Kapittel 4

Vi skulle styrke og bevare familien

“Det er Herrens vilje at familieenheten skal styrkes og bevares.”

Fra Joseph Fielding Smiths liv

President Joseph Fielding Smith erklærte: “Familien er den viktigste organisasjonen både i tid og i evighet.”¹ Ingensteds lærte han dette tydeligere enn i sitt eget hjem, hvor han satte et eksempel som en kjærlig ektemann, far og bestefar. Til tross for sitt travle program som apostel, fant han alltid tid til familien, og “kompenserte for dagene fra hverandre ved øse en dobbel dose hengivenhet over dem når han var hjemme”.²

President Smiths andre hustru, Ethel, ble en gang spurt: “Vil du fortelle oss noe om mannen du kjenner?” Oppmerksom på at mange medlemmer av Kirken anså hennes mann som altfor streng, svarte hun:

“Dere har bedt meg fortelle dere om mannen jeg kjenner. Jeg har ofte tenkt at når han er borte, vil folk si: ‘Han er en svært god mann, oppriktig, ortodoks osv.’ De vil omtale ham slik offentligheten kjenner ham. Men den mannen de tenker på, er meget forskjellig fra mannen jeg kjenner. Den mannen jeg kjenner, er en snill, kjærlig ektemann og far. Hans største ambisjon i livet er å gjøre sin familie lykkelig, og han glemmer helt seg selv i sine anstrengelser for å gjøre dette. Han er den som bysser et gråtende barn i søvn, som forteller de yngste barna godnatt-historier, som aldri er for trett eller for opptatt til å sitte oppe til sent på kveld eller stå tidlig opp om morgenen for å hjelpe de eldste barna å løse vanskelige skoleoppgaver. Når det er sykdom, våker den mannen jeg kjenner ømt over den syke, og hjelper vedkommende. Det er sin far de roper på, for de føler at hans nærvær er et botemiddel for alt som er vondt. Det er hans hender som forbinder sår, hans armer som gir mot til den lidende, hans røst som irettesetter dem mildt når de feiler, inntil det blir en glede for dem å gjøre det som gjør ham glad…

Mannen jeg kjenner er uselvisk, klager ikke, er omtenksom, hensynsfull, medfølende og gjør alt som står i hans makt for å gjøre livet til den største glede for sine kjære. Det er mannen jeg kjenner.”³

President Smiths barn ga eksempler på hans innsats for å styrke og bevare sin familie og “gjøre livet til den største glede” for dem. I en biografi om Joseph Fielding Smith skrev medforfatterne Joseph Fielding Smith jr. og John J. Stewart følgende erindring: “Det var en gledens dag for ungguttene når de så pappa iføre seg et forkle og begynne på en solid ladning med paier. Fruktfyll var en av hans favoritter. Han laget sitt eget fruktfyll. Men han forsøkte seg også på andre typer paier: eple, kirsebær, fersken og gresskar. Pai-bakingen hans ble til et familieprosjekt når ungdommene ble sendt ut i alle retninger for å samle inn de nødvendige redskaper og ingredienser. Den velluktende, forlokkende aromaen av paier som ble stekt i den store ovnen, skapte en lykketime full av forventning. De ble nøye overvåket så de ikke kom ut hverken for tidlig eller for sent. I mellomtiden rørte Ethel sammen en ladning med hjemmelaget iskrem, og barna byttet på å sveive på iskrem-maskinen.”⁴

Douglas A. Smith sa at han og hans far hadde et “godt forhold”. Han ga eksempler på aktiviteter de likte å gjøre sammen: “Vi pleide å bokse en gang iblant, eller i det minste late som om vi bokset. Jeg hadde for stor respekt for ham til å slå ham, og han hadde for mye kjærlighet til meg til å slå meg… Det var mer eller mindre skyggeboksing. Vi pleide å spille sjakk, og jeg frydet meg når jeg klarte å slå ham. Nå ser jeg tilbake og føler at det kanskje var forhåndsbestemt.”⁵

