Kapittel 2

Vår Frelser Jesus Kristus

“La alltid deres fremste tanke, nå og til alle tider, være at Jesus er Kristus, Sønn av den levende Gud som kom til verden for å gi sitt liv for at vi skulle få leve. Det er sannheten, og den er grunnleggende. Det er på denne sannhet vår tro bygger.”

Fra Joseph Fielding Smiths liv

Som apostel var president Joseph Fielding Smith tro mot sitt kall til å være et av de “spesielle vitner om Kristi navn i hele verden” (L&p 107:23). Han sa: “Jeg prøver å elske ham, vår Forløser, over alt annet. Det er min plikt. Jeg reiser frem og tilbake i dette landet som et av hans spesielle vitner. Jeg kunne ikke vært et spesielt vitne om Jesus Kristus hvis jeg ikke hadde den absolutte og sikre kunnskap om at han er Guds Sønn og verdens Forløser.”¹

Som far var president Smith like hengiven i sitt ansvar for å vitne om Frelseren. Den 18. juli 1948 sendte han et brev til sine sønner Douglas og Milton, som var på heltidsmisjon. Han skrev:

“Jeg sitter og reflekterer til tider, og i min lesning av Skriftene tenker jeg på vår Herres misjon, hva han gjorde for meg, og når disse følelsene kommer over meg, sier jeg til meg selv at jeg ikke kan være illojal mot ham. Han elsket meg med en fullkommen kjærlighet, slik han har gjort med alle mennesker, spesielt dem som tjener ham, og jeg må elske ham med all den kjærlighet jeg kan, selv om den er ufullkommen, noe den ikke skulle være. Den er vidunderlig. Jeg levde ikke på Frelserens tid. Han har ikke kommet til meg personlig. Jeg har ikke sett ham. Hans far og han har ikke følt det nødvendig å gi meg en så stor velsignelse som det. Men det er ikke nødvendig. Jeg har følt hans nærvær. Jeg vet at Den hellige ånd har opplyst mitt sinn og åpenbart ham for meg, så jeg elsker virkelig min Forløser, og jeg håper og føler at det er sant, mer enn alt annet i dette livet. Jeg ville ikke hatt det på noen annen måte. Jeg vil være tro mot ham Jeg vet at han døde for meg, for dere og alle mennesker så vi kan få leve igjen ved oppstandelsen. Jeg vet at han døde for at jeg kan bli tilgitt for mine tåpeligheter, mine synder, og bli renset fra dem. Hvor vidunderlig denne kjærligheten er. Hvordan kan jeg, vel vitende om dette, gjør noe annet enn å elske ham, min Forløser? Jeg vil at mine gutter på misjonsmarken skal føle det på samme måte. Jeg vil at mine barn og mine barnebarn skal føle det slik, og aldri komme bort fra sannhetens og rettferdighetens vei.²

En av president Smiths sønner fortalte:

“Som barn hørte vi ham ofte si: ‘Om bare menneskene i verden kunne forstå de prøvelser, trengsler og synder som Herren påtok seg for vår skyld.’ Hver gang han snakket om dette, fikk han tårer i øynene.

[En gang] jeg satt alene med min far på arbeidsrommet hans, la jeg merke til at han hadde vært i dyp meditasjon. Jeg nølte med å bryte stillheten, men til slutt begynte han å snakke. ‘Å, min sønn, jeg skulle ønske du kunne ha vært med meg forrige torsdag da jeg møtte mine brødre i templet. Om du bare kunne ha hørt dem vitne om sin kjærlighet til sin Herre og Frelser, Jesus Kristus! Og så bøyde han hodet og tårene rant nedover kinnene hans og falt ned på skjorten hans. Så, etter mange sekunder, uten så mye som å løfte hodet, men mens han beveget hodet frem og tilbake, sa han: ‘Å, hvor inderlig jeg elsker min Herre og Frelser Jesus Kristus!’”³

Joseph Fielding Smiths læresetninger

Jesus Kristus er Guds enbårne Sønn og verdens Frelser.

Jeg vil si, så tydelig og så ettertrykkelig som jeg kan, at vi tror på Kristus. Vi aksepterer ham uten forbehold som Guds Sønn og verdens Frelser.⁴

“Alt dreier seg om vår Herre Jesus Kristus, verdens Forløser.”

