Kapittel 18

Lev ved hvert ord som utgår fra Guds munn

“Den høyeste form for tilbedelse er å holde budene, å følge i fotsporene til Guds Sønn, for alltid å gjøre det som er til behag for ham.”

Fra Joseph Fielding Smiths liv

“Jeg søker min frelse,” erklærte president Joseph Fielding Smith, “og jeg vet at jeg bare kan finne den ved lydighet til Herrens lover, ved å holde budene, ved å gjøre gode gjerninger og følge i fotsporene til vår fremste leder, Jesus, alles forbilde og overhode”.¹

I tillegg til å søke sin egen frelse, arbeidet president Smith flittig for å hjelpe andre å gjøre det samme. Eldste Francis M. Gibbons, som var sekretær for Det første presidentskap, sa at president Smith “så det som sin plikt å heve en advarselsrøst når folket begynte å drive bort fra veien som er staket ut av Skriftene. Han hadde ikke til hensikt å frasi seg denne plikten, uansett hva noen måtte si. At hans uttalelser i den retning gjorde ham upopulær i enkelte kretser, syntes ikke å ha hatt noen avskrekkende virkning på ham. Hans hensikt var ikke å bli populær eller berømt i folkets øyne. I stedet så han sin rolle som en vaktmann i tårnet hvis plikt det var å advare dem som befant seg nedenfor, som ikke kunne se faren som nærmet seg.”²

President Smith fortalte en gang om en opplevelse som illustrerte den forandring i hjertet som kan komme til en person som gir akt på denne advarselen:

“Jeg deltok på en stavskonferanse for mange år siden og talte om Visdomsordet… Da jeg gikk bakerst i bygningen [da konferansen var slutt], hadde nesten alle gått, men en mann rakte frem hånden og sa:

“‘Bror Smith, det er den første talen om Visdomsordet som jeg noensinne har likt.’

Jeg sa: ‘Har du ikke hørt en annen tale om Visdomsordet?’

Han sa: ‘Jo, men dette er den første jeg noensinne har likt.’

Jeg sa: ‘Hvordan kan det ha seg?’

Han sa: ‘Vel, du skjønner, jeg holder Visdomsordet nå.’”³

Joseph Fielding Smiths læresetninger

Gud styrer universet ved lov, og vi er underlagt denne loven.

Enhver skulle være klar over at siden Den allmektige styrer hele universet ved uforanderlig lov, må mennesket, som er det største av alle hans skaperverk, selv være underlagt en slik lov. Herren har uttalt denne sannheten fyndig og overbevisende i en åpenbaring til Kirken:

“Alle riker er gitt en lov,

og det er mange riker, for det finnes ikke rom hvor det ikke er noe rike, og det finnes ikke noe rike hvor det ikke er noe rom, enten et større eller et mindre rike.

Og hvert rike er gitt en lov, og til enhver lov er det også satt bestemte grenser og betingelser.

Alle skapninger som ikke retter seg etter disse betingelser, blir ikke rettferdiggjort.” (L&p 88:36-39.)

Denne sannheten er selvinnlysende. Dermed er det bare rimelig å forvente at Guds rike skal styres ved lov, og at alle som ønsker å komme inn dit, er underlagt loven. “Se, mitt hus er et ordens hus, sier Gud Herren, og ikke et forvirringens hus.” (L&p 132:8.)

Herren har gitt menneskene et knippe lover som vi kaller Jesu Kristi evangelium. På grunn av mangel på inspirasjon og åndelig veiledning, kan menneskene ha forskjellig syn på disse lovene og deres anvendelse, men det kan neppe være noen strid om det faktum at slike lover finnes og at alle som ønsker å komme inn i det riket, er underlagt dem.⁴

Vi har enhver sannhet, enhver læresetning, enhver lov og ethvert krav, enhver handling og ordinans som trengs for å frelse og opphøye oss i den høyeste himmel i den celestiale verden.⁵

Å holde budene er et uttrykk for vår kjærlighet til Herren.

Vårt ansvar i Kirken er å tilbe Herren i ånd og sannhet, og dette søker vi å gjøre av hele vårt hjerte og av hele vår sjel og av all vår forstand. Jesus sa: “Herren, din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.” (Matteus 4:10.)

Vi tror at tilbedelse er langt mer enn bønn og forkynnelse og evangeliets handlinger. Den høyeste form for tilbedelse er å holde budene, å følge i fotsporene til Guds Sønn, for alltid å gjøre det som er til behag for ham. Det er én ting å late som om man er opptatt av Herren, men noe helt annet å respektere og hedre hans vilje ved å følge det eksempel han har satt for oss… Jeg fryder meg over privilegiet det er å følge i hans fotspor. Jeg er takknemlig for det evige livs ord som jeg har mottatt i denne verden, noe jeg er veldig glad for å kunne si, og for håpet om evig liv som er mitt i den kommende verden hvis jeg er trofast og sannferdig til enden.⁶

“Dersom dere elsker meg, da holder dere mine bud” (Johannes 14:15).

