Kapittel 16

Oppdra barn i lys og sannhet

“Den første plikt knyttet til opplæring av barn i Kirken tilhører hjemmet.”

Fra Joseph Fielding Smiths liv

President Joseph Fielding Smith beskrev sin far, president Joseph F. Smith, som “en jeg har hatt større tillit til enn noen annen jeg har kjent i denne verden”.¹ Han husket at faren ofte samlet familien og “underviste sine barn i evangeliets prinsipper. Alle og enhver frydet seg i hans nærvær og var takknemlig for de råd og den undervisning han ga dem… De har aldri glemt hva de ble lært, og inntrykkene har vært med dem og vil sannsynligvis være det for alltid.”² Han sa også: “Min far var den mest ømhjertede mannen jeg har kjent… Blant mine kjæreste minner er de timer jeg har sittet ved hans side og drøftet prinsipper i evangeliet og blitt belært slik bare han kunne gjøre det. På denne måten ble grunnlaget for min egen kunnskap lagt i sannhet, slik at også jeg kan si jeg vet at min Forløser lever, og at Joseph Smith er, var og alltid kommer til å være en profet for den levende Gud.”³

Joseph Fielding Smith snakket også kjærlig om sin mor, Julina L. Smith, og hennes undervisning. Han sa: “Jeg ble lært ved min mors kne å elske profeten Joseph Smith og å elske min Forløser… Jeg er takknemlig for den opplæringen jeg fikk, og jeg prøvde å følge rådene som ble gitt meg av min far. Men jeg må ikke gi ham all æren. Jeg tror en god del av den, en veldig stor del av den, bør gå til min mor, hvis kne jeg satt ved som lite barn og lyttet til hennes historier om pionerene… Hun pleide å undervise meg og gi meg, da jeg var gammel nok til å lese, ting som jeg kunne forstå. Hun lærte meg å be [og] til å være sann og trofast mot mine pakter og forpliktelser, til å utføre mine plikter som diakon og som lærer… og senere som prest… Jeg hadde en mor som sørget for at jeg leste, og jeg elsket å lese.”⁴

Da Joseph Fielding Smith ble far, fulgte han sine foreldres eksempel. Hans datter Amelia sa:

“Far var den perfekte elev og lærer, en som ikke bare underviste oss fra sitt store forråd av kunnskap, men oppfordret oss til å lære på egen hånd…

Med sine barn fulgte han rådet i L&p 93:40: ‘Men jeg har befalt dere å oppdra deres barn i lys og sannhet.’

Han underviste oss ved frokostbordet når han fortalte oss historier fra Skriftene, og han hadde evnen til å få hver eneste av dem til å høres ny og spennende ut, selv om vi hadde hørt den mange ganger før. Spenningen jeg følte da jeg lurte på om Faraos soldater ville finne gullbegeret i Benjamins kornsekk, er følbar den dag i dag. Vi lærte om da Joseph Smith fant gullplatene og om Faderens og Sønnens besøk. Hvis far hadde tid til å gå til skolen sammen med oss, fortsatte historiene. Vi gikk forbi [Salt Lake] tempel på vei til skolen, og han fortalte oss om engelen Moroni. Vi lærte at templet var et veldig spesielt sted, at man måtte være et godt menneske for å komme dit, og at når man gifter seg der, er det for evig. Han underviste oss ved det han ba om i våre familiebønner når vi knelte ved våre stoler før frokost og igjen ved middagstid…

I dag er ikke bare hans undervisning med på å løfte og oppholde hans etterkommere, men også utallige trofaste medlemmer av Kirken. For et privilegium og en velsignelse det har vært å være hans datter.”⁵

President Joseph Fielding Smith og hans oldebarn Shanna McConkie

Joseph Fielding Smiths læresetninger

For å kunne motstå motstanderens innflytelse, må foreldre oppdra sine barn i lys og sannhet.

