Kapittel 5

Tro og omvendelse

“Det vi trenger i Kirken, så vel som utenfor, er omvendelse. Vi trenger mer tro og en sterkere beslutning om å tjene Herren.”

Fra Joseph Fielding Smiths liv

President Joseph Fielding Smith sa: “Syndenes forlatelse kommer ved tro og oppriktig omvendelse.”¹ Han sa at “det er nødvendig ikke bare at vi tror, men at vi omvender oss”, og han sa også at når vi gjør gode gjerninger i tro og holder ut til enden, vil vi “motta de trofastes belønning og en plass i det celestiale rike”.² Med et ønske om at alle mennesker skulle motta denne belønningen, vitnet han om Jesus Kristus og forkynte omvendelse gjennom hele sin tjenestegjerning.

Tidlig i sin tjeneste som apostel, sa han: “Jeg har ansett det som min oppgave, etter å ha blitt tilskyndet til det, tror jeg, av Herrens ånd på mine reiser i Sions staver, å si til folk at nå er tiden til å omvende seg og å kalle siste-dagers-hellige til å huske sine pakter, løftene de har inngått med Herren, og holde hans bud og følge den undervisning og instruksjoner som Israels eldster – Guds profeter – gir dem, slik de har blitt nedtegnet i disse hellige skrifter. I alle ting skulle vi vandre ydmykt og varsomt for Herren så vi kan bli velsignet og veiledet av hans hellige Ånd. Jeg tror dette er advarselens tid. Det har vært en advarselens tid fra den dagen da profeten første gang fikk åpenbaringen fra himmelen om at evangeliet skulle gjengis.”³

På et nadverdsmøte en søndag fortalte president Smith menigheten hvorfor han hevet en advarselsrøst. Hans sønn Joseph, som var tilstede på møtet, skrev senere: “Jeg husker klart noen av de bemerkninger [min far] kom med ved denne anledningen. ‘Hvem er din venn, eller hvem elsker deg mest?’ spurte han forsamlingen. ‘Den som forteller deg at alt er vel i Sion, at det finnes velstand rundt hjørnet, eller den som advarer deg mot de ulykker og vanskeligheter som er lovet, med mindre prinsippene i evangeliet etterleves? Dere skal vite at jeg elsker Kirkens medlemmer, og jeg ønsker ikke at én av dem skal rette en anklagende finger mot meg når vi går gjennom sløret fra jordelivet, og si: “Hvis du bare hadde advart meg, ville jeg ikke vært i denne situasjonen.” Derfor hever jeg advarselsrøsten i håp om at mine brødre og søstre kan bli forberedt til et herlighetsrike.’”⁴

President Joseph Fielding Smith fortalte hvorfor han kalte siste-dagers-hellige til omvendelse: “Jeg elsker Kirkens medlemmer.”

De som arbeidet tett med president Smith, så at bak hans strenge advarsler var en mann med varm omtanke for mennesker som kjempet med synd. Eldste Francis M. Gibbons, som var sekretær for Det første presidentskap, var ofte tilstede når president Smith behandlet disiplinærsaker i Kirken. Eldste Gibbons fortalte: “Hans beslutninger ble alltid tatt i godhet og kjærlighet, og med den største grad av barmhjertighet som omstendighetene kunne rettferdiggjøre. Det var ikke uvanlig for ham å si, når han fikk vite omstendighetene rund en alvorlig sak: ‘Hvorfor kan ikke folk oppføre seg?’ Dette ble ikke sagt som en anklage eller fordømmelse, men med sorg og beklagelse.”⁵ President Spencer W. Kimball, som tjenestegjorde sammen med president Smith som medlem av De tolv apostlers quorum, sa: “Mang en gang har vi sagt at ettersom De tolv vil være Israels dommere, ville hvem som helst av oss bli glade for å falle i hans hender, for hans dom ville være vennlig, barmhjertig, rettferdig og hellig.”⁶ Når president Smith ordinerte biskoper, sa han ofte: “Husk at alle har svakheter, og at hver historie har minst to sider. Hvis dere skulle dømme feil, må dere forsikre dere om at dere feiler på kjærlighetens og barmhjertighetens side.”⁷

Joseph Fielding Smiths læresetninger

Evangeliets første prinsipp er tro på Herren Jesus Kristus.