Dette er loven for Kirkens medlemmer, med Frelserens ord: “Den som har mine bud og holder dem, han er den som elsker meg…” (Johannes 14:21.) Igjen sa Frelseren: “Dersom dere elsker meg, da holder dere mine bud.” (Johannes 14:15)…

Frelseren begikk aldri noen synd og hadde aldri dårlig samvittighet. Han behøvde ikke å omvende seg slik dere og jeg gjør, men på en måte som jeg ikke kan forstå, bar han byrden av mine og deres overtredelser… Han kom og ga seg selv som et offer for å betale gjelden for hver enkelt av oss som er villig til å omvende seg fra sine synder og vende tilbake til ham og holde hans bud. Tenk på det, om dere kan. Frelseren bar denne byrden på en eller annen måte som er utenfor vår fatteevne. Jeg vet det fordi jeg godtar hans ord. Han forteller oss om den pine han gjennomgikk, en pine som var så stor at han tryglet sin Far om at hvis det var mulig, måtte han slippe å drikke den bitre kalk og vike tilbake: “Men la ikke min vilje skje, bare din.” (Lukas 22:42.) Svaret han fikk fra sin Far var: “Du må drikke den.”

Kan jeg annet enn å elske ham? Jeg kan ikke. Elsker dere ham? Så hold hans bud.⁷

Hvis vi vender oss bort fra Herrens bud, kan vi ikke forvente å motta hans velsignelser.

Når vi vender oss bort fra budene som Herren har gitt oss til vår veiledning, da har vi ikke krav på hans velsignelser.⁸

Hva hjelper det oss å be til Herren hvis vi ikke har til hensikt å holde hans bud? Slike bønner er meningsløs etterligning og en fornærmelse mot nådens trone. Hvordan våger vi å forvente et positivt svar hvis det er tilfellet? “Søk Herren mens han er å finne, kall på ham den stund han er nær! Den ugudelige må forlate sin vei og den urettferdige sine tanker og omvende seg til Herren, så skal han forbarme seg over ham, og til vår Gud, for han vil gjerne forlate alt.” Dette sa Jesaja (Jesaja 55:6-7). Men er ikke Herren alltid nær når vi ber til ham? Så avgjort ikke! Han har sagt: “De var sene til å lytte til Herren sin Guds røst, derfor er Herren deres Gud sen til å lytte til deres bønner og til å svare dem på den dag de er i vanskeligheter. På den dag da alt var vel, aktet de mitt råd for intet, men når de kommer i vanskeligheter, søker de nødvendigvis meg” [L&p 101:7-8]. Hvis vi holder oss nær ham, vil han holde seg nær oss, og vi vil ikke bli forlatt, men hvis vi ikke kommer til ham, har vi intet løfte om at han vil svare oss i vårt opprør.⁹

Vi kan ikke be til Herren og si: “Lytt til vår sak, gi oss seier, gjør det vi vil at du skal gjøre, men ikke be oss om å gjøre det du vil at vi skal gjøre.”¹⁰

Det er nødvendig for oss å vandre i sannhetens fulle lys, ikke bare i en del av sannheten. Jeg har ikke anledning til å forkaste noen av evangeliets prinsipper og tro på andre, og så føle at jeg er berettiget til frelsens fulle velsignelser og opphøyelse i Guds rike. Hvis vi ønsker opphøyelse, hvis vi ønsker det sted som Herren har beredt for dem som er rettferdige og sanne, da må vi være villige til å vandre i Jesu Kristi evangeliums fulle lys og holde alle budene. Vi kan ikke si at noen av dem er små og ubetydelige, og derfor vil ikke Herren bry seg om vi bryter dem. Vi er befalt å leve ved hvert ord som går ut av Guds munn [se 5 Mosebok 8:3; L&p 98:11]. “Hvorfor kaller dere meg Herre, Herre,” sier han, “og gjør ikke det jeg sier?” [Se Lukas 6:46.]¹¹

Foreldre kan hjelpe sine barn å “vandre i sannhetens fulle lys”.

Når vi holder Herrens bud, er vi på veien til fullkommenhet.

Herren forventer at vi skal tro på ham, akseptere hans evige evangelium og leve i samsvar med hans betingelser. Det er ikke opp til oss å velge og adlyde de prinsipper i evangeliet som appellerer til oss, og glemme resten. Det er ikke vårt privilegium å bestemme at noen prinsipper ikke lenger gjelder våre sosiale og kulturelle forhold.