Betydningen av familiesamhold – kjærlighet og omtanke for hverandre i familien – kan ikke understrekes nok. Åndelig solidaritet i familieforhold er den sikre grunnvoll som Kirken og samfunnet i seg selv vil blomstre på. Dette faktum er godt kjent og forstått av motstanderen, og som aldri før, bruker han enhver list, innflytelse og makt som han rår over, til å undergrave og ødelegge denne evige institusjonen. Bare Jesu Kristi evangelium, når det anvendes i familieforhold, vil forpurre denne djevelske ødeleggelseskraft.⁶

Det er mange store og reelle farer å regne med, og de som angår oss mer enn alle andre til sammen, har med våre barn å gjøre. Den eneste virkelige beskyttelse, eller det eneste tilstrekkelige forsvar, kan gis av hjemmet og dets innflytelse.⁷

Våre barn må læres opp til å skjelne mellom godt og ondt, ellers vil de på mange måter ikke være i stand til å forstå hvorfor de ikke har lov til å hengi seg til samme praksis som deres medmennesker. Med mindre de er undervist i Kirkens læresetninger, vil de kanskje ikke forstå hvorfor det gjør noe å gå på konsert, på teater, på kino, på fotballkamp eller noe av det slaget på søndag, når deres lekekamerater, uten begrensninger og med oppmuntring, nyter disse tingene som Herren har forbudt på sin hellige dag. Foreldrene har ansvar for riktig undervisning av sine barn, [og] Herren vil fordømme foreldrene dersom deres barn vokser opp utenfor innflytelsen av prinsippene i vår Herre Jesu Kristi evangelium.⁸

Herren har befalt oss, alle og enhver, å oppdra våre barn i lys og sannhet. Der hvor denne ånd finnes, vil disharmoni, ulydighet og forsømmelse av hellige plikter ikke kunne vinne frem.⁹

Foreldre er først og fremst ansvarlige for å undervise sine barn.

Faderen har aldri gitt fra seg sitt krav på barn som fødes inn i denne verden. De er fortsatt hans barn. Han har satt dem i jordiske foreldres omsorg med formaningen om at de skal oppdras i lys og sannhet. Hovedansvaret, og dette er grunnleggende, påhviler foreldrene for å undervise sine barn i lys og sannhet.¹⁰

Den første plikt knyttet til opplæring av barn i Kirken, tilhører hjemmet. Det er foreldrenes ansvar å oppdra sine barn i lys og sannhet, og Herren har erklært at i den grad de unnlater å gjøre det, vil de måtte stå for domstolen og svare for det.¹¹

Herren sa i en åpenbaring til Kirken i 1831:

“Og videre, i den grad foreldre i Sion eller i noen av hennes organiserte staver har barn, og de ikke lærer dem å forstå læren om omvendelse, tro på Kristus den levende Guds Sønn og om dåp og Den Hellige Ånds gave ved håndspåleggelse når de er åtte år gamle, skal synden være på foreldrenes hoder.

For dette skal være en lov for Sions innbyggere og for alle hennes organiserte staver.” [L&p 68:25-26.]

…Herren krever dette av oss.¹²

Foreldre vil være ansvarlig for sine barns handlinger hvis de ikke har undervist sine barn ved eksempel og ved forskrift.

Hvis foreldrene har gjort alt i sin makt for å undervise sine barn riktig ved eksempel og forskrift, og barna så kommer på avveier, vil ikke foreldrene bli holdt ansvarlig, og synden vil være barnas.¹³

Kirken hjelper foreldre i deres innsats for å undervise sine barn.

Hovedansvaret for å gjøre [de] ting som fører til frelse, påhviler hver enkelt. Vi har alle blitt plassert på jorden for å gjennomgå jordelivets prøvelser. Vi er her for å se om vi vil holde budene og overvinne verden, og vi må gjøre alt vi kan på egen hånd.

Det neste ansvaret for vår frelse påhviler våre familier. Foreldre er satt til å være lys og veiledere for sine barn, og er befalt å oppdra dem i lys og sannhet, lære dem evangeliet og sette gode eksempler. Barn er forventet å adlyde sine foreldre, og å ære og respektere dem.

