Kapittel 17

Beseglingskraften og templets velsignelser

“Elijah kom for å gjengi til jorden… fylden av prestedømmets kraft. Dette prestedømmet har nøklene til å binde og besegle på jorden og i himmelen alle ordinanser og prinsipper knyttet til menneskets frelse.”

Fra Joseph Fielding Smiths liv

I 1902 reiste Joseph Fielding Smith til delstaten Massachusetts, hvor han var i stand til å finne informasjon om sine forfedre i familien Smith. Mens han var der, møtte han en slektsforsker som het Sidney Perley. Perley fortalte ham: “Det er min ambisjon, hvis jeg kan klare det, å finne opptegnelsene om hver enkelt som kom til Essex County før år 1700.”

President Smith fortalte senere: “Jeg sa: ‘Det er litt av et arbeid du har satt deg fore, ikke sant?’ Han svarte: ‘Jo, og jeg er redd jeg aldri vil bli ferdig.’ Da sa jeg til ham: ‘Hvorfor gjør du dette?’ Han tenkte seg om et øyeblikk og så heller rådvill ut, før han svarte: ‘Jeg vet ikke hvorfor, men jeg begynte, og jeg kan ikke stoppe.’ Jeg sa: ‘Jeg kunne fortalt deg hvorfor du gjør dette og hvorfor du ikke kan stoppe, men hvis jeg gjorde det, ville du ikke tro meg, og du ville le av meg.’

‘Å,’ sa han, ‘jeg vet nå ikke helt. Hvis du kan fortelle meg det, er jeg sikker på jeg vil være interessert.’ Da fortalte jeg ham om profetien om Elijah og oppfyllelsen av dette løftet til profeten Joseph Smith og Oliver Cowdery 3. april 1836 i Kirtland tempel, og hvordan denne granskningens ånd hadde grepet tak i mange mennesker, og de hadde vendt sine hjerter til å søke etter de døde som oppfyllelse av dette store løftet som skulle komme før det annet komme, slik at jorden ikke skulle bli slått med en forbannelse. Nå var barna i ferd med å vende sine hjerter til sine fedre, og vi gjorde ordinansarbeid for de døde for at de kunne finne forløsning og få det privilegium å komme inn i Guds rike, selv om de var døde.

Da jeg hadde snakket ferdig, lo han og sa: ‘Det er en veldig fin historie, men jeg tror ikke på den.’ Likevel innrømmet han at det var noe som drev ham til å fortsette med denne forskningen, og han kunne ikke stoppe. Jeg har møtt svært mange andre som også har begynt og ikke kunnet stoppe, menn og kvinner som ikke er medlemmer av Kirken. Dermed har vi i dag tusenvis av menn og kvinner som søker etter de dødes opptegnelser. De vet ikke hvorfor, men det er for at vi kan få tak i disse samlede opptegnelsene og gå inn i våre templer og utføre arbeidet for våre døde.”¹

President Smith sa at slektshistorie handler om mer enn å finne navn, datoer og steder og samle historier. Det handler om å sørge for tempelordinanser som forener familier for evigheten, besegler trofaste mennesker i alle generasjoner som medlemmer av Guds familie. “Foreldre må bli beseglet til hverandre, og barn til foreldre, for å kunne motta det celestiale rikes velsignelser,” sa han. Derfor er vår frelse og utvikling avhengig av våre verdige dødes frelse, som vi må bli forenet i familiebånd med. Dette kan bare oppnås i våre templer.”² Før han holdt innvielsesbønnen for Ogden Utah tempel, sa han: “La meg minne om at når vi innvier et hus til Herren, vier vi egentlig oss selv til Herrens tjeneste, med en pakt om at vi skal bruke huset på den måten han ønsker at det skal brukes.”³

Joseph Fielding Smiths læresetninger

Elijah gjenga myndigheten til å besegle, eller binde, på jorden og i himmelen.

Malaki, den siste av profetene i Det gamle testamente, avsluttet sine forutsigelser med disse ordene:

“Se, jeg sender dere Elias, profeten, før Herrens dag kommer, den store og forferdelige.

Og han skal vende fedrenes hjerte til barna og barnas hjerte til deres fedre, så jeg ikke skal komme og slå jorden med en forbannelse.” (Malaki 4:5-6.)