Vår tro er forankret i Herren Jesus Kristus, og gjennom ham i Faderen. Vi tror på Kristus, godtar ham som Guds Sønn og har påtatt oss hans navn i dåpens vann.⁸

La alltid deres fremste tanke, nå og til alle tider, være at Jesus er Kristus, Sønn av den levende Gud som kom til verden for å gi sitt liv for at vi skulle få leve. Det er sannheten, og den er grunnleggende. Det er på denne sannhet vår tro bygger. Den kan ikke ødelegges. Vi må følge denne læren til tross for verdens læresetninger og menneskenes forestillinger, for dette er av største betydning, dette er avgjørende for vår frelse. Herren forløste oss med sitt blod, han ga oss frelse, forutsatt – og det er denne betingelsen vi ikke må glemme – at vi vil holde hans bud og alltid minnes ham. Hvis vi vil gjøre det, da vil vi bli frelst, mens menneskenes forestillinger og tåpeligheter vil forsvinne fra jorden.⁹

Ved tro kommer vi til Gud. Hvis vi ikke trodde på Herren Jesus Kristus, hvis vi ikke hadde tro på ham eller hans forsoning, ville vi ikke være tilbøyelige til å bry oss om hans bud. Det er fordi vi har denne troen at vi er bragt i harmoni med hans sannhet og har et ønske i vårt hjerte om å tjene ham…

…Evangeliets første prinsipp er tro på Herren Jesus Kristus, og selvfølgelig kan vi ikke ha tro på Herren Jesus Kristus uten å ha tro på hans Far. Og hvis vi har tro på Gud Faderen og Sønnen og blir veiledet, slik vi burde bli, av Den hellige ånd, vil vi ha tro på Herrens tjenere som han har talt gjennom.¹⁰

Tro betyr handling.

“Tro er årsaken som fører til all handling.” [Lectures on Faith, forelesning 1.] Hvis du stopper opp og tenker over dette et øyeblikk, tror jeg du vil være enig i at det er helt sant både i timelige ting, så vel som i åndelige ting. Det gjelder oss i våre egne handlinger, så vel som Guds handlinger…

“Tro uten gjerninger er død” [Jakobs brev 2:26] – med andre ord finnes den ikke. Jeg tror Jakobs mening helt klart er: “Vis meg din tro uten gjerninger, og ingenting vil komme av den, men jeg vil vise deg min tro med mine gjerninger, og noe vil skje.” [Se Jakobs brev 2:18.] Tro betyr handling… Tro er derfor sterkere enn overbevisning…

Tro er en gave fra Gud. Alle gode ting er en gave fra Gud. Det er en læresetning i Skriftene som finnes i kapittel 11 i Hebreerbrevet – et kapittel som er en veldig fin avhandling om tro – [og] i åpenbaringene som Herren har gitt oss i Lære og pakter, og i andre skrifter. Tro kan ikke oppnås ved passivitet eller likegyldighet eller passiv overbevisning. Bare ønsket om å utvikle tro vil ikke bringe noe mer tro, enn et ønske om å være dyktig i musikk eller maling vil bringe kompetanse i disse tingene uten intelligent handling. Det er der våre problemer oppstår. Vi får et vitnesbyrd om evangeliet, vi tror på Joseph Smith, vi tror på Jesus Kristus, vi tror på prinsippene i evangeliet, men hvor hardt vi jobber med dem?

…Hvis vi ønsker å ha en levende, varig tro, må vi være aktive i utførelsen av enhver plikt som medlemmer av denne kirken…

Tenk om vi hadde tro som den Nephi viste! Les i det 17. kapittel i 1 Nephi hvor hans brødre satte seg opp mot ham og gjorde narr av ham fordi han skulle bygge et skip, og sa:

“Vår bror er en dåre, for han tror han kan bygge et skip, ja, han tror også at han kan krysse disse store vann.” [1 Nephi 17:17.]

Nephi svarte dem:

“Hvis Gud hadde befalt meg å gjøre alle ting, kunne jeg gjøre det. Om han befalte meg å si til dette vann: Bli til jord, da skulle det bli til jord, og hvis jeg sa det, da ville det skje.” [1 Nephi 17:50.]