Kirken og dens organisasjoner utgjør i realiteten en tjenesteorganisasjon for å hjelpe familien og den enkelte.¹⁴

Jeg appellerer til dere, mine kjære brødre og søstre, ektemenn og hustruer, fedre og mødre, om å benytte dere av alle muligheter Kirken gir til å få barna undervist i de ulike organisasjonene som er gitt dem ved åpenbaringer fra Herren: Primær, Søndagsskolen, de gjensidige utdannelsesforeninger [Unge menn og Unge kvinner] og quorumene i det lavere prestedømme under ledelse av våre biskopsråd…

…Vi har over hele Kirken, der hvor det er mulig for oss å få denne muligheten, seminar og institutter… Brødre og søstre, send barna til disse seminarene. De som studerer ved universiteter, vil være gamle nok, hvis de har riktig opplæring fra sin ungdom, til å delta på Kirkens institutter.¹⁵

Foreldre skulle gjøre alt de kan for å hjelpe sine barn å forstå og etterleve Jesu Kristi evangelium.

Individuelle, personlige vitnesbyrd er og vil alltid være Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Helliges styrke. Et vitnesbyrd er lettest å pleie i en familie… Å oppnå og opprettholde et vitnesbyrd skulle være et familieprosjekt. Overse ikke noe som vil bidra til å styrke vitnesbyrdet til et medlem av din familie.¹⁶

Vi må skjerme [barna] fra verdens synder og onder i den grad vi kan, slik at de ikke vil bli ledet bort fra sannhetens og rettferdighetens stier.¹⁷

Hjelp barna på alle måter du kan, å vokse opp med kunnskap om Jesu Kristi evangelium. Lær dem å be. Lære dem å holde Visdomsordet, å vandre trofast og ydmykt for Herren, slik at når de vokser opp til menn og kvinner, kan takke dere for det dere har gjort for dem og se tilbake på sitt liv med takknemlig hjerte og med kjærlighet til sine foreldre for måten disse foreldrene ga dem omsorg og underviste dem i Jesu Kristi evangelium.¹⁸

Vær et godt eksempel

Vi ber foreldrene være et eksempel på rettferdighet i sitt eget liv, samle sine barn rundt seg og undervise dem i evangeliet, under hjemmeaften og ved andre anledninger.¹⁹

Foreldre må prøve å være, eller i det minste gjøre sitt beste for å være, det de ønsker at barna skal være. Det er umulig for dere å være et eksempel på noe dere ikke er.²⁰

Dere må undervise både ved eksempel og ved forskrift. Dere må knele med barna i bønn. Dere må undervise dem, i all ydmykhet, om vår Frelser Jesu Kristi misjon. Dere må vise dem veien, og faren som viser sønnen veien, vil ikke si til ham: “Gå på Søndagsskolen, eller gå på GUF, eller gå på prestedømsmøtet,” men han vil si: “Kom og bli med meg.” Han vil undervise ved eksempel.²¹

Begynn å undervise barna når de er små

Ingen kan begynne for tidlig å tjene Herren… Unge mennesker følger sine foreldres undervisning. Barnet som blir undervist i rettferdighet fra fødselen av, vil mest sannsynlig alltid følge rettferdighet. Gode vaner er lette å danne og lette å følge.²²

Det skulle være bønn og tro og kjærlighet og lydighet mot Gud i hjemmet. Foreldre har plikt til å lære sine barn de frelsende prinsipper i Jesu Kristi evangelium slik at de vet hvorfor de trenger å bli døpt, og de kan få et ønske i sitt hjerte om å fortsette å holde Guds bud etter dåpen, slik at de kan komme tilbake til hans nærhet. Ønsker dere, min gode brødre og søstre, å ha deres familier, deres barn? Ønsker dere å være beseglet til deres fedre og deres mødre før dere? Ønsker dere ha denne familieenheten fullkommen når dere, hvis dere får lov, skal tre inn i Guds celestiale rike? I så fall må dere begynne å undervise ved vuggen.²³