Amelia Smith McConkie mintes: “Det var nesten morsomt å være syk, ettersom han ga oss svært spesiell oppmerksomhet… Han underholdt oss ved å spille god musikk på den gamle Edison-fonografen. Til vår glede kunne han danse til musikken eller marsjere rundt i rommet, og til og med prøve å synge… Han kom med nydelige store, søte appelsiner og satt på sengen og skrelte dem, og så ga han oss én båt av gangen. Han fortalte historier om sin barndom, eller hvordan hans far tok seg av ham når han var syk. Hvis det var på sin plass, ga han oss en velsignelse.”⁶ Amelia snakket også om farens metode for å disiplinere sine barn: “Hvis noen av oss måtte irettesettes for dårlig oppførsel, la han ganske enkelt hendene på skuldrene våre og så oss inn i øynene med et såret blikk og sa: ‘Jeg skulle ønske mine barn ville oppføre seg bra.’ Ingen form for ris eller annen straff kunne ha vært mer effektiv.”⁷

President Smiths kjærlighet og oppmerksomhet til sine barn, gjaldt senere også hans barnebarn. Hans barnebarn Hoyt W. Brewster jr. fortalte om en gang da han som misjonær i Nederland, fikk lov til å delta på innvielsen av London England tempel i 1958. Idet han og andre misjonærer kom inn i forsamlingsrommet, så bestefaren ham. Hoyt mintes senere: “Uten et øyeblikks nøling spratt han opp av stolen, strakte ut armene og ga tegn til at jeg skulle komme til ham. I det øyeblikket så jeg ikke Joseph Fielding Smith, president for De tolv apostlers råd… men en bestefar som så et av sine barnebarn som han hadde stor kjærlighet til. Jeg nølte ikke med å gå ut av rekken og skynde meg til forhøyningen der han omfavnet meg og kysset meg foran hele den høytidelige forsamlingen. Dette var for meg et av de helligste og mest minneverdige øyeblikk i mitt liv.”⁸

Joseph Fielding Smiths læresetninger

Familien er den viktigste organisasjonen både i tid og i evighet.

La meg minne om hvor viktig familieenheten er i vår himmelske Faders overordnede plan. Faktisk er Kirkens organisasjon egentlig til for å hjelpe familien og dens medlemmer å nå opphøyelse.

Enhet i familien og engasjement for evangeliet er så viktig at den onde har vendt mye av sin oppmerksomhet til å ødelegge familier i vårt samfunn. På alle kanter er det et angrep på familiens grunnleggende integritet som grunnlaget for alt som er godt og edelt i livet… Liberaliseringen av abortlover over hele verden tyder på manglende respekt for livets hellighet. Familier blir revet i stykker av økende bruk av illegale rusmidler og misbruk av lovlige medikamenter. Forakt for autoritet av flere og flere unge mennesker, begynner vanligvis med manglende respekt og ulydighet i hjemmene…

Når de onde krefter angriper den enkelte ved å gnage løs på hans familierøtter, blir det avgjørende for Kirkens foreldre å opprettholde og styrke familien. Det kan muligens finnes noen svært sterke personer som kan overleve uten støtte av en familie, men flere av oss trenger den kjærlighet, undervisning og aksept som kommer fra dem som virkelig bryr seg om andre.⁹

Det er visse gamle sannheter som vil være sannheter så lenge verden består, og som ingen utvikling kan endre. En av disse er at familien (organisasjonen som består av far, mor og barn) er grunnlaget for alt i Kirken. En annen er at synder mot et rent og sunt familieliv, er de som, mer enn noen andre, til slutt med sikkerhet aller tyngst vil ramme nasjonene der de finner sted…

Langt viktigere enn spørsmålet om folkets yrke eller rikdom, er spørsmålet om hvordan deres familieliv foregår. Alt annet er mindre viktig, så lenge det finnes gode hjem, og så lenge som de som utgjør disse hjemmene, gjør sin plikt overfor hverandre.¹⁰

“Evangeliet dreier seg om familien, det må etterleves i familien.”

