se ut til, ansett av Herren som nødvendige for å stadfeste sannheten av Mormons bok, slik han lovet gjennom Nephi at han ville gjøre. “Og ve den som forkaster Guds ord!” Disse mennenes vitnesbyrd mer enn tilfredsstiller loven.¹¹

Joseph Smith viste gullplatene til de åtte vitner.

Joseph Smith… var alene under det første syn, alene da Moroni kom med budskapet til ham, alene da han mottok platene, men deretter var han ikke alene. Herren kalte andre vitner. Bestemor Smith [Joseph Smiths mor, Lucy Mack Smith] sier i sin historie at profeten kom hjem gråtende av glede etter at vitner hadde sett platene under ledelse av en Guds engel, for, sa han: “Byrden har blitt lettet, og jeg er ikke lenger alene.”¹²

De tre vitnene holdt fast ved sitt vitnesbyrd om Mormons bok.

Alle tre [spesielle] vitner trakk seg unna og forlot Kirken. Oliver Cowdery og Martin Harris kom ydmykt tilbake og søkte medlemskap i Kirken, og begge døde i fullt fellesskap. David Whitmer kom aldri tilbake til Kirken, men alle tre av disse mennene forble trofaste mot det vitnesbyrd de ga verden, som finnes i ethvert eksemplar av Mormons bok.¹³

Dette er et vitnesbyrd av David Whitmer, gitt i Richmond, Missouri den 19. mars 1881 – kopiert fra originaldokumentet som ble publisert i Richmond Conservator på denne datoen.

“Til alle nasjoner, slekter, tungemål og folk som mottar dette:

Det skal ha blitt påstått av en John Murphy fra Polo [Caldwell County] i Missouri at jeg i en samtale med ham i fjor sommer, hadde fornektet mitt vitnesbyrd som et av de tre vitner om Mormons bok.

For at han kan forstå meg nå hvis han ikke gjorde det da, og for at verden kan kjenne sannheten, ønsker jeg nå, når jeg står i selve solnedgangen av livet, og i frykt for Gud, en gang for alle å gjøre denne offentlig uttalelse:

At jeg aldri på noe tidspunkt har benektet dette vitnesbyrd eller deler av det, som siden har blitt publisert i denne boken, som et av de tre vitner.

De som kjenner meg best, vet at jeg alltid har holdt fast ved dette vitnesbyrdet – og så intet menneske må bli villedet eller tvile på mitt nåværende syn på dette, bekrefter jeg nå igjen sannheten av alle mine uttalelser som da ble gjort og publisert.”¹⁴

La meg så si noe om Martin Harris… Selv om han alltid var trofast mot sitt vitnesbyrd om Mormons bok, var han i mange år misfornøyd med Kirken. En tid etter at de hellige kom til Utah, reiste imidlertid noen av våre gode brødre for å finne ham, og de vant hans gunst og bragte ham tilbake. Han kom hit [til Utah], ble døpt på nytt, bodde her i mange år og bar sitt vitnesbyrd blant bosetningene. Han døde her og ble begravet [i Clarkston, Utah].

Nå er vi kommet til Oliver Cowdery. Hva med Oliver Cowdery, den viktigste av de tre, som var sammen med Joseph Smith så mange ganger når engler viste seg og nøkler ble gjengitt? Hva med ham? Han forlot Kirken og ble svært bitter, men benektet aldri sitt vitnesbyrd. Enkelte har sagt han gjorde det, men det er ikke riktig. Han var alltid trofast mot dette vitnesbyrdet…

…Etter at de hellige ble drevet ut fra Nauvoo og var ute på slettene og alt så som mørkest ut (sa Sidney Rigdon at de hadde gått til sin undergang og at det ikke fantes håp for dem, og avisene skrev at de ikke kunne overleve!), under disse forhold ba Oliver Cowdery… om å få komme tilbake til Kirken… Han ble mottatt, og forberedte seg til å reise på misjon til Storbritannia da han ble syk og døde. Han døde hjemme hos David Whitmer mens han bar vitnesbyrd om sannheten.¹⁵

Ethvert medlem av Kirken kan være et vitne om Mormons bok.

Dette er ikke alle de vitner som kan tale om Joseph Smiths guddommelige misjon, eller om at Mormons bok er sann. Løftet er gitt i Mormons bok om at alle som ønsker å vite om den er sann og inneholder Herrens ord, kan vite at den er sann hvis de vil be med et oppriktig hjerte, med ærlig hensikt og har tro på Kristus, for han vil åpenbare det for dem ved Den hellige ånds kraft [se Moroni 10:3-5]. Det er hundretusener som har satt dette løftet på prøve og i all oppriktighet kan si at de har fått denne kunnskapen.¹⁶