Lær barna å be

Hva er et hjem uten bønnens ånd? Det er ikke et siste-dagers-hellig hjem. Vi skulle be. Vi burde ikke la det gå en eneste morgen uten å takke Herren på våre knær i familiekretsen, takke ham for hans velsignelser og be om hans veiledning. Vi skulle ikke la kvelden gå, ikke legge oss før vi har samlet medlemmene av denne familien igjen og takket Herren for hans beskyttelse og bedt om hans veiledning hver eneste dag.²⁴

Jeg håper at dere lærer barna i deres hjem å be. Jeg håper at dere har familiebønn, morgen og kveld, at deres barn blir lært ved eksempel og ved forskrift å holde budene som er så dyrebare og så hellige og betyr så mye for vår frelse i Guds rike.²⁵

Gjør barna kjent med Skriftene

Det finnes ikke et eneste hjem i noen del av verden hvor Bibelen ikke skulle finnes. Det finnes ikke et hjem hvor Mormons bok ikke skulle finnes. Jeg snakker om siste-dagers-hellige hjem. Det finnes ikke et hjem der Lære og pakter og Den kostelige perle ikke skulle finnes. Ikke ha dem i hyllene eller i skapet, men åpnet der de lett kan nås, slik at familiens medlemmer kan få tilgang til dem og sette seg ned og lese og studere evangeliets prinsipper på egen hånd.²⁶

Ha familiens hjemmeaften

Barn som vokser opp i hjem der de har deltatt i familiens hjemmeaften, hvor kjærlighet og samhold finnes i overflod, bygger et solid grunnlag for en god samfunnsånd og for aktiv deltagelse i Kirken. Det finnes ingen større arv som foreldre kan overlate til sine barn, enn minnet om og velsignelsen av et lykkelig, enhetlig og kjærlig hjem.

Godt planlagte hjemmeaftener kan være en kilde til langvarig glede og innflytelse. Disse kveldene er en tid for gruppeaktivitet, for å organisere, gi uttrykk for kjærlighet, bære vitnesbyrd, lære om evangeliets prinsipper, for familiemoro og avkobling, og fremfor alt familieenhet og -samhold.

Fedre og mødre som trofast holder familiens hjemmeaften og som bygger samhold i familien på alle mulige måter, oppfyller med ære den største av alle oppgaver – barneoppdragelse.²⁷

Fedre kan ikke utføre større lederskap i Guds rike enn å lede sine familier i å holde familiens hjemmeaften. Når slike opplevelser er en del av livet i hjemmet, bygger det seg opp et samhold og en respekt i familien som påvirker hver og en til økt rettferdighet og lykke.²⁸

Foreldre som ignorerer den hjelp de kan få av dette fantastiske programmet [familiens hjemmeaften], setter sine barns fremtid på spill.²⁹

Undervis om dyd, kyskhet og moral

Dere skulle lære barna dyd og kyskhet, og de skulle bli undervist fra sin tidlige barndom av. Og de skulle gjøres oppmerksomme på fallgruvene og farene som er så utbredt i hele verden.³⁰

Vi er svært opptatt av alle unges åndelige og moralske ve og vel. Moral, kyskhet, dyd, frihet fra synd – alt dette er og må være grunnleggende for vår livsførsel hvis vi fullt ut skal kunne realisere livets hensikt.

Vi ber fedre og mødre inntrengende om at de i ord og handling underviser om personlig renhet og at de veileder sine barn i alle slike ting…

Vi har tillit til den unge og oppvoksende generasjon i Kirken og ber dem innstendig om ikke å følge verdens moter og vaner, om ikke å ta del i en opprørsk ånd, om ikke å forlate sannhetens og dydens vei. Vi tror på deres fundamentale godhet og forventer at de skal bli rettferdighetens pilarer og videreføre Kirkens arbeid med økende tro og effektivitet.³¹