Herrens lover er evige, og vi har fylden av hans evige evangelium og er forpliktet til å tro alle hans lover og sannheter og vandre i overensstemmelse med dem. Det er ingenting som er viktigere for noen enn å holde Herrens bud. Han forventer at vi skal holde fast ved ethvert sant prinsipp, å sette først i vårt liv det som hører hans rike til, å streve fremover med standhaftighet i Kristus og tjene ham av all vår makt, sinn og styrke. La oss høre hva Skriftene selv sier om denne saken: “Frykt Gud og hold hans bud! Dette er noe som gjelder alle mennesker.” (Forkynneren 12:13.)¹²

Jeg tenker ofte, og det antar jeg at dere også gjør, på den store og praktfulle prekenen – den største som noen gang holdt, så vidt vi vet – som vi kaller Bergprekenen… Hvis vi bare vil lytte til disse læresetningene, kan vi komme tilbake i Gud Faderens og hans Sønn Jesu Kristi nærhet.

Jeg tenker ofte på det som egentlig er en oppsummering:

“Vær da fullkomne, likesom deres himmelske Far er fullkommen.” [Matteus 5:48.]

…Jeg tror Herren mente nøyaktig det han sa, at vi skulle være fullkomne, likesom vår himmelske Fader er fullkommen. Dette vil ikke skje plutselig, men linje på linje, bud på bud og eksempel på eksempel; og selv da vil det ikke skje så lenge vi lever i dette dødelige liv, for vi vil måtte gå over på den andre siden av graven før vi når frem til denne fullkommenhet og blir Gud lik.

Men det er her vi legger grunnvollen. Det er her i denne prøvestand vi blir undervist i de enkle sannheter i Jesu Kristi evangelium så vi kan forberede oss til denne fullkommenhet. Det er min plikt å være bedre i dag enn jeg var i går, og deres plikt å være bedre i dag enn dere var i går, og bedre i morgen enn dere var i dag. Hvorfor? Fordi vi er på den veien, hvis vi holder Herrens bud, er vi på veien til fullkommenhet, og det kan bare komme gjennom lydighet og et ønske i vårt hjerte om å overvinne verden…

…Hvis vi har en brist, hvis vi har en svakhet, er det denne vi skulle konsentrere oss om, med et ønske om å overvinne den, inntil vi mestrer og legger den under oss. Hvis en mann føler at det er vanskelig for ham å betale sin tiende, da er det dette han skulle gjøre, inntil han lærer å betale sin tiende. Hvis det er Visdomsordet, er det dette han skulle gjøre, inntil han lærer å elske dette budet.¹³

Når vi holder budene, trøster og velsigner og styrker Herren oss så vi kan bli menn og kvinner som er verdig opphøyelse.

For å behage [Herren], må vi ikke bare tilbe ham med takk og pris, men vise villig lydighet mot hans bud. Ved å gjøre det, er han bundet til å skjenke sine velsignelser, for det er dette prinsipp (lovlydighet) alle ting er betinget av [se L&p 130:20-21].¹⁴

Gud har gitt oss [bud] så vi kan komme nærmere ham, bygge opp vår tro og bli styrket. Han har aldri gitt oss noe bud som ikke var til velsignelse for oss. De er ikke gitt bare for å behage Herren, men for å gjøre oss til bedre menn og kvinner, verdige til frelse og opphøyelse i hans rike.¹⁵

Når vi går inn i templet, løfter vi hånden og inngår pakt om at vi vil tjene Herren og holde hans bud og holde oss selv ubesmittet av verden. Hvis vi forstår hva vi gjør, vil begavelsen være en beskyttelse for oss hele livet – en beskyttelse som en som ikke går i templet, ikke har.

Jeg har hørt min far si at i prøvelsens stund, i fristelsens stund, tenkte han på løftene, paktene som han inngikk i Herrens hus, og de ble en beskyttelse for ham… Disse seremoniene er delvis til for denne beskyttelsen. De frelser oss nå, og de opphøyer oss heretter, hvis vi vil overholde dem. Jeg vet at denne beskyttelsen er gitt, for jeg har også opplevd den, i likhet med tusenvis av andre som har husket sine forpliktelser.¹⁶

I templet inngår vi pakt om å “tjene Herren og holde hans bud og holde oss ubesmittet av verden”.