Det synes å være ytterst passende at den siste av de gamle profetene skulle avslutte sine ord med et løfte til fremtidige generasjoner, og i dette løftet forutsi at en tid ville komme da tidligere evangelieutdelinger ville bli forbundet med den senere tids evangelieutdelinger…

Vi har en mye klarere tolkning av Malakis ord gitt av den nephittiske profet Moroni, som viste seg for Joseph Smith den 21. september 1823. Slik siterte engelen dem:

“Se, jeg vil åpenbare prestedømmet for dere ved profeten Elijahs hånd før Herrens store og forferdelige dag kommer.

Og han skal plante i barnas hjerte de løfter som ble gitt fedrene, og barnas hjerte skal vendes til fedrene.

Var det ikke så, ville hele jorden bli lagt øde ved hans komme.” (L&p 2:1-3.)

Moroni informerte Joseph Smith om at denne forutsigelsen var i ferd med å bli oppfylt. Oppfyllelsen kom tolv år senere, 3. april 1836. På denne dagen viste Elijah seg for Joseph Smith og Oliver Cowdery i Kirtland tempel, og der overdro han til dem… myndigheten til å binde, eller besegle, på jorden og i himmelen. Nøklene til dette prestedømmet var i Elijahs besittelse, som Herren ga makt over elementene samt over mennesker, med myndighet til å besegle for tid og evighet på de rettferdige, alle ordinanser knyttet til frelsens fylde.⁴

Noen medlemmer av Kirken har vært forvirret og trodd at Elijah kom med nøklene til dåp for de døde eller til frelse for de døde. Elijahs nøkler var større enn som så. Det var beseglingsnøklene, og disse beseglingsnøklene angår de levende og omfavner de døde som er villige til å omvende seg.⁵

Elijah kom for å gjengi til jorden, ved å overdra til dødelige profeter som var behørig bemyndiget av Herren, fylden av prestedømmets kraft. Dette prestedømme har nøklene til å binde og besegle på jorden og i himmelen alle ordinanser og prinsipper knyttet til menneskets frelse, så de dermed kan være gyldige i Guds celestiale rike…

Det er i kraft av denne myndighet at ordinanser blir utført i templene for både levende og døde. Det er kraften som forener ektemenn og hustruer for evigheten når de inngår ekteskap i henhold til den evige plan. Det er den myndighet som gir foreldre krav på sine barn som deres foreldre i all evighet, og ikke bare for tid, noe som gjør familien evig i Guds rike.⁶

Beseglingsmyndighetens gjengivelse redder jorden fra å bli lagt fullstendig øde ved Jesu Kristi komme.

Hvis Elijah ikke hadde kommet, har vi grunn til å tro at alt arbeide i tidligere tider ville ha vært til liten nytte, for Herren sa at hele jorden, under slike omstendigheter, ville bli lagt øde ved hans komme. Derfor var hans misjon av enorm betydning for hele verden. Det er ikke spørsmål om dåp for de døde alene, men også om besegling av foreldre og barn til foreldre, slik at det kunne være en “komplett og perfekt forening av evangelieutdelinger, nøkler, myndighet og herlighet” fra begynnelsen og til enden [se L&p 128:18]. Hvis denne beseglingskraft ikke fantes på jorden, ville forvirring råde og uorden ville komme istedenfor orden på den dag da Herren skal komme, og naturligvis kan det ikke være slik, for alle ting er underlagt og styrt av fullkommen lov i Guds rike.⁷

Hvorfor ville jorden bli lagt øde? Rett og slett fordi at dersom det ikke var et sammenføyende ledd mellom fedrene og barna – som er arbeidet for de døde – da ville vi alle bli avvist, og hele Guds verk ville mislykkes og være fullstendig bortkastet. En slik tilstand vil naturligvis ikke finne sted.⁸

Gjengivelsen av denne [beseglings]myndighet er surdeigen som redder jorden fra å bli lagt øde ved Jesu Kristi komme. Når vi får denne sannheten fast og tydelig forankret i vårt sinn, er det lett å se at det bare ville oppstå forvirring og katastrofe dersom Kristus skulle komme og beseglingsmyndigheten ikke var her.⁹

For å forberede oss for frelse i dens fylde, må vi motta tempelordinanser gjennom beseglingsmyndigheten.