Vi vet at frelsen finnes i Kristus, at han var den førstefødte Sønn av den evige Fader, at han ble valgt og forutordinert i himmelens rådsforsamlinger til å utarbeide den altomfattende og evige forsoning, at han ble født inn i verden som Guds Sønn, og at han har bragt liv og udødelighet frem i lyset ved evangeliet.

Vi tror med fullkommen visshet at Kristus kom for å forløse menneskene fra den timelige og åndelige død som ble bragt inn i verden ved Adams fall, og at han påtok seg alle menneskers synder på betingelse av omvendelse…

Vi tror det er ved nåde vi blir frelst etter at vi har gjort alt vi kan [se 2 Nephi 25:23], og at alle mennesker må utarbeide sin frelse ved å bygge på Kristi forsonings grunnvoll, med frykt og beven for Herren [se Filipperne 2:12; Mormon 9:27].⁵

Forskjellen mellom vår Frelser og resten av oss er at vi har hatt fedre som var dødelige, og derfor er underlagt døden. Vår Frelser har ikke en dødelig far, og derfor var døden underlagt ham. Han hadde makt til å legge ned sitt liv og å ta det igjen [se Johannes 10:17-18], men vi har ikke makt til å legge ned vårt liv og å ta det igjen. Det er ved Jesu Kristi forsoning at vi mottar evig liv ved de dødes oppstandelse og lydighet mot evangeliets prinsipper.⁶

Han er virkelig den enbårne Sønn, og ved hans nåde og hans Faders nåde, har han forløst oss fra synd på betingelse av vår omvendelse. Vi vet at han har stått opp fra de døde, at han har steget opp i det høye, bortført fanger [se Salmene 68:18] og har blitt frelsens opphavsmann for alle som vil tro, som vil omvende seg fra sine synder og akseptere ham som verdens Forløser [se Hebreerne 5:9]. Siste-dagers-hellige har ingen grunn til å tvile på disse tingene.⁷

Selv om menneskene kan utforme planer, vedta teorier, innføre merkelige tradisjoner og samle og undervise i mange underlige læresetninger, er én læresetning grunnleggende, og fra den kan vi ikke vike: Alt dreier seg om vår Herre Jesus Kristus, verdens Forløser. Vi aksepterer ham som Faderens enbårne i kjødet, den eneste som har levd i kjødet som hadde en far som var udødelig. På grunn av sin fødselsrett og omstendighetene rundt hans komme til jorden, ble han menneskenes Forløser, og ved å utgyte sitt blod ga han oss det privilegium å kunne vende tilbake til vår Faders nærhet på betingelse av at vi omvender oss og aksepterer den store forløsningsplan som han har utarbeidet.⁸

Vi vitner om at Jesu Kristi evangelium er frelsesplanen, og at alle mennesker skal oppstå til udødelighet på grunn av vår Herres sonoffer, for å bli dømt av ham ifølge de gjerninger som er gjort i kjødet, og at de som tror og adlyder fylden av evangeliets lov, også skal løftes opp til evig liv i vår Faders rike.⁹

Vi blir sønner og døtre av Kristus ved hans forsoning og ved våre pakter om lydighet til ham.

Vår himmelske Fader er Jesu Kristi Far, både i ånden og i kjødet. Vår Frelser er den førstefødte i ånden, den enbårne i kjødet.¹⁰

Han [Jesus Kristus] er vår eldre bror, og ble hedret av Faderen med en fylde av makt og myndighet som medlem av Det store presidentskap som består av Faderen, Sønnen og Den hellige ånd.¹¹

Våre skrifter lærer oss at Jesus Kristus er både Faderen og Sønnen. Den enkle sannheten er at han er Guds Sønn ved fødsel, både i ånden og i kjødet. Han er Faderen på grunn av det arbeidet han har utført.¹²

Frelseren blir vår Far, i den forstand som dette begrepet er brukt i Skriftene, fordi han tilbyr oss liv, evig liv ved den forsoning han utførte for oss. I de vidunderlige instruksjonene som ble gitt av kong Benjamin, finner vi dette: “Og nå, på grunn av den pakt dere har inngått, skal dere kalles Kristi barn, hans sønner og hans døtre, for se, i dag har han født dere åndelig, for dere sier at deres hjerter er forandret gjennom tro på hans navn. Derfor er dere født av ham og er blitt hans sønner og hans døtre.” [Mosiah 5:7; se også vers 8-11.]