Slik var hans tro.¹¹

Vi vandrer ikke nå i beskuelse, slik vi gjorde før vi kom inn i denne verden, men Herren forventer at vi skal vandre i tro [se 2 Korinterbrev 5:7], og hvis vi vandrer i tro, skal vi få de rettferdiges belønning, hvis vi overholder de bud som er gitt for vår frelse.¹²

Med mindre et menneske vil følge læren og vandre i tro, akseptere sannheten og overholde budene slik de er gitt oss, vil det være umulig for ham å få evig liv, uansett hvor mye han måtte bekjenne med sin munn at Jesus er Kristus, eller tror at hans Fader sendte ham til verden for menneskenes forløsning. Så Jakob har rett når han sier at djevlene “tror det – og skjelver”, men de omvender seg ikke [se Jakobs brev 2:19].¹³

Omvendelse er evangeliets andre prinsipp og er avgjørende for vår frelse og opphøyelse.

Omvendelse er det andre grunnleggende prinsipp i evangeliet og en følge av tro.¹⁴

Det vi trenger i Kirken, så vel som utenfor, er omvendelse. Vi trenger mer tro og en sterkere beslutning om å tjene Herren.¹⁵

Er det sant at noen blant oss har en forestilling om at det ikke spiller noen rolle at vi synder så lenge det ikke er en alvorlig synd, en dødelig synd, at vi likevel vil bli frelst i Guds rike? Nephi så vår tid. Han sa at folk ville si dette [se 2 Nephi 28:7-9]. Men jeg sier dere at vi kan ikke vende oss bort fra veien til sannhet og rettferdighet og beholde Herrens ånds veiledning.¹⁶

Det er ingen plass i Sion for den forsettlige synder. Det er plass for den angrende synder, for mannen som vender seg bort fra synd og søker etter evig liv og evangeliets lys. Vi skulle ikke se på synd og på noen som helst måte samtykke i den, noe mer enn Herren kan gjøre det, men vandre rettskaffent og fullkomment for Herrens åsyn.¹⁷

Menneskene kan kun bli frelst og opphøyet i Guds rike gjennom rettferdighet, og derfor må vi omvende oss fra våre synder og vandre i lyset likesom Kristus er i lyset [se 1 Johannes 1:7], slik at hans blod kan rense oss fra all synd, og slik at vi kan ha samfunn med Herren og motta av hans herlighet og opphøyelse.¹⁸

Vi trenger omvendelse, og vi trenger å bli bedt om å omvende oss.¹⁹

I omvendelsens prinsipp er vår himmelske Fader og Jesu Kristi barmhjertighet tilkjennegitt.

Omvendelse er et av de mest betryggende og strålende prinsipper i evangeliet. I dette prinsippet er vår himmelske Fader og hans enbårne Sønn, Jesu Kristi barmhjertighet tilkjennegitt kanskje sterkere enn i noe annet prinsipp. Hvor fryktelig det ville være hvis det ikke fantes tilgivelse for synd og ingen midler for syndsforlatelse for dem som er ydmykt angrende! Vi kan bare delvis forestille oss den forferdelse som ville komme over oss om vi måtte utholde straffen for våre overtredelser for evig og alltid uten håp om lindring. Hvordan kan denne lindring oppnås? Av hvem kan den oppnås?

Herren har sagt:

“For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.

For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.” [Johannes 3:16-17; se også vers 18-21.]

Dersom Faderen ikke hadde sendt Jesus Kristus til verden, da kunne det ikke ha vært noen syndsforlatelse og det kunne ikke ha vært noen lindring for synd gjennom omvendelse.²⁰

“Omvendelse er et av de mest betryggende og strålende prinsipper i evangeliet.”

Hvis vi virkelig forsto og kunne føle, om så bare i liten grad, Jesu Kristi kjærlighet, velvilje og villighet til å lide for våre synder, ville vi være villige til å omvende oss fra alle våre overtredelser og tjene ham.²¹

Omvendelse innebærer oppriktig sorg for synd og at man vender seg fullstendig bort fra synden.