Jeg er like overbevist om at denne Mormons bok som jeg har lest fra, er Guds ord og ble åpenbart slik Joseph Smith erklærte at den ble åpenbart, som jeg er om at jeg står her og ser inn i deres ansikter. Hver sjel på jorden som har intelligens nok til å forstå, kan kjenne denne sannheten. Hvordan kan de kjenne den? Alt de har å gjøre er å følge formelen som ble gitt av Herren selv da han erklærte til jødene at de som ville gjøre hans Fars vilje, skulle vite om læren var av Gud eller om han talte av seg selv [se Johannes 7:17]. Mitt vitnesbyrd til hele verden er at denne boken er sann…

Jeg vet at disse [tre] vitners vitnesbyrd som er nedtegnet i hvert eksemplar av Mormons bok, er sanne, at de sto i en Guds engels nærvær som erklærte for dem at opptegnelsen som den ble oversatt fra, var riktig, at deres vitnesbyrd om at Gud talte til dem fra himmelen og kalte på dem til å bære vitnesbyrd om denne kjensgjerning, er sanne, og det finnes ikke en sjel som ikke kan motta dette vitnesbyrd hvis han ønsker å motta det, ved å lese denne boken ydmykt og trofast, med et ønske om å få vite sannheten slik Moroni har erklært ved åpenbaring. Han skal kjenne sannheten om gjengivelsen av denne hellige skrift som ble gitt til oldtidens innbyggere av dette kontinent.¹⁷

Det synes for meg som om ingen medlemmer av denne kirke noensinne vil være fornøyd før han eller hun har lest Mormons bok gang på gang, og overveiet den grundig så han eller hun kan bære vitnesbyrd om at den virkelig er en opptegnelse inspirert av Den allmektige, og at dens historie er sann…

…Intet medlem av denne kirken kan stå godkjent i Guds nærhet, som ikke alvorlig og omhyggelig har lest Mormons bok.¹⁸

Når du leser Mormons bok, vet du at du leser sannheten. Hvorfor? Fordi Gud befalte menn å skrive ned hendelser når de fant sted, og han ga dem visdom og inspirasjon til å gjøre dette. Med andre ord ble opptegnelsene skrevet av menn som trodde på Gud. Disse opptegnelsene falt aldri i hendene på frafalne, men historikerne skrev og talte slik de ble påvirket av Den hellige ånd, og vi vet at det de skrev er sant fordi Herren har satt sitt godkjenningsstempel på det [se L&p 17:6].¹⁹

Hvis vi fortsetter å lese Mormons bok oppriktig og ydmykt, blir vi mer og mer glad i den.

Alle som oppriktig har lest Mormons bok, har blitt påvirket av det inspirerte innholdet på dens sider… Det følger inspirasjon og en følelse av fred, glede og tilfredshet av oppriktig og ydmyk lesning av denne boken.²⁰

“Det er en inspirasjon og følelse av fred, glede og tilfredshet som kommer av oppriktig og ydmyk lesning av denne boken.”

Når jeg leser [Mormons bok], får jeg et stadig klarere inntrykk av dens hellighet, av budskapet den inneholder til forsvar for den Herre Jesu Kristi misjon og det evangelium som er blitt gjengitt i evangelieutdelingen i tidenes fylde for å frelse sjeler. Jeg blir mer og mer glad i denne opptegnelsen for hver dag, når jeg ser oppfyllelsen av profetiene som ble uttalt av disse profetene som nå taler fra de døde, og fra støvet til jordens nasjoner roper de omvendelse og kaller dem til å tro på Kristus.²¹

Forslag til studium og undervisning

Spørsmål

President Smith sa at han ikke hadde lest Mormons bok nok (se “Fra Joseph Fielding Smiths liv”). Hva kan vi lære av denne bemerkningen?
I dette kapitlet inneholder del 1 noen av president Smiths læresetninger om formålene med Mormons bok. Hvordan har disse formålene blitt oppfylt i ditt liv?
Selv om Oliver Cowdery, Martin Harris og David Whitmer forlot Kirken, benektet ingen av dem noensinne sitt vitnesbyrd om Mormons bok (se del 2 og 3). Hvorfor er dette faktum viktig når vi overveier deres vitnesbyrd?
President Smith sa at alle mennesker kan være vitner om Mormons bok (se del 4). Hvordan har du fått et vitnesbyrd om boken? Hva kan du gjøre for å dele dette vitnesbyrdet med andre?
Om Mormons bok sa president Smith: “Jeg blir mer og mer glad i denne opptegnelsen for hver dag” (del 5). Hvordan har du sett at dette er tilfelle for deg? Hva kan man gjøre for å styrke sitt vitnesbyrd om Mormons bok?

Aktuelle skriftsteder

1 Nephi 6:3-5; 2 Nephi 29:7-8; Jacob 4:1-4; Enos 1:13; L&p 20:8-12

Hjelp til undervisningen

“Bær alltid vitnesbyrd når Ånden tilskynder deg til å gjøre det, ikke bare ved avslutningen av hver leksjon. Gi klassemedlemmene anledninger til å bære sitt vitnesbyrd” (Undervisning, intet større kall [1999], 45).