Ingenting kan erstatte et godt hjem. Dette er kanskje ikke verdens oppfatning, men det er og bør være det i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Familien er byggestenen i Guds rike.¹¹

Familien er den viktigste organisasjonen både i tid og i evighet. …Det er Herrens vilje at familieenheten skal styrkes og bevares. Vi ber fedrene inntrengende om å innta sin rettmessige plass som husets overhode. Vi ber mødrene om å støtte og oppholde sin ektemann, samt være lys for sine barn.¹²

Evangeliet dreier seg om familien, det må etterleves i familien. Det er her vi får vår beste og viktigste opplæring når vi søker å skape evige familieenheter for oss selv etter mønster av Gud vår Faders familie.¹³

Herren innstiftet familien for å bestå for evig.

Ekteskap, har vi lært, er et evig prinsipp som ble foreskrevet før verdens grunnvoll ble lagt og innstiftet på denne jord før døden kom til den. Våre første foreldre ble befalt å bli mange og fylle jorden. Det følger naturlig at familieorganisasjonen også var ment å være evig. I planen som var utarbeidet for denne jord, ble lovene som regulerer den celestiale verden, grunnlaget. Guds store gjerning og herlighet er “å tilveiebringe mennesket udødelighet og evig liv”. [Moses 1:39.] Den eneste måten dette kan gjøres på er ved ekteskap og familie, og dette er faktisk den evige orden blant de opphøyde og har vært det i verdener uten tall.¹⁴

Planen som er gitt i evangeliet for å styre menneskene på jorden, er typisk for den lov som styrer Guds rike. Er det mulig å forestille seg en større kilde til sorg enn å stå igjen i den evige verden uten krav på far eller mor eller barn? Tanken på en nasjon uten familieenheten som sin grunnleggende enhet, hvor alle borgere er relativt fremmede for hverandre og hvor naturlig kjærlighet ikke finnes, der ingen familiebånd knytter gruppene sammen, er skremmende. En slik tilstand kan bare få ett utfall – anarki og oppløsning. Er det ikke rimelig å anta at det samme gjelder med hensyn til Guds rike? Hvis det ikke fantes noen familiebånd i dette riket, og alle menn og kvinner var “engler” uten naturlig slektskap, slik mange tror, kunne det være et lykkelig sted å være – en himmel?¹⁵

I Herrens tempel kommer et par for å bli beseglet eller gift for tid og all evighet. Barn født i inn i denne foreningen, vil være barn av denne faren og moren ikke bare i jordelivet, men i all evighet, og de blir medlemmer av Guds familie i himmelen og på jorden, slik Paulus sier [se Efeserne 3:14-15], og denne familieorden skulle aldri brytes…

…De barna som blir født til dem, har rett til å bli ledsaget av far og mor, og far og mor er forpliktet overfor sin evige Fader til å være trofaste mot hverandre og oppdra disse barna i lys og sannhet, så de i evigheten som kommer, kan være ett – en familie innenfor Guds store familie.¹⁶

Vi som siste-dagers-hellige, skulle huske at utenfor det celestiale rike er det ingen familieorganisasjon [etter døden]. Denne organisasjon er forbeholdt dem som er villige til å overholde enhver pakt og enhver forpliktelse som vi er kalt til å motta mens vi oppholder oss her i dette jordelivet.¹⁷

Guds rike vil være én stor familie. Vi kaller oss brødre og søstre. I sannhet blir vi Jesu Kristi medarvinger gjennom Jesu Kristi evangelium [se Romerne 8:16-17], sønner og døtre, og har rett til fylden av velsignelsene i hans rike hvis vi vil omvende oss og holde budene.¹⁸

Håpet om evig liv, herunder gjenforeningen av familiens medlemmer når oppstandelsen kommer, gir oss større kjærlighet og hengivenhet for hvert medlem av familien. Med dette håpet er ektemenn tilbøyelige til å elske sin hustru med en sterkere og helligere kjærlighet, og hustruer til å elske sin ektemann på samme måte. De varme følelsene og den omsorg som foreldre har for sine barn, blir sterkere, for barna blir knyttet til dem med bånd av kjærlighet og lykke som ikke kan brytes.¹⁹

Vi styrker og bevarer vår familie når vi tilbringer tid sammen, elsker hverandre og etterlever evangeliet sammen.

Den primære funksjonen til et siste-dagers-hellig hjem er å sikre at hvert medlem av familien arbeider for å skape det klima og de forutsetninger hvor alle kan vokse i retning av fullkommenhet. For foreldre krever dette et offer av tid og energi som går langt utover bare å dekke deres barns fysiske behov. For barn betyr dette å få bukt med den naturlige tendens til egoisme.