Skriftene sier:

“Du skal gi Herren din Gud et offer i rettferdighet, ja, et sønderknust hjerte og en angrende ånd.” [L&p 59:8.]

Det betyr omvendelse.

…Omvendelse, i henhold til definisjonen i ordboken, er oppriktig sorg for synd med selvfordømmelse og fullstendig å vende seg bort fra synden… Det kan ikke være noen sann omvendelse uten sorg og et ønske om å bli befridd fra synd.

Anger er tilkjennegivelse av en knust eller ydmyket ånd på grunn av synd og en oppriktig følelse av syndens usselhet og bevissthet om Guds barmhjertighet og nåde som gis til den angrende synder… Derfor sier Herren, som jeg allerede har sitert, at vi skulle gi et offer “i rettferdighet, ja, et sønderknust hjerte og en angrende ånd”…

Omvendelse er en gave fra Gud… Det er ikke så lett for noen mennesker å omvende seg, men omvendelsens og troens gave vil bli gitt til alle mennesker som vil søke den.²²

Jeg har lært av egen erfaring at når man ønsker å forandre seg, virkelig ønsker å forandre seg, kan man klare det. Vår samvittighet og Skriftene forteller oss hva vi skulle leve etter – og de forteller oss hvilke vaner vi bør endre for vår evige velferd og fremgang.²³

Tiden til å omvende seg er nå.

Gud kommer ikke til å frelse enhver mann og kvinne i det celestiale rike. Hvis du ønsker å komme dit, og du har svakheter, hvis du begår synder, hvis du bryter Herrens bud og du vet det, er den beste tiden akkurat nå til å omvende deg og forandre deg, og tro ikke at det er en så liten ting at Herren vil tilgi deg, bare noen få slag, bare litt straff, og vi vil bli tilgitt, for du kan oppleve å bli kastet ut hvis du insisterer og fortsetter på en slik kurs.²⁴

Sommel med hensyn til evangeliets prinsipper frarøver oss det evige liv, som er liv i Faderens og Sønnens nærhet. Det er mange blant oss, også medlemmer av Kirken, som føler at det ikke haster med å overholde evangeliets prinsipper og holde budene…

Ikke la oss glemme [Amuleks] ord: “For se, dette liv er den tid menneskene har til å forberede seg til å møte Gud. Ja, se, denne livsdag er dagen menneskene har til å utføre sitt arbeide.

Og nå, som jeg sa til dere før, siden dere har hatt så mange vitnesbyrd, ber jeg dere innstendig om ikke å utsette deres omvendelsesdag inntil enden, for etter denne livsdag, som er gitt oss til forberedelse for evigheten, se, hvis vi ikke benytter vår tid mens vi er i dette liv, da kommer nattens mørke, da intet arbeide kan utføres.

Dere kan ikke si når dere har nådd dette fryktelige tidspunkt: Jeg vil omvende meg, jeg vil vende tilbake til min Gud. Nei, dere kan ikke si dette, for den samme ånd som er i besittelse av deres legeme når dere forlater dette liv, den samme ånd vil ha makt til å besitte deres legeme i den evige verden.” [Alma 34:32-34.]²⁵

Vi skylder det til verden å heve en advarselsrøst.

Herren vil at menneskene skal være lykkelige – det er hans hensikt – men menneskene nekter å være lykkelige og gjør seg ulykkelige fordi de tror at deres veier er bedre enn Guds veier, og på grunn av egoismen, grådigheten og ondskapen i deres hjerter, og det er problemet med oss i dag.²⁶

Av det vi ser når vi reiser fra ett sted til et annet og av det vi leser i den offentlige pressen, er vi av nødvendighet tvunget til den konklusjon at omvendelse fra synd er ekstremt viktig i hele verden i dag.²⁷

Tro ikke at vi har nådd en tilstand hvor ting ikke kan bli verre. Uten omvendelse vil de bli verre. Derfor roper jeg omvendelse til dette folk, til de siste-dagers-hellige… og til jordens nasjoner overalt.²⁸

Vi skylder verden å heve en advarselsrøst, og spesielt når det gjelder Kirkens medlemmer [se L&p 88:81].²⁹