Herren [har] gitt oss privilegier og velsignelser og muligheten til å inngå pakter, motta ordinanser som angår vår frelse utover det som er forkynt i verden, utover prinsippene tro på Herren Jesus Kristus, omvendelse fra synd og dåp til syndenes forlatelse og håndspåleggelse for Den hellige ånds gave, og disse prinsippene og paktene mottas intet annet sted enn i Guds tempel.¹⁰

Tempelarbeid er så sammenvevd med frelsesplanen at det ene ikke kan eksistere uten det andre. Med andre ord kan det ikke være noen frelse der det ikke finnes tempelordinanser som bare finnes i templet.¹¹

Det finnes tusenvis av siste-dagers-hellige som… er villige til å gå på møter, villige til å betale sin tiende og utføre de vanlige oppgavene i Kirken, men de synes ikke å føle eller forstå viktigheten av å motta velsignelsene i Herrens tempel som vil bringe dem opphøyelse. Dette er merkelig. Folk synes å være tilfreds med bare å leve sitt liv uten å dra nytte av mulighetene som presenteres for dem, og uten å få disse nødvendige pakter som vil bringe dem tilbake til Guds nærhet som sønner og døtre.¹²

Hvis dere ønsker frelse i dens fylde, med andre ord opphøyelse i Guds rike… er dere nødt til å gå inn i Herrens tempel og motta disse hellige ordinanser som tilhører dette hus, som ikke kan mottas noe annet sted. Ingen mann vil motta evighetens fylde, eller opphøyelse, alene. Ingen kvinne vil motta denne velsignelsen alene, men mann og hustru, når de mottar beseglingskraften i Herrens hus, skal gå videre til opphøyelse, og skal fortsette og bli Herren lik. Dette er menneskenes bestemmelse. Det er dette Herren ønsker for sine barn.¹³

Merk: I kapittel 15 i denne boken kan du lese noen av president Smiths ord om håp og løfter til de trofaste som ikke er i stand til å motta alle ordinanser i templet i dette liv.

På grunn av beseglingsmyndigheten kan vi utføre frelsende ordinanser for dem som døde uten å ha mottatt dem.

Hvem er fedrene som omtales av Malaki, og hvem er barna? Fedrene er våre døde forfedre som døde uten anledning til å motta evangeliet, men som fikk løfte om at tiden ville komme da dette privilegiet ville bli gitt dem. Barna er de som nå lever, som forbereder slektshistoriske data og som utfører de stedfortredende ordinansene i templene.¹⁴

Alle medlemmer av familien kan delta i slektshistorisk arbeid.

Elijah kom med beseglingsnøklene, og myndigheten er gitt oss til å rekke ut en hjelpende hånd til de døde. Denne beseglingsmyndighet omfatter dem som er døde, som er villige til å omvende seg og motta evangeliet, som døde uten denne kunnskapen, akkurat som den omfatter dem som omvender seg mens de lever.¹⁵

Herren har bestemt at alle hans åndebarn, hver eneste sjel som har levd eller skal leve på jorden, skal få en rimelig og rettferdig mulighet til å tro på og adlyde lovene i hans evige evangelium. De som tar imot evangeliet og lever i harmoni med dets lover, inkludert dåp og celestialt ekteskap, skal få evig liv.

Det er innlysende at bare en liten del av menneskeheten så langt har hørt den åpenbarte sannhet ved røsten til en av Herrens sanne tjenere. I Herrens visdom og rettferdighet må alle gjøre det. Som Peter sa:

“Det er av denne grunn evangeliet forkynnes også for de døde, for at de vel skulle dømmes som mennesker i kjødet, men leve som Gud i ånden.” (1 Peter 4:6.)