Bruker du like mye tid på å sikre utvikling og fremgang i din familie og ditt hjem som du gjør på å strebe etter sosial og yrkesmessig fremgang? Vier du din beste kreative energi til den viktigste enheten i samfunnet – familien? Eller er ditt forhold til familien bare en rutinemessig, ulønnsom del av livet? Foreldre og barn må være villige til å sette familieansvar først for å oppnå familiens opphøyelse.²⁰

“Kirkens organisasjonen er til for å hjelpe familien og dens medlemmer i å nå opphøyelse.”

Hjemmet… er det verksted hvor et menneskes karakter bygges, og måten det formes på avhenger av forholdet mellom foreldre og barn. Hjemmet kan ikke være det det skal være med mindre disse forholdene er av riktig karakter. Om de er det eller ikke, avhenger av både foreldre og barn, men aller mest av foreldrene. De må gjøre sitt beste.²¹

“Gå din vei og la meg være i fred, jeg har ikke tid,” sa en oppjaget, utålmodig mor til sin lille tre år gamle datter som prøvde å hjelpe med en husholdningsoppgave… Alle normale barn har et naturlig ønske om å hjelpe, og foreldre har ingen rett til å klage. Det kan ikke finnes noe slikt som slit og strev i husholdningen når alle hjelper til med oppgavene, og ved å utføre disse oppgavene sammen kommer det beste fellesskap en kan tenke seg.

Hvis jeg skulle foreslå én ting som jeg tror vi som foreldre mangler mest av, ville det være en velvillig forståelse av våre barn. Lev sammen med barna, følg deres veier… Vær kjent med alt barna er interessert i, ha det hyggelig sammen med dem.²²

Vi har prøvd å innprente i foreldre behovet for å gi barna mer oppmerksomhet, ha litt mer av evangeliets ånd i sitt hjem, litt mer samhold og litt mer tro, litt mer ansvar religiøst og åndelig fra fedrenes side, og også av mødrene, mer undervisning i evangeliet i hjemmet.²³

Til foreldre i Kirken sier vi: Elsk hverandre av hele deres hjerte. Hold moralloven og etterlev evangeliet. Oppdra deres barn i lys og sannhet, lær dem evangeliets frelsende sannheter, og gjør hjemmet til en himmel på jord, et sted hvor Herrens ånd kan oppholde seg, og hvor rettferdigheten kan settes i høysetet hos hvert familiemedlem.²⁴

Jeg ber om at vår himmelske Fader vil gi oss alle styrke til å oppfylle alle våre muligheter. Jeg nedkaller hans Ånd over Kirkens hjem, slik at kjærlighet og harmoni må finnes der. Måtte vår Fader bevare og opphøye våre familier.²⁵

Forslag til studium og undervisning

Spørsmål

Når du leser anekdotene i “Fra Joseph Fielding Smiths liv”, kan du overveie hvordan president Smiths eksempel kan være en rettesnor i livet ditt. Tenk på hvordan du selv kan forbedre deg for å styrke familieforhold.
Tenk på betydningen av familien som beskrevet i del 1. Hva gjør du for å styrke din familie mot verdens negative innflytelse?
President Smith talte om “håpet om evig liv, herunder gjenforeningen av familiens medlemmer når oppstandelsen kommer” (del 2). Hvordan påvirker dette håpet din omgang med familiemedlemmer?
I del 3 stiller president Smith tre spørsmål til selvransakelse. Tenk ut svar på disse spørsmålene. Når du leser denne delen, kan du vurdere endringer du kan gjøre i livet ditt som kan forbedre stemningen i hjemmet ditt.

Aktuelle skriftsteder

Ordspråkene 22:6; 1 Nephi 8:37; L&p 88:119; 93:40-50; se også “Familien – En erklæring til verden”

Hjelp til undervisningen

Be klassens medlemmer velge en del [av kapitlet] og lese den stille. Del dem så i grupper på to eller tre som velger samme del, og be dem snakke om det de har lært” (fra side vii i denne boken).