Herren vil gi oss gaver. Han vil stimulere vårt sinn. Han vil gi oss kunnskap som vil oppklare alle vanskeligheter og sette oss i harmoni med de bud han har gitt oss. Han vil gi oss en kunnskap som vil være så dypt forankret i vår sjel at den aldri kan bli revet ut, hvis vi bare vil søke etter lyset og sannheten og forståelsen som er lovet oss, og som vi kan motta om vi bare vil være sanne og trofaste mot enhver pakt og forpliktelse som henhører til Jesu Kristi evangelium.¹⁷

Det store løftet som er gitt til medlemmer av denne kirken som er villige til å innrette seg etter loven og holde budene fra Herren, er at de ikke bare skal motta en plass i Guds rike, men at de også skal være i Faderens og Sønnens nærhet, og det er ikke alt, for Herren har lovet at alt det han har, skal bli gitt dem [se L&p 84:33-39].¹⁸

Ved lydighet mot disse budene som fremsettes i Jesu Kristi evangelium, og ved å fortsette med det, skal vi motta udødelighet, herlighet og evig liv og bo i Gud Faderens og hans Sønn Jesu Kristi nærhet, hvor vi virkelig skal kjenne dem.¹⁹

Hvis vi vil vandre på dydens og hellighetens veier, vil Herren utøse sine velsignelser over oss i en grad vi aldri har trodd var mulig. Vi skal i sannhet være, som Peter sa det, “en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom.” (1 Peter 2:9.) Og vi vil være et folk til eiendom fordi vi ikke vil være som andre folk som ikke lever opp til disse normene…

Som Herrens tjenere, er vår hensikt å gå på den veien han har kartlagt for oss. Vi ikke bare ønsker å gjøre og si det som behager ham, men vi prøver å leve slik at vårt liv blir som hans.

Han satte selv det fullkomne eksempel for oss i alle ting og sa til oss: “Følg du meg.” Han spurte sine nephittiske disipler: “Hva slags menn burde dere være?” og deretter svarte han: “Sannelig sier jeg dere, likesom jeg er.” (3 Ne 27:27.)

Vi er engasjert i det største arbeid i verden. Dette prestedømme som vi har, er kraft og myndighet fra Herren selv, og han har lovet oss at hvis vi foredler våre kall og vandrer i lyset, likesom han er i lyset, skal vi ha heder og ære med ham for evig i hans Faders rike.

Med et slikt strålende håp foran oss, kan vi gjøre mindre enn å gi slipp på verdens ugudelige levemåte? Skal vi ikke sette først i vårt liv det som hører Guds rike til? Skal vi ikke forsøke å leve ved hvert ord som går ut av hans munn?²⁰

Jeg vitner om at Herren har talt i vår tid, at hans budskap gir håp og glede og frelse, og jeg lover dere at hvis dere vil vandre i lyset fra himmelen, være tro mot deres tillit og holde budene, vil dere ha fred og glede i dette liv og evig liv i den kommende verden.²¹

Hold alle budene. Vandre i lyset. Hold ut til enden. Vær tro mot enhver pakt og forpliktelse, og Herren vil velsigne dere utover deres villeste drømmer.²²

Forslag til studium og undervisning

Spørsmål

Gjennomgå beretningen på slutten av “Fra Joseph Fielding Smiths liv”. Hvorfor forandrer våre følelser med hensyn til evangeliet seg når vi gjør vårt beste for å holde budene?
Hva lærer du av skriftstedene som er sitert i del 1?
Hvordan er vår lydighet mot budene et uttrykk for kjærlighet til Jesus Kristus? Hvordan er det et uttrykk for takknemlighet for hans sonoffer? Hvordan er det et uttrykk for tilbedelse? (Se del 2.)
Overvei læresetningene i del 3. Hvorfor er det galt å forvente at Herren skal velsigne oss hvis vi ikke prøver å være lydige?
Hvordan er det nyttig for deg å vite at du ikke skulle forvente å bli fullkommen på en gang og ikke engang i dette liv? (Se del 4.) Tenk på hva du kan gjøre hver dag, med Herrens hjelp, for å holde deg “på den vei som fører til fullkommenhet”.
I del 5 nevner president Smith minst 10 måter Herren vil velsigne oss på hvis vi holder budene. Hvilke erfaringer kan du fortelle om hvor du har fått noen av disse velsignelsene?

Aktuelle skriftsteder

Matteus 4:4; 2 Nephi 31:19-20; Omni 1:26; L&p 11:20; 82:8-10; 93:1; 130:20-21; 138:1-4

Hjelp til undervisningen

“Be deltagerne fortelle hva de har lært under sitt personlige studium av kapitlet. Det kan være lurt å kontakte noen få deltagere i løpet av uken og be dem forberede seg på å fortelle hva de har lært” (fra side vii i denne boken).