De som ikke har mulighet til å høre budskapet om frelse i dette liv, men som ville ha godtatt det av hele sitt hjerte hvis en slik mulighet hadde kommet til dem – disse er de som vil akseptere det i åndeverdenen, disse er de som vi skal utføre ordinansene i templene for, og disse er de som på denne måten skal blir arvinger til frelse og evig liv sammen med oss.¹⁶

Å vende fedrenes hjerter til barna og barnas til fedrene, er kraften til frelse for de døde, ved hjelp av stedfortredende arbeid som barna kan utføre for sine fedre, er på alle måter rimelig og forenlig. Jeg har hørt det sagt mange ganger av dem som motsetter seg dette arbeidet, at det er umulig for en person å stå som stedfortreder for en annen. De som uttrykker seg på denne måten, overser det faktum at hele frelsesverket er et stedfortredende arbeid, med Jesus Kristus som forsoner for å forløse oss fra døden, som vi ikke var ansvarlige for, og også forløse oss fra ansvaret for våre egne synder på betingelse av at vi omvender oss og mottar evangeliet. Han har gjort dette i en storslått og uendelig skala, og etter samme prinsipp har han delegert myndighet til medlemmene av sin kirke til å handle for de døde som er hjelpeløse til å utføre de frelsende ordinanser for seg selv.¹⁷

Jeg tror noen ganger vi ser heller snevert på dette arbeidet for å frelse de døde. Det er en misoppfatning å tenke på dem vi gjør arbeid for i Herrens tempel, som døde. Vi skulle tenke på dem som levende, og de levende representerer dem ganske enkelt med hensyn til å motta de velsignelser som de skulle ha mottatt og ville ha mottatt i dette liv, dersom de hadde levd i en evangelieutdeling. Derfor regnes enhver død person som det blir utført arbeid for i templet, for å være levende på det tidspunkt ordinansen gis.¹⁸

Denne læren om frelse for de døde er et av de mest strålende prinsipper som noensinne er åpenbart til mennesket. Det er slik evangeliet skal tilbys alle mennesker. Den stadfester den kjensgjerning at Gud ikke gjør forskjell på folk [se Apostlenes gjerninger 10:34], at enhver sjel er dyrebar i hans øyne og at alle mennesker virkelig vil bli dømt etter sine gjerninger.

Jeg takker Herren for at han har gjengitt sitt evige evangelium til oss i vår tid. Jeg takker ham for beseglingsmyndigheten som ble gitt tilbake til jorden av profeten Elijah. Jeg takker ham for den evige familieenhet, for den anledning vi har til å bli beseglet i hans hellige templer, og for deretter å gjøre disse beseglende velsignelser tilgjengelige for våre forfedre som døde uten kunnskap om evangeliet.¹⁹

Slektshistorie og tempelarbeid for de døde er et kjærlighetsarbeid.

Det er mange gode, ydmyke sjeler som har frasagt seg livets bekvemmeligheter, og til tider nødvendigheter, for å kunne forberede opptegnelsene og utføre arbeidet for sine døde for at frelsens gave kan bringes til dem. Dette kjærlighetsarbeidet vil ikke være forgjeves, for alle som har arbeidet i denne gode sak, skal finne sin skatt og rikdom i det celestiale rike. Stor skal deres belønning være, ja, større enn dødelige mennesker er i stand til å forstå.²⁰

Det finnes ikke noe arbeid knyttet til evangeliet, som er av en mer uselvisk karakter enn arbeidet for våre døde i Herrens hus. De som arbeider for de døde, forventer ikke å få noen jordisk godtgjørelse eller belønning. Det er fremfor alt et kjærlighetsarbeid som vokser frem i menneskets hjerte gjennom trofast og konstant arbeid med disse frelsende ordinanser. Det er ingen finansiell avkastning, men det vil bli stor glede i himmelen sammen med disse sjelene som vi har hjulpet til sin frelse. Det er et arbeid som utvider menneskenes sjel, utvider deres syn på deres medmenneskers velferd og planter i deres hjerte kjærlighet til alle vår himmelske Faders barn. Det finnes ikke noe arbeid som kan sammenlignes med arbeidet for de døde i templet, når det gjelder å lære en mann å elske sin neste som seg selv. Jesus elsket verden så høyt at han var villig til å gi seg selv som et offer for synd for at verden kunne bli frelst. Vi har også det privilegium, om enn i liten grad, å vise vår store kjærlighet til ham og våre medmennesker ved å hjelpe dem til evangeliets velsignelser som de nå ikke kan få uten vår hjelp.²¹

Gjennom slektshistorie og tempelarbeid kompletterer vi familieorganisasjonen fra generasjon til generasjon.