Vi blir altså barn, sønner og døtre av Jesus Kristus, gjennom våre pakter om lydighet til ham. På grunn av hans guddommelige myndighet og offer på korset, blir vi åndelig avlede sønner og døtre, og han er vår Far.¹³

I likhet med nephittene på kong Benjamins tid, har vi siste-dagers-hellige likeledes påtatt oss Kristi navn [se Mosiah 5:1-9; 6:1-2]. Hver uke under nadverden påtar vi oss hans navn, slik vi er befalt å gjøre, og lover å alltid minnes ham, og det var det nephittene sluttet pakt om å gjøre.¹⁴

Frelseren har åpenbart seg i denne evangelieutdeling, og hver av oss kan ha et varig vitnesbyrd om ham.

Vi aksepterer Jesus som verdens Forløser. Vi vet… at han har åpenbart seg i denne evangelieutdeling. Vi er ikke avhengige av vitnesbyrdene til… gamle storheter som levde på hans tid og samtalte med ham i hans virke, og som han viste seg for etter sin oppstandelse. Vi har vitner som har levd i vår egen tid, som har sett ham, som visste at han lever og har vitnet for oss og for verden om dette faktum. Vi vet at deres vitnesbyrd er sanne. Joseph Smith var ikke alene om å vitne om Jesu Kristi misjon i denne evangelieutdeling, for Herren oppreiste andre vitner som, sammen med profeten Joseph Smith, så Forløseren, fikk instruksjoner fra ham og så ham i himmelen, sittende ved Faderens høyre hånd, omgitt av hellige engler. De har gitt oss sitt vitnesbyrd som skal stå mot verden for å dømme alle dem som ikke gir akt på det.

Men som medlemmer av Kirken er vi heller ikke avhengige av vitnesbyrdene til Joseph Smith, Oliver Cowdery, Sidney Rigdon eller noen annen som nå er død, som i denne evangelieutdeling mottok fantastiske åpenbaringer og syner fra Herren som ga dem visshet om at Jesus lever og er verdens Forløser. Vi har vårt eget vitnesbyrd gitt gjennom Herrens ånd til alle som har levd i overensstemmelse med evangeliet. Hvis vi har vært i harmoni med sannheten etter å ha blitt døpt til forlatelse for våre synder og bekreftet ved håndspåleggelse for å motta Den hellige ånds gave, har Herren åpenbart for hver enkelt av oss at disse ting er sanne. Vi er ikke avhengige av noen andres vitnesbyrd for denne kunnskapen, for vi vet ved Ånden at Jesus er Kristus, verdens Forløser.¹⁵

Hvis det er én ting som bringer menneskets hjerte glede og fred og tilfredshet, i større grad enn noe annet som jeg vet om, er det det faste vitnesbyrd som jeg har, og som dere har, om at Jesus Kristus er Guds Sønn. Det er en sannhet som ikke kan endres. Mennesker kan angripe den, de kan gjøre narr av den, de kan erklære at han ikke er verdens Forløser, at hans misjon ikke var sann eller at dens hensikt, ved å utgyte hans blod, ikke var å gi alle mennesker syndenes forlatelse på betingelse av deres omvendelse. De kan nekte å tro på oppstandelsen fra de døde eller at Kristus selv kom frem, som Skriftene erklærer, etter at han hadde blitt drept av sine fiender. Men sannheten består uavhengig av dette. Han døde for verdens synder, han tilveiebragte forløsning fra døden, han gjorde det mulig for menneskene å omvende seg og få syndsforlatelse ved å tro på og akseptere evangeliets prinsipper og hans misjon. Disse sannhetene er grunnleggende og vil bestå. De kan ikke ødelegges uansett hva menneskene måtte si eller mene.¹⁶

La alltid deres fremste tanke, nå og til alle tider, være at Jesus er Kristus, Sønn av den levende Gud som kom til verden for å gi sitt liv for at vi skulle få leve. Det er sannheten, og den er grunnleggende. Det er på denne sannhet vår tro bygger.¹⁷

Vi skulle alle ha Jesu Kristi liv som vårt eksempel til etterfølgelse.

Det største eksempel som noensinne er satt for menneskene, var Guds Sønns eksempel. Hans liv var fullkomment. Han gjorde alle ting godt og var i stand til å si til alle mennesker: “Følg du meg,” [2 Nephi 31:10] og vi skulle alle følge hans eksempel.