Forbered barna til å være vitner om sannheten og å reise på misjon

Våre unge er blant de mest velsignede og begunstigede av vår Faders barn. De er himmelens adelsstand, en utvalgt generasjon som har en guddommelig fremtid. Deres ånder har blitt holdt tilbake for å komme frem i denne tid da evangeliet finnes på jorden, og Herren trenger tapre tjenere til å utføre sitt store verk i de siste dager.³²

Vi må forberede [barn] til å være levende vitner om sannheten og guddommeligheten av dette store siste-dagers verk, og spesielt når det gjelder våre sønner, se til at de er verdige og kvalifiserte til å reise på misjon for å forkynne evangeliet for vår Faders andre barn.³³

Hjelp barna å forberede seg til å stifte sin egen evige familie

Lærer dere opp [barna] slik at de, når de er gift, vil ønske å dra til Herrens hus? Underviser dere dem slik at de vil ønske å motta den store begavelse som Herren har i vente for dem? Har dere innprentet i dem at de kan bli beseglet som ektemenn og hustruer, og motta enhver gave og alle velsignelser som angår det celestiale rike?³⁴

Vi må… veilede og lede [barna] slik at de vil velge riktige ledsagere og gifte seg i Herrens hus, og dermed bli arvinger til alle de store velsignelser som vi har snakket om.³⁵

La oss prøve ydmykt å holde våre familier intakt, å holde dem under Herrens ånds innflytelse, opplært i evangeliets prinsipper så de kan vokse opp i rettferdighet og sannhet… [Barn] er gitt oss slik at vi kan lære dem det evige livs veier så de kan komme tilbake i Guds, sin Fars nærhet.³⁶

Forslag til studium og undervisning

Spørsmål

Legg merke til eksemplene på foreldre som viser kjærlighet til sine barn, i “Fra Joseph Fielding Smiths liv”. Tenk over hvordan du kan følge disse eksemplene, uavhengig av ditt ansvar i familien. Hvordan kan foreldre organisere seg slik at de kan tilbringe mer tid med sine barn?
President Smith nevnte åndelige farer som fantes på hans tid (se del 1). Hvilke andre farer finnes i dag? Hvordan kan foreldre og besteforeldre hjelpe barn å motstå disse innflytelsene?
Overvei den tillit vår himmelske Fader viser foreldre når han lar dem ta vare på sine barn (se del 2). Hvilken veiledning og hjelp tilbyr han?
På hvilke måter er Kirken “en tjenesteorganisasjon for å hjelpe familien og den enkelte”? (Se del 3.) Hvordan har Kirkens organisasjoner hjulpet deg og din familie? Hva kan vi gjøre for å hjelpe barn og ungdom å delta fullt ut?
Del 4 nevner flere måter å hjelpe barn og ungdom å etterleve evangeliet på. Når du gjennomgår rådene, kan du overveie følgende spørsmål: Kan du nevne noe av det du og din familie gjør godt? På hvilke måter kan dere bli bedre? Hva kan du gjøre for å hjelpe de unge i Kirken å styrke sitt vitnesbyrd?

Aktuelle skriftsteder

5 Mosebok 6:1-7; Salmene 132:12; Mosiah 1:4; 4:14-15; L&p 68:25-28; 93:36-40; se også “Familien – En erklæring til verden”

Hjelp til undervisningen

“Pass på at du ikke avslutter en god diskusjon for snart for å fremlegge alt det materialet du har forberedt. Selv om det er viktig å dekke leksjonsmaterialet, er det viktigere å hjelpe elevene å føle Åndens innflytelse, finne løsninger på deres spørsmål, øke deres kunnskap om evangeliet og forsterke deres beslutning om å holde budene.” Det er imidlertid også “viktig å avslutte diskusjoner på riktig tidspunkt. Mye av ånden i en oppløftende diskusjon går tapt når den varer for lenge… Hold rede på tiden. Vit når leksjonen skal avsluttes. Gi deg selv tid nok til å oppsummere det som har blitt sagt, og til å bære ditt vitnesbyrd” (Undervisning, intet større kall [1999], 64, 65).