Det er vår plikt å passe på hverandre, å beskytte hverandre, å advare hverandre mot farer, å lære hverandre prinsippene i rikets evangelium og å stå sammen med en felles front mot verdens synd.³⁰

Jeg vet ikke om noe som er viktigere eller mer nødvendig på dette tidspunkt enn å rope omvendelse, også blant de siste-dagers-hellige, og jeg kaller på dem, så vel som på dem som ikke er medlem av Kirken, til å gi akt på disse ordene fra vår Forløser. Han uttalte definitivt at intet urent kan komme inn i hans nærhet. Bare de som viser seg trofaste og har vasket sine klær i blodet gjennom sin tro og omvendelse – ingen andre skal finne Guds rike.³¹

“Se, alle nasjoner, slekter, tungemål og folk skal bo trygt hos Israels Hellige, hvis de vil omvende seg.” [1 Nephi 22:28.] Og jeg ber om at de vil omvende seg. Jeg vil at de skal bo trygt. Jeg vil ha dem til å tro på Israels Hellige, som kom til verden og sonet for våre synder, for alle menneskers synder, som ga oss forløsning fra døden, som har lovet oss frelse og tilgivelse for våre synder på betingelse av vår omvendelse.

Som jeg skulle ønske alle mennesker ville tro på ham, ville tilbe ham og hans Far, og ville tjene Herren vår Gud i Sønnens navn. Da ville vi få fred, da ville rettferdigheten seire, da kunne Herren opprette sitt rike på jorden.³²

Jeg trygler verden om å omvende seg og tro på sannheten, om å la Kristi lys skinne i sitt liv, om å beholde alle de gode og sanne prinsipper de har og legge til disse ytterligere lys og kunnskap som har kommet ved åpenbaring i vår tid. Jeg bønnfaller dem om å slutte seg til Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige og høste evangeliets velsignelser.

Jeg ber innstendig Kirkens medlemmer om å gjøre rettferdige gjerninger, om å holde budene, om å søke Ånden, om å elske Herren, om å sette først i livet det som hører Guds rike til, og derved utarbeide sin frelse med frykt og beven for Herren [se Filipperne 2:12].³³

Forslag til studium og undervisning

Spørsmål

Repeter president Smiths bemerkninger i “Fra Joseph Fielding Smiths liv” om hvorfor han ønsket å “heve advarselsrøsten”. Hvordan er kallet til omvendelse et uttrykk for kjærlighet?
Hva betyr det for deg å konsentrere din tro om vår himmelske Fader og Jesus Kristus? (Se del 1.)
Hvorfor fører sann tro alltid til handling? (Du finner noen eksempler i kapittel 2.) På hvilke måter kan vi vise vår tro ved våre handlinger?
Hvordan er omvendelse en “følge av tro”? (Se del 3.)
Reflekter stille over en gang da du omvendte deg og følte vår himmelske Faders og Jesu Kristi kjærlighet og barmhjertighet (se del 4). Hva kan du fortelle om din takknemlighet for Frelserens forsoning?
Hvorfor er omvendelse umulig “uten sorg og et ønske om å bli befridd fra synd”? (Se del 5.) Hvordan kan de to siste avsnittene i del 5 gi håp til en som føler sorg på grunn av synd?
På hvilke måter er sommel “det evige livs tyv”? (Se del 6.) Hvilke farer er forbundet med å utsette vår omvendelse?
Når du gjennomgår del 7, bør du overveie hva det betyr å “heve en advarsels røst”. Hvordan kan vi være vennlige og kjærlige i vår innsats for å advare andre?

Aktuelle skriftsteder

Hebreerne 11:1-6; Mosiah 4:1-3; Alma 34:17; Ether 12:4; Moroni 7:33-34; L&p 18:10-16; 4. trosartikkel

Hjelp til undervisningen

“[Eleven må] settes i virksomhet. Når en lærer får hele oppmerksomheten, blir stjernen i showet, står for all snakkingen og ellers overtar all aktiviteten, er det nesten sikkert at han forstyrrer læringen til klassen” (Asahel D. Woodruff, Teaching the Gospel [1962], 37; i Virginia H. Pearce, “Et vanlig klasserom – et mektig sted for stabil og fortsatt vekst,” Lys over Norge, jan. 1997, 11).