Jeg skal gi dere en illustrasjon fra hans liv. Han lærte folket hvordan de skulle be, og så sa han: “Sannelig, sannelig sier jeg dere, dere må alltid våke og be så dere ikke blir fristet av djevelen og blir ført bort av ham som fanger. Og slik som jeg har bedt blant dere, skal dere også be i min kirke, blant mitt folk som omvender seg og blir døpt i mitt navn. Se, jeg er lyset, jeg har vist dere et eksempel… Derfor, løft deres lys opp så det kan skinne for verden. Se, jeg er det lys som dere skal løfte opp – det dere har sett meg gjøre…” [3 Nephi 18:15-16, 24.]

Kanskje hans mest fullkomne råd i denne forbindelse ble gitt til de nephittiske disiplene. “Hva slags menn burde dere være?” spurte han, og ga så dette svaret: “Sannelig sier jeg dere, likesom jeg er.” [3 Nephi 27:27.]¹⁸

Vi må tro på Kristus og følge hans eksempel. Vi må bli døpt slik han ble døpt. Vi må tilbe Faderen slik han gjorde. Vi må gjøre Faderens vilje slik han gjorde. Vi må søke å gjøre godt og være rettskafne slik han var. Han er vårt forbilde, den eneste vei til frelse.¹⁹

Når dere har et problem og må gjøre et valg, gjør det ved å spørre dere selv: “Hva ville Jesus gjort?” Gjør så det som han ville gjort.

Dere kan føle gleden over hans nærvær og motta hans inspirasjon til å veilede dere hver dag av deres liv hvis dere vil søke den og leve verdig til den. Jesu kjærlighet og hans hellige Ånds trøstende styrke kan være like virkelig for dere som de var for barna han bragte til seg da han levde på jorden.²⁰

De som følger hans eksempel, vil bli som ham og bli herliggjort sammen med ham i hans Faders rike, og motta ære, kraft og myndighet. Til noen nephittiske disipler som hadde fulgt ham av hele sitt hjerte, sa han: “…Dere skal være likesom jeg er, og jeg er likesom Faderen, og Faderen og jeg er ett.” [3 Nephi 28:10.]…

Jeg ber om at vi alle må gå i hans fotspor og holde hans bud, slik at vi kan bli som ham. Dette er mitt ønske. Jeg håper det er deres.²¹

Forslag til studium og undervisning

Spørsmål

Hvordan tror du president Smiths barn ble påvirket av hans vitnesbyrd og hans uttrykk for kjærlighet til Frelseren? (Se “Fra Joseph Fielding Smiths liv”.) Tenk over hva du kan gjøre for å øke din kjærlighet til Frelseren og bære vitnesbyrd om ham.
President Smith erklærte at “alt dreier seg om vår Herre Jesus Kristus, verdens Forløser” (del 1). På hvilke måter kan denne sannheten påvirke vårt eget liv? På hvilke måter kan det påvirke vårt hjem?
På hvilke måter hjelper læresetningene i del 2 deg å forstå ditt forhold til Frelseren? Hva betyr det for deg å påta deg Kristi navn?
President Smith advarte og sa at noen mennesker vil angripe og latterliggjøre sannheter om Jesus Kristus og hans forsoning (se del 3). Hvordan kan vi styrke vårt vitnesbyrd, slik at vi kan stå imot slike utfordringer? Hvordan kan foreldre hjelpe barn å styrke sitt vitnesbyrd?
Grunn på president Smiths råd om å spørre “Hva ville Jesus gjort?” (del 4). På hvilke måter kan vi følge Jesu Kristi eksempel? Hvordan kan vi påvirke andre når vi følger hans eksempel?

Aktuelle skriftsteder

Johannes 14:6; 1 Nephi 10:6; Mosiah 3:5-7; Helaman 5:12; 3 Nephi 11:3-7; L&p 34:1-3; 76:22-24; Joseph Smith – Historie 1:17

Hjelp til undervisningen

“[Unngå] fristelsen til å dekke for mye stoff… Vi underviser mennesker, ikke temaer. Og… hvert eneste leksjonsutkast jeg noensinne har sett, inneholder uunngåelig mer enn vi har mulighet til å dekke under den avsatte tiden” (Jeffrey R. Holland, “Undervisning og læring i Kirken,” Liahona, juni 2007, 56).