Læren om frelse for de døde og tempelarbeid gir oss strålende utsikter til videreføring av familieforholdet. Gjennom den lærer vi at familiebåndene ikke skal brytes, at ektemenn og hustruer for evig vil ha krav på hverandre og på sine barn til den siste generasjon. Men for å motta disse privilegiene, må beseglingsordinansene i Guds tempel mottas. Alle kontrakter, forpliktelser og avtaler som er gjort av mennesker, vil ta slutt, men de forpliktelser og avtaler som er inngått i Herrens hus, hvis de trofast overholdes, vil vare evig [se L&p 132:7]. Denne læren gir oss et klarere begrep om Herrens hensikter for sine barn. Den viser hans rike og ubegrensede nåde og kjærlighet til alle dem som adlyder ham, selv de opprørske, for i sin godhet vil han gi store velsignelser også til dem.²²

Vi lærer i Jesu Kristi evangelium at familieorganisasjonen skal være, når det gjelder celestial opphøyelse, en som er komplett, en organisasjon som er forbundet fra far og mor og barn av én generasjon til far og mor og barn i neste generasjon, for slik å vokse og spre seg gjennom alle tider.²³

Prestedømmets beseglingsmyndighet “forener ektemenn og hustruer for evigheten når de inngår ekteskap i henhold til den evige plan”.

Det må være en sammenføyning av generasjonene fra Adam og til enden. Familier vil bli føyet sammen, foreldre til barn, barn til foreldre, ett slektsledd til et annet, inntil vi skal være sammenføyet til én stor og storslått familie med vår far Adam i spissen, hvor Herren satte ham. Vi kan altså ikke bli frelst og opphøyet i Guds rike, med mindre vi har et ønske om å gjøre dette arbeidet og utføre det så langt som det står i vår makt, på vegne av våre døde. Dette er en strålende lære, et av de store sannhetsprinsipper som ble åpenbart gjennom profeten Joseph Smith. Vi bør benytte oss av våre muligheter og vise oss verdige og akseptable i Herrens øyne, slik at vi kan motta denne opphøyelse, og der glede oss i Guds rike sammen med våre slektninger og venner i denne storslåtte gjenforening og samling av de hellige i Den førstefødtes kirke, som har holdt seg fri for og ubesmittet av verdens synder.

Herren velsigne oss og gi at vi må ha et ønske i vårt hjerte om å foredle vårt kall og tjene ham i trofasthet i alle disse ting. Det er min bønn.²⁴

Forslag til studium og undervisning

Spørsmål

Les president Smiths råd i “Fra Joseph Fielding Smiths liv” om “hva vi egentlig gjør” under en tempelinnvielse. Hva kan vi gjøre for å følge dette rådet?
Hvordan angår læresetningene i del 1 vår innsats for å hjelpe våre forfedre som er døde? Hvordan kan disse læresetningene anvendes på våre forhold til levende familiemedlemmer?
Mens du leser del 2, kan du se etter president Smiths forklaring på hvorfor beseglingsmyndigheten “redder jorden fra å bli lagt fullstendig øde ved Jesu Kristi komme”. Hva lærer dette oss om familiers plass i frelsesplanen?
På hvilke måter er tempelarbeid “sammenvevd med frelsesplanen”? (Se del 3.) Hvordan kan dette prinsippet påvirke våre følelser med hensyn til tempelarbeid?
President Smith sa at når vi gjør tempelarbeid for de døde, skulle vi tenke på disse menneskene som levende (se del 4). Hva betyr dette for deg? Hvordan kan denne forståelsen påvirke din tjeneste i templet?
Når du gjennomgår del 5, kan du se etter velsignelser som president Smith sa ville komme til dem som gjør slektshistorie. Hvordan har du opplevd at dette stemmer?
Studer del 6, og forestill deg opplevelsen av å glede deg sammen med dine forfedre i en “storslått gjenforening”. Tenk på hva du kan gjøre for å forberede deg og din familie for dette privilegiet.

Aktuelle skriftsteder

1 Korinterbrev 15:29; L&p 95:8; 97:15-16; 128:16-19

Hjelp til undervisningen

“Når én stiller et spørsmål, kan du vurdere å innby andre til å svare istedenfor å svare på det selv. Du kan for eksempel si: ‘Det er et interessant spørsmål. Hva mener dere andre?’ eller ‘Kan noen hjelpe meg med det spørsmålet?’” (Undervisning, intet større kall [1999], 64).